Vil ikke utføre mafia-jobb

Foto: Finanstilsynet/motparten

Tekst: Johan Olav Enerstvedt

SE KARIKATUR TORBI

Alle har sett skurkefilmer der fattige folk blir banket opp og drept av gangstere som krever ublu renter i forbindelse med smålån. Utilslørt rå skurke-gebyrer tårner seg opp, med avdrag det ikke er mulig å betale, - med de inntektene offeret har.

Venter på "helt"

Ofrene har ofte ikke forstått konsekvensene av sine handlinger og blir derfor slaver for gangsterne, noe de er helt til det kommer en "helt" og rydder opp. I rettferdige Norge kunne man kanskje tenkt seg at staten var denne helten, men det er motsatt. Det er staten som har laget reglene, og Norge er verst i klassen i Norden.

Kynisk

De skandinaviske landene pluss Island og Finland, som utgør Norden, - har alle lagt seg på omtrent det samme nivået når det gjelder mindre beløp som går til inkasso. Bare Norge skiller seg ut med ti ganger så høyre omlostninger for de svakeste i samfunnet. Mange spør seg hvor denne kyniske råskap stammer fra, og hvorfor Norge er verst i Norden.

Mafia-metoder

Staten har laget regler som gjør at inkassobyråer kan belaste småbarnsforeldre og andre utsatte grupper med drakoniske gebyrer, før staten selv overtar stafettpinnen, og setter inn dødsstøtet, i form av trekk i trygd og lønn, - eller i verste fall utkastelse fra kommunal leilighet og tvangssalg av bolig.

God inkassoskikk

Finanstilsynet fører tilsyn med inkassovirksomhet som drives av foretak med tillatelse til å inndrive forfalte pengekrav for andre. Inkassoforetakenes saksbehandlingsrutiner skal være i samsvar med inkassolovgivningen og det staten kaller for god inkassoskikk. Problemet er at både namsmannen og politiet innser at de er pålagt å bruke urettferdige mafia-metoder.

Rike betaler minst

Mange vil si at folk må gjøre opp for seg og at reglene er like for alle. Derfor er det rettferdig. Men reglene er ikke like for alle. Det er det bare gebyrene som er. Desto høyre kravet er, desto mindre prosent utgjør gebyret. De rike betaler minst i forhold til skyldig beløp.

Svake betaler mest

De som slipper lettest unna er de som har misligholdt boliglån. Nest best ut kommer de med kredittkortgjeld. På tredjeplass finner vi de med forbrukslån, og aller nederst finner vi de svakeste i samfunnet. Blant de som må betale mafia-lignende renter og omkostninger, finner vi aleneforeldre, arbeidsledige, sosialklienter, rusmisbrukere og folk med psykiske problemer.

1000 blir 1200 - Boliglån

Tall fra Finanstilsynet viser at folk som misligholder boligjeld slipper unna med omlag tyve prosent prosents økning av hovedstol. I Norge var tallene for hovedstol relatert til misligholdelse av boliglån på 7.7 milliarder kroner, og på 9,5 inkludert inkassosalærer og omkostninger. For denne gruppen blir tusen kroner til et tusen to hundre kroner.

1000 blir 2000 - Kredittkort

Folk som misligholder kredikortgjeld må i snitt ut med det dobbelte av skyldig beløp. Totalen for Norge viser at 9 milliarder må betales med 21 milliarder kroner, etter at inkassobyråer og staten har fått sitt

1000 blir 3000 - Forbrukslån

De med forbrukslån og usikret kreditt slipper også relativ billig unna, sammenlignet med alenemødre og sosialklienter. Her viser tall at en hovedstol på 14 milliarder har økt til 40 milliarder med salærer og omkostninger. Det er tre-gangern. For denne gruppen blir tusen kroner omdannet til tre tusen kroner gjeld.

1000 blir 100 0000 - Ikke betalt fastlegen

For de aller svakeste i samfunnet, som ofte bare har glemt å betale for fastlegen eller har blitt tatt i å snike på trikken, - blir det langt dyrere. Det er ikke uvanlig at 50 kroner blir til 5000 kroner i gjeld. Da blir tusen kroner til hundre tusen kroner. Det er hundre gangern.

