Foto: Nikolay Komarov/CC BY-SA 2.5/Daniel Case /theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 13.05.26
Aspirin er utrolig nok et fire tusen år gammel legemiddel. Så lenge har mennesker benyttet stoffet - mot hodepine og generelle plager. Leger har også brukt aspirin for å forhindre at svulster sprer seg i kroppen.
Nippur
Forskere gjorde store øyne da de fant lange lister over medisiner på noen fire tusen år gamle leirtavler. Listene var utrolig avanserte og spesialiserte. De beskrev både mineralske, animalske og botaniske legemidler i detalj. Tavlene ble funnet i Irak, i en by som den gang het Nippur og lå i datidens Mesopotamia.
Piletre
En av medisinene som kolleger innen medisin senere merket seg var et stoff utvunnet fra piletreet som inneholdt salicin. Når man inntar stoffet omdanner kroppen det til salisylsyre som lindrer smerter. Faktisk er den eldgamle medisinen veldig lik moderne aspirin! I dag vet man at også grekerne og romerne brukte medisin fra piletreet.
Medisinmann
Kanskje visste de gamle medisinmennene noe som senere har gått i glemmeboken. Det siste året har nemlig en rekke medisinske undersøkelser imidlertid vist at aspirin har flere effekter enn det man tidligere var klar over. Både konkrete forsøk og inngående studier forsterker bevisrekken. Land etter land endrer nå sine medisinske retningslinjer for å inkludere pillen som en førstelinjebeskyttels. I første omgang vil det gjelde for for de som er mest utsatt.
Blodplater
I dag anbefaler Storbritannias nasjonale helsetjeneste (NHS) lave daglige doser for personer med høy risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Årsaken er at det nå er dokumentert at aspirin reduserer risikoen for blodpropp ved å gjøre blodplatene mindre klissete. Det gjør samtidig blodet tynnere. Med andre ord forebygger det hjerte og karsykdommer.
Mus
I 1972 fant amerikanske forskerne ut at mus med kreft ikke spredde kreften så fort når forskerne blandet aspirin i drikkevannet deres. Dermed kunne aspirinen brukes til kreftbehandling. Selv om oppdagelsen skapte en viss begeistring var det ikke umiddelbart klart hvordan dette ville påvirke klinisk praksis.
Toppen
Aspirin kan vise seg å gi redusert dødelighet og føre til at gjennomsnittlig livsalder kan øke dersom store grupper tar aspirin i mindre doser. Først må bivirkningene dokumenteres bedre.
Mennesker
Professor i onkologi og medisinske studier ved University College London, Ruth Langley, har uttalt til BBC at man på sytti-tallet fortsatt var skeptiske til at stoffet ville ha samme effekt på mennesker som på mus. Av uheldige og litt gammelmodiske årsaker gikk derfor aspirinen en stund tilbake i glemmeboken.
Gamle data
Først da Peter Rothwell, professor i klinisk nevrologi ved University of Oxford i Storbritannia, undersøkte de gamle dataene på nytt ble det fart på sakene. Det kom frem at aspirin hindret spredning av kreft. Dataen førte til en renessanse for forskning på aspirin, noe som man anno 2026 ser har gitt resultater.
Dosering
En randomisert kontrollert studie med om lag tusen pasienter, der halvparten fikk aspirin, viste at de i gruppen som hadde tatt en daglig dose aspirin halverte risikoen for tykktarmskreft. Studien pågikk i 10 år. De som fikk aspirin ble gitt en dose på 600 mg. Siden har nye undersøkelser vist at mye lavere doser gir minst like god beskyttelse.
Samarbeid
I skrivende stund forskes det intensivt på om aspirin også kan gi beskyttelse for en rekke andre kreftformer. Blant annet en stor studie med 11 000 deltakere som har bryst eller prostatakreft. Man forsker på tvers av landegrenser. Deltagerne kommer fra ulike land som India og Irland.
Framtiden
Hvem som bør ta aspirin debatteres nå heftig. Enkelte forskere mener at de store grupper bør ta aspirin regelmessig. Andre forskere er mer restriktive inntil man vet mer. Det som er nytt er at alle sammen er mer optimistiske med tanke på potensialet for den generelle folkehelsen. Til syvende og sist kan det vise seg at det vil gi redusert dødelighet og føre til at gjennomsnittlig livsalder kan øke dersom store grupper tar aspirin i større eller mindre doser. Først må bivirkningene dokumenteres mye bedre.
De gamle er eldst.
Hovedsiden