Foto: Rare Earths Norway AS/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 31.07.26
For å være brutalt ærlig. De siste optimistiske estimatene fra Fensfeltet er på 15,9 millioner tonn. Dette gjør at det er naturlig å sammenligne med de to største utvinnerne utenfor KIna. Vi snakker om australske Lynas Rare Earths og amerikanske MP Materials. Begge med en verdi som vaker rundt hundre milliarder kroner. Da hjelper det lite at verdiene under bakken er verdsatt til 5000 milliarder kroner.
Krig og politikk
Til sammenligning er de fire største lakseoppdretts-firmaene verdt mye mer. Mowi 106 milliarder, SalMar 70, Bakkafrost 30 og Lerøy Seafood Group 25 milliarder kroner. Til sammen er de fire selskapene verdt rundt 230 milliarder kroner. Det er dobbelt så mye som man ser for seg at et eller flere selskap som eier Fensfeltet vil bli verdt etter en børsnotering. Likevel merker man en helt annen interesse for Fensfeltet. Her syder det krig og politikk under overflaten.
Dårlige forutsetninger
Fensfeltet står overfor andre og mye større problemer. Vi har sett på hva tilsvarende selskap utenfor Kina faktisk tjener. Lynas Rare Earths i Australia har en markedsverdi som svinger rundt 10,61 milliarder amerikanske dollar. I regnskapsåret 2025 var Lynas omsetning 556,51 millioner AUD (australske..), en økning på 20,12 % fra året før, mens resultatet var 7,99 millioner AUD, en nedgang på 90,55 %. Altså mye høyere inntekter, men nesten null igjen på bunnlinjen. Lynas har ikke betalt utbytte de siste 25 årene. Alt overskudd går til reinvestering.
Med mindre tredje verdenskrig bryter ut er det tvilsomt om Fensfeltet vil gå med overskudd.
Null utbytte
MP Materials i USA har ikke mye mer å skryte av. Markedsverdien er omtrent den samme, rundt 10,86 millarder amerikanske dollar. Du finner anlegget i Mountain Pass-gruven i California. Årsresultat for 2025 viser en omsetning på 275,5 millioner USD som er opp 35 % fra 2024, men med et nettotap på 85,9 millioner USD. Dette er et tap som økte 31 % fra året før. Heller ikke dette selskapet betaler utbytte.
Bomber og granater
Enten man liker det eller ikke, og uansett hvor glad man er i bomber og granater. Den relevante lærdommen er at med rene markedspriser på sjeldne jordarter historisk sett gir svak eller negativ lønnsomhet for produsenter utenfor Kina. Det ser med andre ord bekmørkt ut for Fensfeltet, med mindre det blir verdenskrig og Kina stopper alt salg. Da er det greit å ha en gruve for seg selv, men debatten er ikke der i dag. Ingen innrømmer at det egentlig er krigsforberedelser de krangler om. Alle snakker om eventyrlig fortjeneste. Det kan motparten garantere ikke vil skje.
Toppen
Vesten vil gjerne være selvforsynt med de viktige metallene man finner i bakken, men få regjerinegr er villige til å subsidiere. Lignende selskap i Australia og USA går med underskudd og har ikke utbetalt utbytte på 25 år. Selvom de forsvant vil det ikke gå bedre med norsk produksjon enn det gikk med Morrows i Arendal.
Tallenes tale
Dersom andelen av de mest ettertraktede magnetmetallene neodym og praseodym (NdPr) øker er 19 prosent av totalinnholdet gir det omtrent 3 millioner tonn NdPr-oksid. Ifølge Mining Weekly har prisen på NdPr vært svært skiftende (volatil) i 2026. NdPr-legering stod ved 133 dollar per kilo 1. juli 2026, opp 21,4 % fra 109 i juni, og enkelte spotpriser nådde nesten 100.000 dollar per tonn i januar 2026. Med et mest mulig optimistisk scenario på 150.000 dollar per tonn kommer vi frem til at 3 millioner tonn NdPr-oksid er verdt 4600 milliarder kroner, bare for magnetmetallene, i teorien. Dette faktum hjelper imidlertid svært lite når realiteter om utvinngsprosessen og konkurranse med Kina tas med i beregningen. Da ligger Fensfeltet an til mye mas, forurensing og NULL utbytte til aksjonærene.
Laks og skatt
Dersom staten i stedet lar optimistene ture frem kan man få et helt annet inntektsbilde. Da kan staten faktisk tjene penger. I motsetning til både oljenæring og vannkraft eier for eksempel ikke staten noen viktige posisjoner i laksenæringen. (selv om de burde ha gjort det) Staten har i stedet valgt å skaffe seg inntekter via skattlegging. Det kan man også gjøre med Fensfeltet.
Tjener penger
For norsk lakseoppdrett kommer pengene fra en rekke kilder. Oppdrettsselskapene betaler grunnrenteskatt for sjøareal. Selskapene betaler også produksjonsavgift til kommunene på 96,5 øre per kilo produsert laks. Pengene går gjennom Havbruksfondet til kommuner og fylkeskommuner. I 2025 fikk kommuner og fylkeskommuner 1,4 milliarder kroner gjennom Havbruksfondet. 143 kommuner og åtte fylkeskommuner fikk penger.
Tusen og en skatt
I 2024 og 2025 ble det samlet utbetalt over 6,1 milliarder kroner gjennom fondet.
Når staten selger nye oppdrettstillatelser, går 55 prosent av inntektene til Havbruksfondet. Så kommer alle de ordinære skatteinntektene som selskapsskatt, arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift fra ansatte, skatt på utbytte, merverdiavgift på kjøp, skatt fra leverandørindustrien, skatt fra transport, slakterier, servicebåter, utstyrsprodusenter og hva vet ikke vi i motparten.
Torsk og sei - fiskes i en fei
Norges lakse-skattebonanza gir klingende mynt i kassa. Når det er sagt. I motsetning til sjeldne jordarter som sannsynligvis aldri vil gi utbytte, ville statlig eierskap i laksebransjen gått med eventyrlige overskudd. Hvor vanskelig er det egentlig å fore en fisk? Det er mye vanskeligere å grave i jorden etter noe som milliarder av kinesere river opp med hendene før frokost.
Hovedsiden