Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 02.12.25
Under koronaepidemien stemplet landets største aviser unge friske sykepleiere som onde mennesker uten empati hvis de ikke ville vaksinere seg. Helt uten medisinsk grunnlag ble hverdagsheltene framstilt som om de var vandrende smittebomber som skulle ta livet av folk i risikogruppen. Sjelden har norske kommentarfelt vært dårligere.
Ingen våget å si unnskyld
I ettertid vet man at alle at de vaksinerte også smittet. Det var derfor ikke et medisinsk grunnlag for å utestenge sykepleiere fra jobben, eller å true dem med sparken hvis de ikke tok en eksperimentell vaksine. Det er i dag bevist uten rom for tvil at det ikke hadde noen hensikt for sykepleierne å utsette seg for en vaksine man ikke hadde god nok kjennskap til. Det er nok mange journalister som i ettertid har forstått at de gjorde noe galt, men som husker på hvilken måte også mediefolk ble satt i bås med ekstremister hvis de ikke fulgte strømmen.
Press og mobbing
Mange uvaksinerte helsepersonell følte seg presset, urettferdig behandlet og i enkelte tilfeller regelrett mobbet av arbeidsgivere. Noen møtte krav om testing, omplassering og til og med trusler om oppsigelse - dette mens myndighetene samtidig var krystallklare på at vaksinering var frivillig i Norge. Det var ingen lovhjemler som ga arbeidsgiver rett til å pålegge ansatte å ta koronavaksinen. Men hva sa egentlig norske aviser om disse sykepleierne? De færreste redaksjoner la særlig vekt på nyansene. I stedet rullet karakteristikker som "ansvarsløse", "egoistiske" og "en fare for pasientene" over spalter og skjermer. Problemet er at dette bygde på en forutsetning som raskt viste seg å være feil, nemlig at vaksinerte ikke smittet videre.
Talte forskningen midt imot
Da omikron kom i desember 2021, meldte tre uavhengige forskergrupper at vaksinene ikke ga tilfredsstillende beskyttelse mot smitte fra denne varianten. Vinteren 2022 viste erfaringene fra omikron-bølgen at gjennomført vaksinasjonsprogram ikke beskyttet mot smitte, men mot alvorlig sykdom. Med andre ord var argumentet om at uvaksinerte sykepleiere var "vandrende smittebomber" mens vaksinerte kolleger var trygge feil. Argumentet sto ikke til troende. Begge grupper kunne smitte videre. Det medisinske grunnlaget for å stemple uvaksinerte som en unik smitterisiko var altså langt svakere enn det norske redaksjoner ga inntrykk av. Likevel fortsatte sverte-kampanjen. Hvor mange av de store avisene har i ettertid sagt "Beklager, vi malte et for ensidig bilde"? Ingen.
Feigt
Det virkelig betente her er ikke om vaksinene fungerte. Vaksinene fungerte sikkert godt mot alvorlig sykdom. Problemet er hvordan friske mennesker som gjorde en individuell risikovurdering ble behandlet i offentligheten. De som vegret seg, møtte ikke balansert journalistikk. De møtte utelukkende en massiv vegg av harselering. Når makt og mediemakt samkjører sitt budskap så tett at det ikke er luft mellom dem, er det nettopp da journalistikken skulle stilt de kritiske spørsmålene. I stedet ble journalistiskken et ekko av myndighetenes retorikk. De norske avisene gikk i en propagandafelle forårsaket av dårlig gravejournalistikk blandet med en stor porsjon feighet.
Toppen
De samme myndighetene som mobbet helsepersonell tok ikke-vaksinerte barn ut av skolene, slik at de fikk masse tid til å besøke bestemor og bestefar - og smitte dem.
Ingen kritisk evaluering
I ettertid vet vi at man gjorde enorme feil under koronaepidemien, men fordi det hadde utviklet seg en enstemmighet blant alle politiske partier, har man i ettertid ikke tatt den viktige evalueringen. For eksempel vet man i dag at man skulle slått ring rundt syke, eldre og mennesker i risikogruppen. Dette kunne man gjort ved å lukke landets gamlehjem og nekte pårørende som ikke kunne dokumentere at de var smittefrie adgang. I stedet gjorde myndighetene det stikk motsatte. De ga alle barna fri fra skolen så de kunne gå og drepe bestemor og bestefar. Det er en brutal måte å si det på, men fordi de aller fleste barn ikke ble syke selv om de var smittet, så kunne de vandre fritt rundt.
Pressen gjorde vondt verre
Det samme var ikke tilfellet for gruppen med sykepleiere som ikke ønsket å vaksinere. Alle de som sa at de ikke var i risikosonen, og at de ville sykemelde seg om de merket symptomer og testet seg. For dem ville en eventuell smitte være merkbar, selv om den var mindre plagsom enn vanlig sesongbetont influensa. Man vet i ettertid at det ville vært en enorm fordel å la disse unge friske menneskene slippe vaksinering. Da ville de sannsynligvisd oppdage at de var smittet og holde seg vekk fra jobben. Med myndighetenes tvangsvaksinering gikk mange som var smittet på jobben fordi de ikke visste at de var smitttet. Dermed kunne de spre sykdommen. Pressen bidro til å gjøre alt vondt verre, ved å være et mikrofonstativ for myndighetene.
Til tross for at vaksinerte også smittet, mobbet man hverdagheltene i helsevesenet, som mente de ikke hadde behov for vaksine, fordi de ikke var i risikogruppen.
Grov feilvurdering
At man i en slik situasjon setter alle med et kritisk syn i bås og hevder de er uten empati, er et av de groveste overtramp pressen her gjort i moderne tid. Skal man lære noe av denne saken må det være at enstemmighet og forfølgelse av kritiske røster alltid viser seg å være feil i ettertid. Det er et problem når kommentarene faller sammen med den politiske elitens syn på verden. I stedet for sunn samfunnskritikk blir avisene myndighetenes forlengede arm. En strøm av propagandaliknende innlegg har blitt veltet over den norske befolkningen. Det samme ser vi har skjedd etter at konflikten i Ukraina startet.
Myndighetspresse
Det er betenkelig at kommentarene også i stor grad representerer myndighetenes syn i sak etter sak. Pressens kommentarer bidar til å skape et klima der alle som har et annet syn enn det offisielle regjeringssynet, straks blir stemplet og plassert i lite fordelaktige kategorier.
Når kommentarfeltene benyttes systematisk til å skape en kultur som mest minner om den man ser i Kina, Russland og Nord Korea bør varsellampene blinke hos redaktørene. Under koronaepidemen sørget slike kommentarer for at det ble sådd en fryktstemning i befolkningen. De som hadde kritiske tanker våget ikke si det høyt fordi de straks ville blitt plassert i kategori med mennesker uten empati.
Hovedsiden