IOC hevder nøytralitet

Foto: Førstesidehenvisning:Bundesarchiv, Bild 183-R96374/Wiki:Nick:own/motparten

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato: 30.07.24

Vi tror at det er mange mennesker der ute i den store verden som mener akkurat det samme som oss. At man ikke skal blande sport og politikk. Fra offisielt hold påstår både den norske regjeringen og IOC at de ikke blander sport og politikk. Men er dette sant? IOC peker på at regjeringen i Russland blander sport og politikk. Det har de sikkert rett i, men det forsvarer ikke at de gjør det samme selv.

Jesse Owens

Da fargede Jesse Owens deltok i OL i Berlin var han klemt mellom egen rasistisk regjering og Adolf Hitler. Til tross for sine utrolige prestasjoner ble han ikke mottatt som en helt i USA. Han fikk ikke en gang et telegram av president Roosevelt. I OL i Berlin svarte med Owens med fire gullmedaljer. Owens ble stevnets store stjerne, men viktigere enn alle medaljene var den voldsomme signaleffekten at han var svart og kappet sammen med Hitlers ariske hvite menn.

Hitler vinket

Jesse Owens uttalte etter OL at til og med Hitler hadde vinket til ham: “Hitler didn’t snub me—it was Roosevelt who snubbed me. The president didn’t even send me a telegram.” Til tross for at det var et krav fra mange at helten fra Berlin skulle inviteres til Det Hvite Hus sa presidenten nei. Roosevelt synes det var viktigere å ikke fornærme rasistiske velgere.

“Hitler didn’t snub me—it was Roosevelt who snubbed me. The president didn’t even send me a telegram.”

Fikk aldri oppreisning

President Franklin D. Roosevelt viste heller aldri noen respekt for de atten andre afroamerikanske deltakerne i OL i Berlin. Til tross for Jesse Owens fire gullmedaljer og uslåelige rekorder ventet både Owen og de andre forgjeves på respekt fra sitt eget land. Det kan vel knapt kalles et plaster på såret at Barrack Obama inviterte slektningene til fest i 2016.

Over politikken

Owen viste at idretten er samlende og et symbol på fred og vennskap. Til tross for de klanderverdige handlingene til USA og vertsnasjonen Tyskland, - viste Owen at idretten hever seg over politikken. Det er lite sannsynlig at Putin eller Zelensky ville satt pris på at ukrainere og russere ga hverandre klemmer i Paris. Det er nettopp derfor alle burde få delta. I OL skal alle være like, uansett hva slags myndigheter som bestemmer i landet de kommer fra.

Himmler mislyktes

Tyske atleter var pålagt å bruke den nazistiske hilsen, kjent som Hitler-hilsen, under åpningsseremonien, men til tross for dette lykkes det ikke propaganda apparatet, med Heinrich Himmler i spissen, å utnytte en eneste tysk utøver som enkeltperson i nevneverdig grad. Dette til tross for at sportsleder for Tyskland, Hans von Tschammer und Osten, var en prominent nazist. Som Reichssportführer spilte han en nøkkelrolle i å organisere OL. Likevel fremstod de tyske enkeltutøverne rettferdige, og taklet seier og nederlag på en verdig måte, også reaksjoner overfor utøvere som Jesse Owens. Det ville sikkert ukrainske og russiske utøvere også klart.

Den olympiske sti

I dag står det klart for alle at det ville vært feil å utestenge tyske, amerikanske, eller sovjetiske utøvere fra OL i Berlin, fordi det aldri er idrettsfolkets skyld at politikerne krangler og gjør dumme ting. Hvorfor er det da så vanskelig å forstå dette i dag? Hvem er det som har så sterk innflytelse på IOC at man har valgt å gå vekk fra gamle gode prinsipper? Hvorfor har man tråkket vekk fra den olympiske sti? Nå er det viktigere enn aldri før å vise verden at fredelig kappestrid er mulig. Ikke på grunn av politikere og statsledere, men til tross for dem.

Politisert OL

Det er liten tvil om at Hitler forsøkte å politisere OL. Det vil sikkert Russland også, om enn ikke i slik grad Hitler gjorde det. Dagens IOC gjør det dessverre verre enn Hitler. De utestenger utøvere fra et land med 11 tidssoner. Dagens olympiske komite skyter seg selv i foten når de utestenger hundrevis av uskyldige utøvere fra verdens største land. IOC har ikke tatt inn over seg at utøverne i seg selv er et symbol på fred. Det er regjeringer, politikere og organisasjoner som lager krig, begår drap og overgrep. Derfor virker det hult når man leser følgende på IOC sine hjemmesider:

“Den internasjonale olympiske komité (IOC) bekrefter sin sterke posisjon mot politisering av sport. Denne stillingen er et grunnleggende prinsipp i det olympiske charteret, som sier:”

«I erkjennelse av at idretten foregår innenfor samfunnets rammer, skal idrettsorganisasjoner innenfor den olympiske bevegelsen anvende politisk nøytralitet."

