Nattborgermester nei

Foto: pixabay/motparten

Førstesidehenvisning:pixabay/motparten

Tekst: Marius Kleppe Kolstad

Dato: 08.08.24

Hundre byer i verden har nå utesteder som kan skjenke alkohol til det gryr av dag. Disse byene har et system der en person er valgt som bindeledd mellom mydigheter og nattelivet. Vedkommende kan smykke seg med den noe spesielle tiitelen "Nattborgermester"

Turistmagnet

Mange byer i Europa har klubber og barer som har lov til å holde åpent hele natten. Både i Barcelona, Berlin, London, Amsterdam, Budapest og Praha kan man feste til langt ut på morgenkvisten. Det er liten tvil om at de liberale lovene bidrar til en ekstra tilstrømning av turister.

Nattborgermester

Det er et spesielt europeisk fenomen at byene med døgnåpent uteliv velger seg en såkalt "natt-borgermester" eller "night mayor". Denne svært spesielle stillingen er opprettet for å forbedre nattelivet på mange områder. Nattborgermesteren er et bindeledd mellom byens innbyggerne, myndighetene og de som har økonomiske interesser i utelivsbransjen.

Nattborgermester

I 2012 ble Amsterdam den første byen i verden som offisielt utnevnte en egen nattborgermester etter å ha hatt et prøveprosjekt siden 2003. Nå har byer som Berlin, London og Sydney egen nattborgermester. Det har også New York City med sin egen "Nightlife Mayor". Sist ut er Montreal i Canada som planlegger å ansette en Nattborgermester. Samtidig vil myndighetene sørge for at enkelte distrikter kan ha skjenking hele natten. Montreal vil bli den første byen i Canada som tillater 24-timers drikking, og det vil være et prøveprosjekt.

Variert

I USA har mange byer lenge hatt nattåpne barer med alkoholservering. Enkelte storbyer har også restriktive regler som i Norge. For eksempel må man stenge klokken 02:00 om natten i partybyen Los Angeles. I New York kan man feste til klokken fire om morgenen, men er du i Las Vegas kan du holde på døgnet rundt.

Gode erfaringer

Undersøkelser viser at byer med egen Nattborgermester reduserer bråk og vold med nesten tyve prosent. Det er en betydelig effekt i å ha en person med en slik stilling, og det parer politiet for store ressurser. Undersøkelser viser også at byene med døgnåpent natteliv tiltrekker enormt mange turister, og at det døgnåpne nattelivet sørger for milliarder av kroner i ekstra skatteinntekter for byene. Sist men ikke minst får byene et rikere kulturliv.

Norge stritter imot

I Norge er det lite som tyder på at noen byer vil få en Nattborgermester med det aller første. Her har man nærmest kappet om å innføre restriksjoner og forbud siden tidenes morgen. Mellom 1919 og 1926 var det et totalforbud mot sprit. Statistikken fra den gang viser at tyverier, vold og annen kriminalitet ikke gikk nevneverdig ned. Selv om Norge i dag ikke Norge er verdens strengeste land er man relativt restriktive på skjenkestedenes åpningstider, og ikke minst på hvordan salg av alkohol skal foregå.

Heimskringla

Alkohol har man drukket så lenge det finnes historiske kilder i Norge. Til og med i Heimskringla og Håvamål nevnes det ofte alkohol, og da i positive ordelag. I gamle dager drakk man hovedsakelig øl. Det finnes ikke sikre kilder for verken vin eller brennevin før på 1600 tallet. Brennevin ble imidlertid fort populært av flere årsaker. Lenge trodde man det til og med var medisin, men den viktigste var kanskje at brennevinet var svært holdbart, og det tok liten plass ved lagring, som var en fordel i et land med lang vinter og spredt bosetning.

Strammer grepet

Brennevin ble forbudt første gang i 1756 fordi det danske styret bestemte det. Forbudet varte i tyve år, og ble byttet ut av svært liberale regler for både produksjon og salg i 1816. Frigjøringen kom sammen med potetdyrkingen. Denne kombinasjonen førte til en voldsom vekst i brennevins produksjonen Norge. Friheten ble kortvarig. Fra 1827 måtte man ha kommunal bevilling for å skjenke alkohol. Fra 1837 ble det opp til hver enkelt kommunes formannskap å bestemme hvem som skulle få denne bevillingen. I 1854 laget man et snodig forbud mot å skjenke brennevin mellom klokken syv på lørdagskvelden og midnatt søndag.

Tidlig med forbud

Den restriktive politikken som ble ført var effektiv. Antall skjenkesteer sank fra omlag tusen til det halve. Konsum av brennevin gikk også ned. I 1851 var forbruket på omtrent fem liter ren alkohol per innbygger mens det i 1870 bare vare tre liter. I 1869 ble også skjenking av øl underlagt krav om bevilling. Den kommunale bevillingsretten har siden vært en viktig del av norsk alkoholpolitikk. De offisielle tallene dekker imidlertid ikke verken ulovlig egenproduksjon eller smugling.

Mørketall

Det finnes andre undersøkelser fra midten av 1800-tallet som anslo at hver nordmann drakk 13 liter brennevin i året. Det er mye når man tenker seg at det sikkert var mange som ikke drakk noe den gangen også. Til sammenligning drikker man i dag bare et par liter brennevin i året, selv om gjennomsnittet på konsumert alkohol er omtrent åtte liter ren sprit hvis man regner inn øl og vin.

