Foto: Thomas M. Hansen/BY CC 3.0/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 17.12.25
Etter avsløringene om at den militære muren ved Drøbak bidrar til å ødelegge miljøet i Oslofjorden har det blitt større fokus på hva som skjuler seg under havets overflate. Nå viser det seg at også livet i områdene utenfor Fredrikstad er rammet av mystiske undersjøiske konstruksjoner. Industrien ville spare penger. Vanlige folk betalte regningen uten å være klar over det.
Torsk og sei
I årevis har man tatt det for gitt at det er forurensing fra industrien og sur nedbør som har ødelagt livet i den innerste skjærgården i Fredrikstad. Det er det ikke. Motparten kan i dag avsløre at det er en helt annen syndebukk som sørger for død torsk og sei ikke lenger kan fiskes i en fei. En undersjøisk mur. Enda større enn den som ødelegger indre Oslofjord.
Industriprosjekt
Jeteen ble ikke bygget av en statlig etat for miljøvern eller av en mystisk kult. Den reelle årsaken er knyttet til Norges industrielle gullalder og behovet for å sikre stabil vanntilførsel til et av Norges største kraftverk. Nøkkelaktøren var Akershus kraftstasjon, som i dag er en del av E-CO Energi, eller tidligere Oslo Lysverker og siden Hafslund.
Ville unngå salt
Hovedformålet med Jeteen var ikke å stenge eller dele fjorden, men å stabilisere vanninntaket og motvirke saltvannsinntrenging som kunne ødelegge turbinene. Ved høy vannføring fra elvene som renner ut i fjorden, ble det bygget en terskel under vann for å sikre at det ferske vannet lå over det tyngre saltvannet, og dermed kunne ledes inn til kraftverkene uten korrosive skader.
Livet forsvant
Problemet var at enorme områder som tidligere hadde hatt saltvann plutselig fikk ferskvann. Tusenvis av dyr og planeter taklet ikke dette. Tang og tare forsvant sammen med kreps og kråkeboller. Folk forstod ingenting. Nå vser det seg at norske myndigheter forstod dette utmerket godt. De var tidlige klar over hvolke konsekvenser muren ville få. Vann og vassdragsdirektoratet (NVE), som var involvert i prosessen på 1960-tallet mente imidlertid at alternativet, å bygge helt nye kraftverk, var for dyrt. Derfor forringet de i stillhet verdiene på folks hus og hytter og tok levebrødet fra fiskerne.
Offisielle dokumenter
Prosjektet ble utarbeidet og gjennomført i en periode hvor Norges vannkraftutbygging var på sitt mest intense, primært på 1960 og 70-tallet. Dokumentasjon fra den tiden viser at ansvaret lå hos de som eide og drev kraftverkene, i samarbeid med offentlige instanser.
Alle visste
Ifølge en rapport fra Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE), datert til tidlig 1970-tallet, er konstruksjonen formelt bare omtalt som en ferskvannsterskel. Andre steder omtales den som en saltvannsbarriere. Rapportene bekrefter at den primære byggherren var Glomma og Lågen Brukseierforening (GLB), en sammenslutning av industri og kraftverksinteresser langs Glomma-vassdraget, i tett samarbeid med de kommunale kraftleverandører, som Oslo Lysverker.
Toppen
De som bygget terskelen var klar over at den ville få store konsekvenser for marint liv, og dermed forringe folks eiendom. Likevel ble ikke folket spurt, informert eller tilbudt kompensasjon.
Miljøet tapte
Selv om terskelen løste et akutt industrifinansielt problem har den utvilsomt hatt store og vedvarende økologiske konsekvenser. Ved å endre vannstrømmen og sirkulasjonen, har den bidratt til å redusere oksygenopptaket i dypvannet i indre områder. Dette har ført til et uløselig miljøproblem som er dokumentert av marinbiologer i flere tiår.
Godt dokumentert
Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har i en rekke vitenskapelige publikasjoner påpekt at terskelen er en sterkt medvirkende årsak til det reduserte marine livet og oksygenmangelen. Ordrett sitert hevder NIVA at "Det er en direkte sammenheng mellom endret sirkulasjon og økt miljøbelastning". Motparten fant uttalelsene i et fagtidsskrift fra 2010.
Hemmelig prislapp
Konstruksjonen av Jeteen var en massiv finansiell byrde. Selv om eksakte kostnader fra 60- og 70-tallet er vanskelige å overføre til dagens kroneverdi, viser budsjettdokumenter fra de involverte aktørene at det dreide seg om millionbeløp som ble hentet inn gjennom et tett samarbeid mellom industriselskaper og kommunale midler fra regionens kraftselskaper.
Teknologisk bragd
En eldre artikkel i Teknisk Ukeblad fra perioden beskrev utfordringene med å senke de enorme steinblokkene og betongkonstruksjonene på plass under vann. Artikkelen beskrev prosjektet som en teknologisk bragd, men den nevnte kun i liten grad de langsiktige økologiske konsekvensene.
Tvilsom juss
I dag stusser mange over lovligheten av i stillhet å ødelegge naturen i områder der det bor mennesker som har investert i liv og eiendom. Det er kanskje god grunn til å stille dette spørsmålet, fordi den juridiske autorisasjonen er eldgammel. Den stammer fra Vassdragsreguleringsloven fra 1917, som ga eierne av vannkraftverkene betydelige rettigheter til å regulere vassdragene for å sikre stabil drift. Det var altså en lovlig, men kontroversiell, bruk av fullmakter som muliggjorde den massive konstruksjonen.
Se video fra det aktuelle området her: