Foto: Bulletin of the Atomic Scientists/motparten
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 23.06.24
I årevis har vi hørt at atombomben kom som et sjokk på folk, og at ingen verken advarte mot bruk av atomvåpen, eller protesterte mot at man skulle bruke en slik bombe mot Hiroshima og Nagasaki. Dette er ikke helt riktig. Det manglet ikke på advarseler fra svært kompetente og samfunnsengasjerte mennesker.
Bekymret
Før USA slapp atombombene over Japan var nobelprisvinneren James Franck bekymret for en verden med atomvåpen. Sammen med kjernefysikeren Leo Szilard og biofysikeren Eugene Rabinowitch etablete han en grupe som advarte mot atomvåpen.
Franck-rapporten
Sammen laget de en rapport som senere ble kjent som Franck-rapporten, der de tok sterk avstand fra å bruke bomben mot en japansk by i den pågående krigen. I rapporten heter det blant annet:
«De vitenskapelige fakta som ligger til grunn for bombens konstruksjon er godt kjent for forskere i andre land. Med mindre vi organiserer effektiv internasjonal kontroll av atomvåpen, kan vi være sikre på at et atomvåpenkappløp vil starte."
Atom komitè
I dag vet vi at gruppen fikk rett. De fleste topp politikere i USA visste at atombomben ville gjøre USA til verdens første atommakt. USAs krigsminister Henry L. Stimson laget til og med en interimskomité, bestående av militært personell, fysikere og politikere, som bare hadde som funksjon å finne ut hvordan man skulle operere som atommakt. Komtiteen ga råd til president Harry Truman, og det er liten tvil om at man derfor hadde tenkt grundig gjennom konsekvensene.
Ble advart
Komiteen var spesielt redd for at man selv om man sparte en mengde amerikanske soldatliv ved å stoppe krigen fort med atomvåpen, risikerte å pådra seg en bølge av avsky og forakt fra befolkningen både i og utenfor USA fordi man med vitende og vilje hadde drept tusenvis av kvinner, barn og eldre i to byer fullstendig uten militær betydning. Den amerikanske regjeringen leste også Franck-rapporten datert 11. juni 1945. Rapporten sa klart i fra hva USA burde gjøre i stedet for å slippe bomber over kvinner og barn.
«En første demonstrasjon av det nye våpenet bør finne sted i en ørken eller på en øde øy foran øynene til representanter for representanter fra FN. Den best mulige atmosfæren for inngåelsen av en internasjonal avtale om atomvåpen oppnås hvis USA kan si til verden: at de vil avstå fra å bruke atomvåpen i fremtiden hvis andre nasjoner aksepterer effektiv internasjonal kontroll."
Grønt lys for bomber
Interimskomiteen likte ikke Franck-rapporten. Flertallet av komiteen, med Robert Oppenheimer i spissen, gikk inn for et uanmeldt angrep på en japansk by. Oppenheimer var den vitenskapelige sjefen for Manhattan-prosjektet. Presidenten bestenmte seg for to atombomber. De ble sluppet over de to japanske byene, Hiroshima og Nagasaki, henholdsvis 6. og 9. august 1945.
Toppen
Vil man ha en guide gjennom historien kan man følge dommedagsklokkens tidslinje. Vi lever dessverre i en tid da klokken ubønnhørlig tikker mot midnatt. Kanskje kan fred i Ukraina og en oppmykning av forholdet mellom Vesten og Kina få klokken i balanse igjen?
Dommedagsklokken
På bakgrunn av de sjokkerende bombene bestemte en gruppe fremtredende forskere seg for å lage noe de kalte for en dommedagsklokke. Den skulle advare fremtidige generasjoner om hvor stor trusselen var i øyeblikket for en atomkrig. Klokken ble flittig brukt under den kalde krigen, og var nær midnatt under Cuba-krisen. Det som gjør at mange nå børster støvet av den såkalte dommedagsklokken er at viserne aldri før har stått nærmere midnatt enn nå.
Atomforskere
Den gang kunne mennesker se dommedagsklokken i "Bulletin of the Atomic Scientists", første gang vist i juniutgave i 1947. Det var Franck-rapporten som førte til lanseringen av dommedagsklokken. På forsiden var det avbildet en klokke som viste syv minutter på midnatt. Folk flest reagerte jo på at det var farlig nær dommedag. Derfor vokste vokste tidsskriftet ogg distribusjon tok helt av. Klokken ble nærmest over natten verdensberømt.
Klokken får navn
Selve klokken var jo bare en tegning. Den ble designet av kunstneren Martyl Langsdorf. I begynnelsen hadde ikke klokken noe dedikert navn, men etter den raske berømmelsen ble den døpt til "The The Doomsday Clock"
Eksisterer fortsatt
Klokken eksisterer den dag i dag, og har nå fått en moderne nettside med elegant design.
På nettsidene kan brukerne skrolle opp og ned på en tidslinje der man ser hvordan landet ligger. Da den kalde krigen sluttet i 1991 var det nesten trivelig å se på dommedagsklokken. Da var det hele 17 minutter til midnatt.
Svingninger
Opp gjennom årene siden 1947 har klokkens minuttviser svingt i takt med endringer i den på den inernasjonale politiske og kjernefysiske arena, som de ansvarlige redaktørene for bulletinen har vurdert som negative eller positive i forhold til verdensfreden. Det er derfor ikke så rart at klokken nærmet seg midnatt da Sovjetunionen marsjerte inn i Afghanistan, eller at klokken rykket tilbake da det ble glasnost og man rev Berlinmuren. Det som bør bekymre folk litt nå er at klokken aldri før har vært så nærme midnatt. Det er faktisk bare 90 sekunder igjen til det smeller skikkelig.
Farlige tider
Et panel i USA bestående av svært edruelige forskere mennesker som verken er radikaliserte eller fanatiske på noen som helst måte, anslår altså at situasjonen på kloden aldri før har vært så farlig som nå. Enkelte politikere i Europa har begynt å se på muligheter til en forhandlet fred i Ukraina. Andre, som den norske NATO-generalen Jens Stoltenberg mener det stikk motsatte. At man ikke skal fire en tomme eller gi ved dørene. Man skal vinne koste hva det koste vil.
Her kan du se på dommedagsklokkens tidslinje live.
Hovedsiden