Hunden har vært vår venn i 40 000 år +

Må skrive om skolebøkene

I skolebøkene har vi lært at hunden ble skapt da menneskene laget bosamfunn med husdyrhold og jordbruk, for femten tusen år siden. Nye bevis tyder på at det kan ha vært en kontinuerlig prosess som har vart like lenge som mennesker og ulver.

Bildetekst: Til og med nehandertalerne hadde hunder...
Foto: Pixabay/motparten
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 18.06.24

Med den enorme mengden morfologiske, genetiske og arkeologiske data som forskere i har til rådighet i dag, kan man fastslå når hunden ble menneskets beste venn. Det var ikke for femten tusen år siden som tidligere antatt. Man har nå kranier av hunder som dateres førti tusen år tilbake. Sannsynligvis har menneskene alltid tatt til seg ulvevalper, som ble stjålet eller reddet dersom moren forsvant.

Lojal viktig

Tidligere ha rman vært temmelig sikre på at hunden ble menneskets beste venn omtrent for femten tusen år siden fordi man da etablerte landbyer og jorudbrukssamfunnet. Det oppstod et behov for både vakthunder som varslet og gjeterhunder som passet dyr. Men hvilket dyr skulle man velge? Både rev og ulv var utvilsomt intelligente dyr, men ulven hadde en egenskap som mennesker setter veldig høyt. Den kunne være lojal.

Egoistiske rever

Dette er årsaken til at rever ikke ble menneskets beste venn. Som katter har de for mye selvstendighet, og er genetisk forskjellig fra ulv og hund. De var rett og slett for udisiplinerte og illojale til å kunne ha en funksjon for flokken. Katten klarte likevel å tilpasse seg fordi den var vennlig innstilt til mennesker, og ikke hadde revens verste egenskap, å stjele. Katter ba i stedet om servering.

Har tatt feil

Moderne forskning viser nå at hunder har levd mye lenger sammen med mennesker enn griser, hester, sauer og kuer. Årsaken til at man tidligere har tatt feil er at de første funnene av hunder sammen med mennesker stammet fra omtrent 15 000 år siden. Derfor trodde man tidligere at dette var tiden da enkelte ulver ble temmet. Dette viser seg å være feil.

Familiemedlem

Det eldste funn av mennesker og hunder er fra Oberkassel i Tyskland, og dateres til omlag 14200 år siden. Et menneskepar ble begravet sammen med hunden sin. Måten dyret var plassert i graven tyder på at hunden var et viktig familiemedlem. Men det er slett ikke sikkert at det var vanlig å begrave mennesker med hunder.

Samlere hadde hunder

Til tross for at det ikke er funnet eldre graver med hunder og mennesker sammen har forskerne likevel oppgradert statusen til menneskets beste venn. Hunden har vært ved vår side tusenvis av år lenger enn først antatt. Lenge før jordbruket, - den gang menneskene levde som jegere og samlere av bær, nøtter og honning, - travet vår trofaste venn ved vår side gjennom skog og mark på jakt etter mat.

Tidspunkt

På grunn av hundens viktige betydning i samfunnet har forskere brukt mye tid på å forsøke å finne ut av når ulver egentlig ble til hunder, - hvis det da er slik at det finnes et tidspunkt eller en periode? Mange forskere snakker nå om minst førti tusen år siden. Men hva kan bevises? Christy Hipsley fra Biologisk Institut ved Københavns Universitet har benyttet moderne teknologi for å løse gåten.

Bevis

Ved hjelp av ny teknologi og analyse av hundekranier og DNA har hun kommet fram til at hunder og mennesker begynte å samarbeide for over førti tusen år siden. Sannsynligvis mer. Årsaken er at hundekraniene allerede på den tiden å skilte seg fra ulver, med bredere fjes og kortere snute. Kraniene beviser at hunder har bodd sammen med mennesker fryktelig lenge, kanskje alltid, eller så lenge mennesker har vært i stand til å ta til seg valper.

Nyttig for jegere

Hundene kan og med ha hatt en funksjon ved at de har hjulpet jegerne til å spore opp dyr. De kan ha hatt flere funksjoner, som vakter, og til og med ha brukt snuten til å finne honning eller andre godsaker. Man vet i dag at mange jegere bruker jakthunder. Hvorfor skulle ikke det samme ha vært tilfelle for mennesker i riktig gamle dager?

Mye uløst

Funnene får imidlertid forskerne til å klø seg i hodet. For førti tusen år siden var var hele Europa ddekket av is. Den trakk seg ikke tilbake før for omtrent femten tusen år siden. Men moderne teknologi viste likevel eldgamle hundefunn. Moderne røntgen-CT-skannere aldersbestemte uten tvil at det fantes hundekranier for førti tusen år siden. Hvordan var dette mulig? Da må de i så fall ha bodd et annet sted, og vandret rundt. Uansett hvor og hvordan, - så beviser hundrevis av CT-skanninger fra ulike hunder at eventyret om menneskets beste venn starten den gangen mennesker vi var jegere og samlere.

