Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 13.01.25
Stengte skoler flyttet ansvar og læring til foreldre. De foresatte skulle hjemmeundervise. Det klarte de ikke. I tillegg kom mindre vellykkede forsøk på fjernundervisning over internett for velbemidlede barn med bra maskiner og raskt nett. Det gikk heller ikke. Å holde barn og voksne vekk fra skole og jobb viste seg å være en katastrofal feilvurdering fra myndighetenes side. Det hindret heller ikke smitte. Tvert imot. Ungene fikk masse tid til å besøke bestemor og bestefar.
Rammet de svakeste hardest
I en rapport utarbeidet av National Academies of Sciences, Engineering and Medicine i USA konkluderer med at det barn gikk glipp av i form av tapt læring under pandemitiden, får varige økonomiske konsekvenser når disse barna når voksen alder. Spesielt gikk det ut over barn fra lavinntektsfamilier og marginaliserte samfunn. Rapporten er en av mange som avdekker et mønster når man studerer hvordan covid-19 har påvirket barn.
Nettundervisning
Barn uten tilgang til datamaskiner eller pålitelige internettforbindelser ble hardest rammet, men senere undersøkelser viser at internettundervisningen også feilet fullstendig. Man hadde ikke erfaring med denne ttypen undervisning. Mange av barna som deltok fulgte ikke med i det hele tatt. Selv voksne som mentalt er innstilt på slik læring har problemer med å dra nytte av den i praksis. For barn var det helt umulig.
Varig svekket
Tapet av konkret kunnskap under pandemien er etter forskernes oppfatning likevel den minst alvorlige konsekvensen. Tall fra en felles undersøkelse av 42 rapporter fra en rekke land på kloden viser at barn bare mistet fra 14 - 42 prosent rent faglig kunnskap. De lærte altså noe under pandemien. Det som er langt mer alvorlig er at de sosiale og kognitive kunnskapene ser ut til å være varig svekket. Bastian Betthäuser studerer sosiale ulikheter ved University of Oxford i Storbritannia. Han har uttalt til britiske BBC at "underskuddene i evnen til å lære var vedvarende". Resultatene var like ille for elever på grunnskolen som i videregående skole.
Fedme
Det er ikke bare evnen til samhandling og læring som har tatt alvorlig skade under pandemien. Også barns spisevaner ble endret. Det som bekymrer forskerne er at det også her ser ut som endringene er langvarige. Det blir som med ordtaket "gammel vane - vond og vende". En britisk undersøkelse viste for eksempel at fedme blant barn i ti-års-alderen økte kraftig under pandemien. Den har til forskernes forundring vedvart etterpå. Forskerne anslår at nesten seksti tusen barn ble overvektige på grunn av endret spiseatferd i kombinasjon av manglende fysisk aktivitet.
Mindre hjelpsomme
En studie i Kina fant at barn hadde en tendens til å være mindre prososiale. Barn som vendte tilbake til skolen etter nedstengning var pluteselig ikke villige til å handle på måter som gagnet andre. Undersøkelsen viser at familier fortsatt den dag i dag er påvirket av forstyrrelser i sosiale forbindelser. Mange barn klarte ikke å skille seg fra foreldrene når pandemien sluttet. I Kina har man aktivt en rekke program i skolen der man forsøker å bæte på de negative konsekvensene av pandemien
Toppen
Selv om barn ikke ble syke av covid ble de kollektivt behandlet på en måte som kan sammenlignes med fengsel eller straff. Myndigheten påstod at det var for å ikke å spre smitte. I dag vet man at myndighetene tok feil. De skulle heller ha lukket gamlehjemmene og holdt barna på skolene der de kunne smitte hverandre ferdig.
Covid-babyer
Også babyer som ikke gikk på skole har hatt en negativ opplevelse av pandemiens regler. Britiske forskerne sier at resultatene viser at barn som var babyer under pandemien har færre ord flere år senere. Covid-babyene slite også med mer avansert tenkning. Ifølge utviklingspsykolog Nicola Botting påvirker de strenge reglene under pandemien babyer i mye større grad enn forskerne hadde forventet.
Understimulert
Normalt registrerer babyer busker og trær når de er på sine første turer i skog og mark. De får godt med seg både lyder og lukter fra matbutiikker og kjøpesentre og er generelt i stand til å absobere en mengde sanseinntrykk lenge før de oppnår evnen til å tale. Når mye av dette forsvinner settes babyens introduksjon til verden i fare. Forskerne frykter det vil påvirke de små livet ut, men man vet ennå ikke hvor mye.
De aller yngste
En rapport fra Storbritannia konkluderer med det samme. I studien "Born in Covid Year Core Lockdown Effects" ser forskerne på hvilken rolle nedstengningen spilte på barn født mellom mars og juni 2020. Professor i tale og språk, Lucy Henry, ved City St George's, University of London er ikke i tvil. Pandemien har hatt ødeleggende effekt på mange barns atferd, og mentale helse. Barnas sosiale ferdigheter er redusert. Hvor stor effekt de har på lang sikt begynner allerede å vise seg, men vil kunne måles mer nøyaktig i løpet av de neste ti årene.
Strategisk feilvurdering
Få land makter å ta selvkritikk når det gjelder covid-strategier. Selv om barn ikke ble syke av covid ble de kollektivt behandlet på en måte som kan sammenlignes med fengsel eller straff. Myndigheten påstod at det var for å ikke å spre smitte. I dag vet man at myndighetene tok feil. I stedet for å hermetisk skjerme folk på gamlehjem og innføre streng adgangskontroll, slapp de alle barna fri så de kunne reise på besøk til bestemor og bestefar.
Barna led unødvendig
Barna betalte den ultimate prisen. Det hadde kanskje vært greit hvis det var fornuftig, og hvis det hadde reddet millioner av mennesker. I dag vet man at dette ikke er tilfelle, men verden er ennå ikke klar for å ta skikkelig selvkritikk. Det lover ikke godt for fremtidige hendelser av lignende karakter.
Balansert dekning
Motparten har tidligere skrevet en rekke kritiske artikler om myndighetenes håndtering av pandemien. Nylig sa vi på vegne av journalist-standen undskyld til unge helsearbeidere som opplevde å bli trakassert under pandemien, fordi de stilte spørsmålstegn ved myndighetenes håndtering. Vi understreker for ordens skyld at motparten ikke er en vaksine-kritisk avis. Så vidt undertegnede vet har barna til samtlige i redaksjonen fulgt Norges vaksinasjonsprogram, som er i tråd med anbefalinger fra WHO.
Hovedsiden