Farlig for demokratiet

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato:22.01.24

Foto:Motparten

Se lederarkiv

Se ukens TORBI

At bare ét firma kontrollerer nettlesere, søk, kart og annonsering er svært urovekkende. Mange kjente forskere og politikere advarer nå om konsekvensene av at et land som USA, som fra før har den rådende pengeenheten USD har fått en slik posisjon i vesten.

Verre enn kartell

I Norge kan to dagligvarekjeder få store bøter dersom de samarbeider om prisene, og ansvarlige kan bli straffet med fengsel i flere år. Dette gelder selvsagt også flyselskap, og andre tilbydere av viktige forbrukervarer. Et slik ulovlig samarbeide kalles kartellvirksomhet. Myndighetene passer på at slike uheldige forbrukerfiendtlige handlinger ikke skal ramme den norske befolkningen. Googles kontroll er verre.

Fri konkurranse

Når du ser på kartet uatbeidet av motparten, kan du se at mange forskjellige nettlesere kjempet om herredømmet over internett i 2012. Kartet viser hvordan Internet Explorer, Opera, Chrome, Firefox, Yandex, Maxthon og Baidou kjempet i et tilsynelatende fritt marked med fri konkurranse. I 2024 er bildet snudd fullstendig på hodet. Google bestemmer alt.

Farlig for demokratiet

I skrivende stund er det i praksis ikke lenger konkurranse i vesten. Det er i dag bare Russland og Kina som holder stand mot det amerikanske firmaet. Google har nærmest monopol både på søk og nettlesere. Men det som skremmer forskerne mest av alt er at Google også fester grepet på en rekke andre områder, og dermed rokker ved grunnvollene til det man kaller demokrati.

Antitrust

EU-kommissær for konkurranse, Margrethe Vestager, er kjent for å være involvert i antitrustsaker mot store teknologiselskaper, inkludert Google, har uttrykt bekymring for Googles dominans innen online-søk og annonsering. Hun har arbeidet for å håndheve konkurranselovgivning og er langt fra å være alene om bekymringene.

Personvern

Forfatter og professor Shoshana Zuboff er kjent for sitt arbeid med å utforske utfordringene knyttet til overvåkingskapitalisme. I boken "The Age of Surveillance Capitalism" uttrykker hun bekymring for hvordan Google samler inn og bruker store mengder personlige data uten effektivt samtykke fra brukerne. Bekymringslisten fra politikere og forskere er lang som et vondt år. De ramser opp en rekke punkter som alle er av vital betydning for et velfungerende demokrati.

Algoritmer til besvær

Politikere er bekymret for Googles dominerende stilling. Dette har ført til høringer og diskusjoner om behovet for ytterligere regulering og tilsyn. De får bred støtte av mange frie nettsteder og innholdsleverandører som er bekymret for Google's innflytelse over søketrafikk og tilgang til publikum. Endringer i Google-algoritmer kan ha negative konsekvenser for nettsteder som er avhengige av organiske søkeresultater for å nå sitt publikum.

Misbruk av data

Personvernadvokater og -aktivister peker på at Google samler store mengder data om brukernes atferd online, og dette har ført til bekymringer knyttet til personvern. Google's innsamling og bruk av personlig informasjonbør reguleres for å beskytte forbrukernes privatliv og forhindre misbruk av data.

Konkurransevridning

Teknologiselskaper som norske Opera er redd for at et firma med så mye makt misbruker sin markedsposisjon for å undertrykke konkurranse og skape ulike former for konkurransevridning. De får støtte av både regulatorer og antitrust-myndigheter som vil se nærmere på Google for mulig misbruk av markedsposisjon og antitrustbrudd.

Kritiske forskere

I følge vestlig media produserer Putin, hans hoff i Kreml og trollfabrikkene latterlige løgner. Alt som serveres er bare tøv og tull. Vestlig media fokuserer ofte på at det bare er én kanal som serverer all djevelskapen. I følge forskerne er dette feil. I Russland bruker folk fortsatt Google Chrome, og det er umulig for myndighetene å blokkere alle sider som er kritiske til Russland.