Lang prosess

Man tror tror altså kke lenger at ulver ble temmet for å bli vakthunder da menneskene begynte med faste bosetninger. Dermed er det ganske mange skolebøker som må skrives om. Noen ulver har oppført seg som hunder og noen hunder har oppført seg som ulver så lenge menneskene har vandret på jorden. Forskerne er nå sikre på at det er bittesmå forandringer som gradvis har utviklet seg, som er opphavet til dagens hunder.

Toppen

Hundrevis av CT-skanninger fra kraniene til ulike hunder beviser at eventyret om menneskets beste venn startet den gangen mennesker var jegere og samlere. Også DNA tester viser det samme.


Gen for stivelse

Kraniefunnene støttes nå opp av andre funn. Bioinformatikere har analysert DNA i laboratorium og funnet ut at hunde-ulvene allerede for førti tusen år siden hadde utviklet et gen som gjør at dyret kunne fordøye stivelse. Dette er viktig, fordi mennesker spiser mye stivelse, mens ekte ulver bare spiser kjøtt. En ekte ulv ville ikke tålt mennesket kosthold. Det er lite trolig at en ulvevalp ville utviklet kortere snute og bredere ansikt over natten for førti tusen år siden.

Heldig mutasjon

Den første valpen som plutselig tålte stivelse ganske sikkert var et resultat av en heldig mutasjon. Det vil si at tispe som selv ikke hadde et slikt arveanlegg plutselig fødte en valp som hadde det. For at noe slikt skal skje mener forskerne at hundene må ha bodd flere generasjoner sammen med mennesker for å utløse et naturlig behov for dette genet.

Hunder uten gen

Også hunde-ulver, eller ulve-hunder som ikke tålte stivelse kunne leve godt og oppføre seg pent sammen med mennesker I kalde strøk var det ikke nødvendig for dyrene å ha genet som tolererer stivelse. Grønlandske sledehunder tåler den dag i dag ikke stivelse. Det er fordi kostoldet utelukkende består av kjøtt og fett.

Ikke regel

Forskerne poengterer at grønlandshundene ikke er mer i slekt med ulver enn vanlige tamme hunder som bor i byen. Tvert imot. I gensekventeringer er ulvegener nesten ikke tilstede. Grønlandshundene har dessuten et veldig annerledes kranie, med bredere hode og en mye kortere snute, typisk for hunder som har vært i menneskets tjeneste i førti tusen år.

Ulvevalper

Alle funnene fra de ulike forskergruppene har nå fått forskerne til å forsøke å se enda lenger tilbake i tid. Forskere benytter derfor mitokondrielt DNA, for å sjekke når rasene gikk i hverandre. Mange forskere tror at det kan ha skjedd vet at mennesker enten har stjålet ulvevalper, eller tatt hånd om ulvevalper dersom noe hadde tilstøtt foreldrene. Problemet er at mennesker kan ha gjort dette siden de selv ble etablert som rase.

Definisjon

Forskere fra Københavns Universitet har fremlagt en helt konkret teori om at deling av tarmbakterier var den utløsende årsak til at hunder ble til hunder. De tror at ulver som spiste menneskemat endret tarmmikrobiom, noe som førte til endring i både adferd og gener. Sett med forskningsbrilller er det imidlertid viktig når dette skjedde.

Bærtur

For femten tusen år siden kunne ulver spist kompost i landbyer mens man for førti tusen år siden måtte de ha tatt til takke med restemat fra omflakkende jegere og samlere. Da måtte en en firbeint menneskevenn ha måttet spise blåbær den ene dagen og honning den neste. Kjøtt bare av og til.

Nyttehunder

Forskerne i Danmark vil lage en database som skal se på hvordan de ulike hunderasene har utviklet seg gjennom menneskets historie. De vil at vanlige mennesker skal stille opp og gratis få gensekvensert hundene sine, slik at databasen kan vokse og gi et bedre materiale for å svare på alle spørsmålene. Man har i dag over fire hundre registrerte hunderaser. I gamle dager hadde man ikke det. Man skilte bare mellom hvilken nytte hundene gjorde. Derfor var rasene bare vakthund eller, gjeterhund eller kosehund.

Overklassefenomen

Først på begynnelsen av 1800-tallet begyndte folk i overklassen å avle hunder med bestemte egenskaper som farver, størrelse og langt eller kort hår. Plutselig oppstod det hundeutstillinger og andre arrangementer for hunder. Det nye var at hundene ikke ble vurdert ut fra egenskaper, men fra utseendet.

Tragisk

Det er skremmende å se hva man har fått til på noen få hundre år. En ulv veier gjerne over åtti kilo, mens en chihuahua så vidt klarer tre kilo på vekta. Engelske mastiffer veier over over hundre kilo. I dag har man hunder med og uten pels. Man har hunder avlet for kamp, og man har til og med avlet hunder som skal ha hengehud i folder så de snubler i egne ben og ikke kan se på grunn av flapper foran øynene..

Dårlig livskvalitet

Hundeavlbransjen har fått enormt mye sur kritikk fra alle bauger og kanter. Deres genetiske diversitet er elendig. Pekingnesere gisper etter luften, og andre raser er utsatt for cyster og andre uhumskheter. Det er synd på mange rasehunder, og det er liten tvil om at mange har dårlig livskvalitet.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal