Foto: CC BY 4:0/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 25.05.25
Årsaken til at folk på Orknøyene vurderer å bli en del av Norge er sterke norske røtter og en befolkning som er lei av gjerrige briter med overherredømme. Mange klager på dårlig fergeforbindelse og infrastruktur. Et sugerør i den norske statskassen ville hjulpet. Flagget på Orknøyene er allerede “norsk”. Det samme er stedsnavn og arkeologiske funn både over og under bakken. Til og med katedralen er norsk.
Diplomatarium Norvegicum
Den norske æra på Orknøyene varte fra 700 tallet og sluttet i 1468 da den dansk-norske kongen Christian giftet vekk datteren Margrethe til Jakob III av Skottland. Da inngikk han avtalen som Norge i dag teoretisk kunne benyttet seg av for å få tilbake øyene. Orknøyene ble pantsatt som sikkerhet for medgiften. Summen ble satt til 50 000 rhinske gylden – et beløp som aldri ble betalt tilbake. Dette fremgår av eksisterende dokumenter med navn Diplomatarium Norvegicum, dokument nr. 875, 1468. Øyene er derfor juridisk sett fortsatt norske.
Gjelder fortsatt
I juridisk forstand var ikke avtalen fra 1468 en suverenitetsoverdragelse, men kun et pantelån. Det innebærer at eierskapet ikke ble overført – bare bruksretten. At pengene aldri ble betalt tilbake gjør det i teorien mulig å hevde at pantet fortsatt står uinnløst. Det er heller ikke senere inngått noen annulasjon av traktaten.
Vil hjem
Orknøyene ledes av et råd, der lederen, James Stockan, flere ganger har uttrykt frustrasjon over det han oppfatter som utilstrekkelig støtte fra både den britiske og skotske regjeringen, spesielt når det gjelder finansiering av viktige tjenester som fergetransport. Han peker på at Orknøyene tidligere var under norsk og dansk kontroll i over fem hundre år, og at det fortsatt eksisterer en sterk kulturell tilknytning til Skandinavia . Det har han rett i.
Norsk alt sammen
Allerede på 700-tallet ble Orknøyene befolket av nordmenn. Norrønt ble talespråket på øyene og i århundrene som kom var øya et viktig sted for nær sagt alt man i Norge kjenner som helter fra gamle dager og vikingtiden. Man skal ikke ha vært mange timene på Orknøyene før man oppdager hvor stolte lokalbefolkningen er av sin norske opprinnelse. Det ser man tydelig i flagget, som nærmest er norsk, men der hvitt er byttet ut med gult.
Hårfagre og Blodøks
I år 875 tok Harald Hårdfagre kontroll over øyene og la både Orknøyene og Shetland inn under den norske kongens skattland. I praksis ble de et jarledømme under Ragnvald Mørejarl. Det norske dynastiet fungerte utmerket til 1400-tallet. Tar man turen innom det lokale museet i Kirkwall ser man at de slett ikke har glemt sine viking-aner. Der kan vi lese Harald Hårfagre ble etterfulgt som konge av sønnen Eirik Blodøks, som flyttet til Northumberland beskyttet av Kong Adalstein. Da Blodøks ble uvenner med Adalsteins bror Edmund måtte han flykte tilbake Orknøyene.
Toppen
-”Jeg så ungdommer spraye BACK TO NORWAY på veggen i Kirkwall”, forteller motpartens redaktør Jesper Enerstvedt. Han besøkte øye i forbindelse med arkeologiske utgravinger på grunn av kaniner som ikke hører naturlig hjemme på øyene. Det gjør derimot nordmenn.
Kristnet
Olav Tryggvason kristnet Orknøyene i 995. Sigurd jarl var motvillig, men ga etter da Kong Olav truet med å drepe hans sønn Hvelp. Øyene fikk en egen biskop på begynnelsen av 1000-tallet. Fra 1153 ble bispedømmet for Orknøyene, Kirkjuvåg bispedømme, underlagt den kirkeprovinsen i Nidaros i dagens Trondheim. Kirkjuvåg bispedømme var underlagt Nidaros helt fram til 1472. Mens århundrene sneglet seg av gårde ble den ene etter den andre vikingen fra Norge sjef over øyene. Kong Magnus Barfot innsatte sin egen sønn Sigurd Jorsalfare som jarl i 1098 i forbindelse med hans besøk på øyene.
St.Magnuskatedralen
Da Magnus Barfot døde reiste Sigurd Jorsalfare hjem til Norge. Men han utnevnte Ragnvald Orknøyjarl i 1129. I 1137 startet jarlen byggingen av St. Magnuskatedralen i Kirkwall, til ære for onkelen sin Magnus Orknøyjarl. Katedralen ble bygget i Kirkjuvåg, som Kirkwall het på tiden, og den står der den dag i dag. Katedralen var den største domkirken i erkebispedømmet etter Nidarosdomen, og var èn av tre sammen med Stavanger domkirke som er Norges eldste katedral som fortsatt er i bruk.
Feirer 17.mai
Mange innbyggere på Orknøyene føler en sterk kulturell tilknytning til Norge, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom feiring av den norske grunnlovsdagen 17. mai og bruk av norrøne navn som Erland og Thorfinn. Også stedsnavnene er svært norske. De største byene heter for eksempel Kirkwall (Kirkevoll) og Stromness (Strømnes). Også på bøgda har man norske navn. Du kan for eksempel fiske i Noeklewater eller i Nøklevann som man ville sagt i Norge.
Historisk kuriositet
Pantsettelsen av Orknøyene og Shetland i 1468 er uansett et fascinerende historisk faktum. Juridisk sett kunne Norge hevdet et krav. Det ville da vært naturlig at dagens makthavere måtte ta stilling til kravet, for eksempel ved en folkeavstemning. Øygruppen styres av det lokale regionsrådet Orkney Islands Council. Administrasjonssenteret ligger i byen Kirkwall på Mainland. Byen har omkring syv tusen innbyggere. Den nest største byen, Stromness, har omkring to tusen innbyggere. Det bor om lag tyve tusen innbyggere innbyggere på Orknøyene. Minst ti tusen av disse måtte ha stemt for en tilbakeføing til Norge før man kunne vasket vekk den sjenerende gulfargen i flagget.
Skottland må vente
Skottland ville ganske sikkert protestert på et et krav om tilbakelevering. De ville nok vunnet fram fordi dagens internasjonale rettspraksis vektlegger langvarig utøvelse av makt. Skottland får stille seg i kø til Norge er ferdig å krige mot Russland.
Hovedsiden