Se lederarkiv

Se lederarkiv

Lyser rødt

Fordi mye av den vestlige kritikken mot russisk og kinesisk media og sensur er riktig, mener mange forskere at kritikken nå slår tilbake på vesten selv, som tillater at akkurat det samme skjer her, - at én enslig aktør har en slik makt som Google. Både innad i EU og i mange forskningsmiljøer lyser varsellampene rødt. De spør seg om det kan være sunt at ét firma har så mye makt?

Maxthon

I Kina er det for eksempel flere nettlesere som deler på makten. 360, UC, QQ og Baidu er noen av de mest populære. Også leseren Maxthon er populær med over 200 millioner brukere. Russland har også mange nettlesere og søkeverktøy. Fortsatt har ikke Russland forbudt Google Chrome, som er en viktig nettleser i landet, selv om russernes egenutviklede Yandex troner på toppen.

Avansert leser

Den kinesisk utviklede Maxthon er en moderne nettleser med tabs, musekontroll og søppelbøtte. Maxthon har innebygd RSS-leser, kan huske brukernavn og passord på nettsider for deg, og den får automatiske oppdateringer som holder den sikkerhetsmessig oppdatert. Den kan også tilpasses ved hjelp av plugins og skins. Du kan også lagre bilder eller gi en URL et alias, så du senere kan skrive aliaset i adressefeltet, og bli dirigert til URL-en.

Norsk hodepine

I vesten er firmaer som som norske Opera Software i realiteten sjanseløse. Det er ikke fordi de er dårlige. Nettleseren Opera virker på plattformer som Windows, macOS, Linux, Android og iOS. Den er rask, sikker og har en rekke innebygde funksjoner som annonseblokkering, gratis VPN-tjeneste, og en integrert nyhetstjeneste. Opera har vært en pioner innen utvikling av flere nettleserfunksjoner og innovasjoner. Likevel blir et så bra produkt overkjørt av giganten Google.

Stor kunnskap

Som mange i vesten peker på kan myndighetene via internett tilbyderne i Kina og Russland blokkere en rekke url-er som myndighetene mener ikke er passende. Men en slik sensur er nesten umulig å vedlikeholde. Da måtte man ansatt millioner av mennesker for å gå gjennom alle nettsider. Det er det ingen land i verden som har kapasitet til. Russiske og kinesiske mennesker vet derfor langt mer enn folk i vesten tror.

Slapp sensur

Under den kalde krigen hadde man bare noen radiostasjoner utenfor Sovjetunionen som sendte vestlig propaganda. Likevel spredte informasjonen seg som ild i tørt gress fra munn til munn. I dag er ikke dette nødvendig. Det er millarder av sider på internett som sensurmyndighetene ikke har oversikt over. Kinesiske og russiske myndigheter klarer ikke en gang å sensurere en brøkdel av dette.

Vestlig propaganda?

I følge vestlig media vet ikke folk i Kina eller Russland hva som skjer i andre land. De vet ikke hva som skjer på Taiwan eller i Ukraina. Mange forskere peker nå på at dette er feil. Russere og kinesere vet godt hva vestlig medier skriver. Det er bare å spøre en russisk eller kinesisk turist. Mange forskere mener derfor at påstandene i vestlig media er - propaganda.

Yandex

"Å google" har blitt et begrep i vesten og barn ned i barnehagealder sier at man googler dersom man søker etter noe på nett, selv om man faktisk benytter en annen søkemaskin som for eksempel en indisk, norsk, russisk eller kinesisk. Det mest brukte og populære søkeverktøyet i Russland er Yandex. Kun noen få land i vesten tar grep for å bevare egen integritet. Frankrike dubber for eksempel filmer, ikke fordi franskmenn er dumme, men fordi at de ikke vil offer for en total amerikanisering.

Stolte av seg selv

Ser man på kartet er det bare Russland og Kina som står imot en massiv maskin fra USA. Der vestlige og norske selskap som Opera har måttet bite i gresset, finnes det flere russiske og kinesiske byer med teknologimiljøer, der firmaer som vil lage en søkemotor, eller en nettleser, har større sjanse til suksess enn et europeisk firma som arbeider med akkurat det samme i Europa. Det er et paradoks at man i vesten til de grader har underkastet seg et mektig propagandaapparat, når det er akkurat det man kritiserer Kina og Russland for.

Se lederarkiv