Det olympiske charteret sier også:

“ IOCs rolle er: (...) å motsette seg ethvert politisk misbruk av sport og idrettsutøvere.”

Politisk innlegg

IOC peker på en rekke FN-resolusjoner, og viser til FNs anerkjnnelse av "de grunnleggende prinsippene i det olympiske charteret" Med henvisningen til FNs resolusjon går IOC til verks med en rekke politiske setninger og avsnitt, til tross for at det er akkurat dette de hevder å ikke gjøre. Det er utrolig at IOC ikke selv ser at de bidrar til å politisere OL ved å polemisere rundt verdensbegivenhetene. Det er ikke IOC sin jobb å løse problemer med rasisme, LBTQ problematikk, krig, kvinnediskriminering, fattigdom, fagforeninger og alt annet som hører politikkens verden til.

Sint på russisk arrangement

IOC bruker mye spalteplass på at Russland forsøker å avholde egne idrettsarrangement fordi de blir nektet deltagelse i OL. IOC skriver "at den russiske regjeringen har opprettet og finansiert "International Friendship Association" (IFA), for å være vertskap for de russiske "Friendship Games". IOC har helt sikkert rett i det de sier, men det burde være politikere som angriper det russiske arrangementet, ikke IOC, hvis de da mener alvor om ikke å blande sport og politikk.

Lang politisk tale

"Nøytrale" IOC er så opptatt av å krangle at de helt glemmer at det da blir et politisk innlegg. IOC henger seg opp i at "den russiske regjeringen har henvendt seg til regjeringer over hele verden for å invitere dem til sitt idrettsarrangement. Dette mener IOC er et brudd på det olympiske charteret og et brudd på de ulike FN-resolusjonene på samme tid. Det er ikke nok for nøytrale IOC å nekte Russland å være med. IOC vil også nekte Russland å arrangere egne arrangement.

Kranglete

Det er påfallende hvor mye plass Russlands egne avlyste leker får plass på "nøytral-siden" til IOC. Èn ting er å nekte folk å delta, men å insistere på at man ikke skal konkurrere i eget land virker noe påtatt. IOC trekker inn World Anti-Doping Agency (WADA) som etter sigende skal være bekymret for at arrangementet i Russland ikke er "beskyttet" av World Anti-Doping Code. Det insinueres at det kan gå på helsa løs der borte i Russland.

Kynisk sportsarrangement

I stedet for å tie de russiske lekene i hjel, og heller konsentrere seg om egne leker, bruker IOC flere avsnitt på å overbevise leserne om at det russiske sportsarrangementet er et "kynisk forsøk fra den russiske føderasjonen på å politisere sporten". Derfor gjentar IOC igjen påstanden om sin egen nøytralitet.

"IOCs idretts-utøverkommisjon, som representerer alle verdens olympiske idrettsutøvere, er imot å bruke idrettsutøvere til politisk propaganda."

Ikke alle

Det er liten grunn til å tro at tre hundre utestengte russiske utøverne føler at IOC representerer dem. Tvert imot er det sannsynlig å tro at de føler IOC har utestengt dem av politiske årsaker. Det er også svært sannsynlig at utøverne selv ikke er veldig engasjert i politikk, fordi det er en heldags jobb å nå verdenstoppen i de fleste idretter. Rapporter viser at de fleste idrettsutøvere ikke er aktive politisk, selv om også disse må ha lov til å ha egne meninger.

Ydmyker utøverne

Fordi IOC erkjenner at et overveldende flertall idrettsutøvere globalt vil tillate russiske idrettsutøvere å delta, har IOC i snudd i spørsmålet om utestengelse. IOC følte seg tvunget til å lage et alternativ. Dessverre for idrettsutøverne ble det et dårlig alternativ. Til og med de få som deltar føler at opplegget til IOC er svært ydmykende. Deres medaljer synes ikke på medaljeoversikten, og under medaljeseremonien spilles en grusom hybridsang som som IOC har laget for å gjøre ydmykelsen komplett.

Propagandaredskap

Man kan spørre seg om hvilken verdi det ligger i å ydmyke idrettsutøvere som opplagt ikke er skyld i regjeringens handlinger? Kommisjonen skylder på risikoen for at idrettsutøvere blir utnyttet av sin regjering er årsaken. IOC er redd for at utøverne blir en del av en politisk propagandakampanje. Men idrettsfolk driver sjelden politikk og propaganda. Selv ikke ufrivillig. Er det sannsynligvis at tre hundre russiske idrettsutøvere ville frontet krigen i Ukraina?

Fransk propaganda

Man har unntak, som når fotballspilleren Mbappe under EM i fotball gjentagende ganger gikk ut og advarte velgerne mot å stemme på høyresiden. Det er svært lite sannsynlig at noen russiske utøvere ville brukt tid på å fronte krigen i Ukraina. Like lite som at Jesse Owens skulle frontet amerikansk rasisme eller at tyske utøvere skulle frontet nazismen. For Sovjetunionen var det for eksempel et mye større problem at utøverne hoppet av til vesten enn at de frontet sovjetisk polititkk.