Avholdsbevegelsen

Alkoholforbruket på attenhundretallet var uansett stort. Det førte med seg så mye problemer at det vokste fram en egen avholdsbevegelse i Norge. Man kan nok takke den bevegelsen for at det ble lagt avgifter på både produksjonen og omsetning. Til tross for Norges lille folketall på under tre millioner sjeler vokste avholdsbevegelsen seg stor og sterk. I 1919, hadde de om lag tre hundre tusen medlemmer. I dag er organisasjonen liten. Det Norske Totalavholdsselskap skiftet i 2015 navn til DNT — Edru Livsstil.

Et døgnåpent uteliv skaper mindre bråk og kortere taxikøer. Det tiltrekker seg også turister og sørger for flere penger i statskassen.

Kommunale samlag

Kanskje som en motvekt til den sterke avholdsbevegelsen måtte noen ta grep for å bevare tradisjonene med både produksjon, salg og skjenking. I 1871 ble det første kommunale brennevins-samlaget stiftet i Kristiansand. Dets oppgave var å drive både salg og skjenking. Det er spesielt for Norge at det ble besluttet at overskuddet i sin helhet skulle gå til veldedige formål i kommunen. Ideen må ha virket, for den smittet raskt obver til andre byer som også ville ha samlag for brennevin og skjenking. Etter bare noen få år hadde man slike samlag i nesten alle Norges femtiåtte byer.

Folkeavstemning

En stund angrep avholdsbevegelsen samlagene, og de krevde blant annet at det skulle være folkeavstemninger om brennevin i alle kommuner. Denne taktikken hadde ikke hellet med seg.Før 1919 hadde Norge omtrent tusen vinhandlere. Avholdsfolket ga ikke imidlertid ikke opp, og fant til slutt en ny strategi da første verdenskrig brøt ut. Da ville de ha en riksdekkende folkeavstemning om brennevin! I det herrens år 1919 bestemte et flertall av Norges befolkning seg for å forby salg av vin og brennevin. Med et forbehold. Under statens strenge oppsyn kunne det skje i begrenset omfang. Derfor ble A/S Vinmonopolet opprettet i 1922.

Resept på sprit

Det var temmelig kaotiske tider der folk ble nærmest spsialister i å omgås forbudet. For det første valgte man de gamle samlagene til å bli konvertert til Vinmonopolbutikker. Dernest startet folk å smugle alkohol i stor stil fra Sverige og Danmark. Den mest kuiøse omgåelsen av regelverket var det likevel legestanden som stod for. De skrev ut resepter på alkohol i tusentall! I 1926 ble det derfor holdt en ny folkeavstemning og legene mistet denne muligheten.

Krigsavgift

I dag er årsaken til smugling at man har svært høye avgifter i Norge. Allerede under første verdenskrig la man på en krigsavgift på hele femti prosent av prisen. I stedet for å fjerne avgiften etter krigen gjorde man det motsatte. 1947 doblet man igjen og gjentok doblingen i 1950. Etter det har Norge behold de høye avgiftene til den dag i dag.

Nye regler

I 1960 var det bare to hundre steder i Norge som skjenket brennevin. Etter det har det vokst jevnt og trutt. I 1960 passerte man to tusen og i 2010 passerte man ti tusen steder som skjenket brennevin. I 1975 ble det innført reklameforbud. Da Norge ble medlem av EØS i 1994 skjedde det en del ting som de fleste vanlige mennesker ikke merket mye til. Detalj-monopolet ble skilt fra import og engros-monopolet. Førstnevnte fortsatte med navnet AS Vinmonopolet. Import og engrodelen ble derimot konkurranseutsatt. Det vil i praksis si at alle privatpersoner kan importere vin og brennevin.

Forbudstradisjon

I Norge sitter restriktive skjenketider med andre ord langt inne. Oslos befolkning kan derfor se langt etter døgnåpen kulturliv og egen Nattborgermester. Det er lite som tyder på at man vil klare å bryte to hundre år med forbudstradisjon. Avholdsorganisasjoner og helsemyndigheter argumenterer gjerne for kortere åpningstider. De henviser gjerne til at det da blir mindre vold og bråk. Myndighetene er flinke til å finne forskningsrapporter som viser til at økt alkoholforbruk gir negative helseeffekter. Det kan være riktig, men de som vil ha utvidede åpningstider er også gode til å finne rapporter som taler til deres fordel. For eksempel viser forskning at et strengt regime kan føre til mer privat festing og vold i hjemmet.

Politiet vil ha restriksjoner

De gangene politiet blander seg i debatten er det gjerne på myndighetene og avholdsfolkets side. Politiet støtter alltid kortere åpningstider. Det er opplest og vedtatt i politimiljøet at utvidede åpningstider krever mer politi ute nattestid, og at det fører til mer volk og bråk. Politiet kommenterer riktignok ikke relasjonen til hjemmevold og festing.

Store protester

I 2014 bestemte byrådet i Oslo å innskrenke stengetider med henvisning til en økning av voldsepisoder. Vedtaket førte til et voldsomt rabalder i utelivsbransjen som protesterte på det sterkeste. En rekke medier skrev side opp og side ned om fortvilte bareiere som mente de ville gå konkurs. Noen politikere mente at byen tapte skatteinntekter mens andre pekte på at reduserte åpningstider også var et redusert kulturtilbud, og at Oslo som kulturhovedstad led under de nye strenge reglene.

Bevisbyrde

Det ser ut som man i Norge går motsatt vei av kontinentet, der man i stedet for forbud finner opp kreative løsninger som "Nattborgermester". Skal tilhengerne av et mindre restriktiv uteliv noen gang klare å overbevise myndighetene må de legge seg i selen for å bevise at en liberalisering ikke har negative konsekvenser som vold og folk med kuppelhue som ikke møter på jobb på mandag morgen.