Pariakaste

Et slikt rentenivå er det ingen kjente forbrytere som ennå har forsøkt seg på. Med ti femten slike krav vil en alenemor som ikke har betalt fastlege-gebyret og glemt en bompengeregning, være en pariakaste og en gjeldsslave på ubestemt tid. Regnestykker ovenfor der femti kroner blir til fem tusen er ikke unntaket. Det er regelen i Norge. Selv namsmannen og politiet reagerer på hvor urettferdig systemet virker.

Progressiv bøtelegging

Har man hatt promille i trafikken, må rike betale progressivt mer enn folk med alminnelig inntekt. Det er fordi forseelsen skal svi like hardt for en med høy inntekt, som for en med lav inntekt. En milliardær må kansje ut med en million i bot, mens du og jeg slipper unna med tyve tusen. Når det gjelder forsømte regninger er det omvendt. De rike slipper unna - og de fattige får svi.

Drakonisk

Alenemødre som har forsømt en fastlegeregning har per definisjon ikke gjort seg skyldig i annet enn å misligholde et lån i form av en kreditt gitt av legekontoret. Det kan derfor godt sammenlignes med lån man ser i mafia-filmer, bare at det ennå ikke er laget en mafia-film der skurkenes grådighet kan sammenlignes med den staten i Norge legger opp til som normalen.

Politiet fortviler

Seksjonssjef Monica Lægreid ved Moss politistasjon sa til Nettavisen at mange som jobber med statlig innkreving gjennom namsmannen, er oppgitt over å bli pålagt å ødelegge livet til folk med mafia-lignende lønnstrekk på småbeløp fra en bompassering eller en ubetalt lege-regning. Hun får støtte av mange andre som arbeider i det samme systemet.

Romerriket

Namsfogd i Oslo, Alexander Dey, har uttalt at selv ikke det gamle Romerriket drev en så inhuman gjeldsordning som Norge. Dette rammer også en gruppe som ikke kan forsvare seg. De svakeste er ikke de som har råd til de beste advokatene. Derfor er det opp til politkerne å gjøre noe med dette.

Kameler

Også Forbukerrådet reagerer halvhjertet på norsk praksis. I en rapport fra 2020 skriver de følgende. "Når en regning forvandles fra 100 kroner til 4.000 kroner på grunn av inkassosalærer og rettsgebyrer, kan det være strået som brekker kamelens rygg og som sender mennesker inn i personlig konkurs".

Verst i Norden

Sverige og Danmark har man mindre beløp og maksgrenser for hva som er tillat på småbeløp. I Norge blir gebyret det samme enten du skylder hundre kroner eller hundre millioner. En mulighet er å innføre en regel om at beløp på under ti tusen kroner ikke skal ilegges gebyrer, men bare renter. Dersom inkassobyråer mener dette er for dårlig butikk kan de frivillig avstå fra å ta slike oppdrag. Staten kan ta dem uten de vanlige omkostningene og rettsgebyrene, eller la være.

Tenke humant

En slik løsning vil kanskje gjøre det verre for små bedrifter å inkassere mindre beløp, men da får de legge inn en ny risikovurdering, og eventuelt forsikre seg mot dette. Samfunnet vil ikke gå konkurs dersom man tenker mer humant og innfører nye løsninger på gamle problemer. En undersøkelse fra sporveien viser at det ikke hadde blitt så mange flere snikere, selv om kontrollene hadde opphørt. De aller fleste ønsker å betale, og har ordninger med månedskort og årsrabatter. Det samme er tilfellet med fastelegordningen. De fleste ville betalt selv om de var klar over at egenandelen ikke kom til å gå til inkasso.

Flaut for Norge

Til syvende og sist må vi bestemme oss for hva slags samfunn vi vil leve i og hvordan vi skal ta vare på hverandre, I et godt demokrati må det være rom for at både eldre, uføre, arbeidsledige og folk med problemer kan bli anstendig behandlet, og i hvert fall ikke offer for mafia-liknende metoder i statlig regi.