Ikke grunnlag

Dersom man studerer historien har IOC liten grunn til å frykte russisk deltakelse. Dersom russiske utøvere hadde fått delta i Paris er det langt større sannsynlighet for at russiske og ukrainske utøvere ville gitt hverandre en god klem. Et slikt scenario ville nok ikke falt i god jord verken i Kyiv, Moskva, Oslo eller Washington. Alle de respektive regjeringer ville ergret seg grønne over utøvere som behandlet hverandre med respekt.

Ikke nøytrale

"Nøytral-nettsiden" til IOC har nærmest ingen ende når det gjelder politiske uttalelser. IOC peker på at den russiske regjeringen viser total mangel på respekt for integriteten til konkurransen. Internettsiden er i overmåte politisk og kranglete. Hva ville man sagt om den olympiske komite under OL i Berlin i 1936 begynte å kritisere USA for rasisme? Eller Hitler for trakassering av jøder for den saks skyld? Kanskje verden ikke ville fått oppleve Jesse Owen? Det ville vært et hardt slag for både antirasisme og fred.

Gjentagelser

"Nøytral-nettsiden" til IOC synes tydeligvis ikke leserne har fått nok. Derfor gjentar de alle beskyldningene, og den russiske regjeringen nevnes om igjen spesifikt, selv om ikke en eneste utøver er medlem av regjeringen, og sannsynligvis ikke engang er medlem av et politisk parti.

Motparten er stor

Det er et tankekors at et overveldende flertall av internasjonale idrettsutøvere mener det stikk motsatte av IOC. Idrettsfolk vil at Russland skal få delta fordi idrettsfolk mener man ikke skal blande politikk inn i idretten. Jesse Owens ville nok ikke vært imponert over den olympiske komite anno 2024. Til tross for egen rasistisk regjering i USA og en jødefiendtlig nazi-arrangør deltok Owen i Berlin i 1936. Mot alle odds vant han både folks hjerter og slo et slag for antirasisme og dårlig behandling av minoritetsgrupper.

Idretten kan vise vei

I likhet med de russiske idrettsutøverne var heller ikke Owen et politisk menneske, men hans deltagelse viste hele verden at til tross for at regjeringer gjør grusomme ting, så kan idretten vise veien til fred og antirasisme. Hans blotte nærvær, og at han ga tyske utøvere en god klem etter løpet, ble sterk kost for Hitler, som likevel tok seg sammen og vinket til Owen.

Skille mellom utøvere og myndigheter

Under Berlin OL kom det klart fram at de tyske utøverne ikke var nazister selv om lederen deres var det. Det sto like tydelig for folk at Jesse Owen ikke var rasist selv om lederen for landet han representerte var det. Berlin OL er et glimrende eksempel på hvorfor IOC er på ville veier når de utestenger store grupper idrettsutøvere.

Idretten kan vise vei

I en verden der det i uoverskuelig framtid vil være konflikter er det viktig at man ikke bruker de olympiske leker som et politisk redskap som boikotter alle tenkelige ting. Man må tåle at kineserne har et kommunistisk styresett, at Saudi Arabia ikke lar kvinnfolk kjøre bil, eller at jenter blir omskåret i Afrika. Hvis man vil slike ting til livs er fredelig og rettferdig kappestrid en perfekt arena å vise hvor feil myndigheter kan ta. På idrettsbanen er utøverne beskyttet, og kan opptre som likemenn og kvinner.

Rettferdig kappestrid

Den internasjonale olympiske komite må lære seg å se gjennom fingrene på kriger også, enten det er amerikanere i Vietnam eller russere i Afghanistan. Uutøvere fra alle land har like rettigheter under rettferdig kappestrid på idrettsbanen. Man benytter klokker og andre rettferdige måleverktøy som bestemmer hvem som var rasket eler hoppet høyest.

Likt for alle

Poenget med OL er at reglene er like for alle på banen. Det er jobben til den olympiske komite å passe på at arrangementet er rettferdig. At dommerne ikke er partiske. Inne på OL området skal arabiske kvinner få lov til å kjøre bil. Vietnamesere få spise ved samme bord som amerikanere, og russere og ukrainere får pent se å holde fred både i kantinen og på banen, så lenge de er under oppsyn av den olympiske ånd.

God klem

Å se ukrainske idrettsutøvere gi russiske deltakere en god klem etter en konkurranse i OL ville helt sikkert fått mange politikere og IOC-topper til å sette maten i vrangstrupen. Det hadde nok også blitt for sterk kost for både Putin og Jens Stoltenberg. Hva slags signal hadde dette gitt? Hva ville det fortalt verden? I alle fall ikke noe som hadde passet for den nøytrale olympiske komite.