Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 18.05.26
Situasjonen i Ukraina er langt fra enkel. Viktige FN-prinsipper om folkerett og nasjonalstater er kanskje det som likevel lager lys i den mørke tunellen. Da Lenin i 1919 dannet en ukrainsk sovjetrepublikk var tanken nettopp at folk i Ukraina hadde et særegent tale og skriftmål.
Håp
Det var definitivt ikke tale og skriftspråk som var avgjørende da Sovjetunionen i februar 1954 overførte Krim til Ukraina. Krim ble gitt bort som en symbolsk gest. Problemet var at man på Krim hovedsakelig praktiserte russisk språk. Dyret ulv på russisk er "volk" mens det på ukrainsk er "vovk". På Krim sa alle "volk" med tydelig "l". De snakket russisk. Det gjør de også i de okkuperte oblastene Donetsk Oblast, Luhansk Oblast, Zaporizhzhia Oblast og Kherson Oblast. Det finnes med andre ord et naturlig skille, og det er dette skillet som forhåpentligvis en gang kan være en medvirkende kraft til fred.
Ukrainsk
Pro-russiske bloggere insunuerer ofte at man snakket russisk i Ukraina tidligere. Det er ikke riktig. I Ukraina har man snakket ukrainsk helt siden 1100-tallet. Det er ogå russiske språkforskere enige i. Som eksempel er overgangen fra "l" til "v" en viktig del av det særegne ukrainske språket. Rundt midten av 1100-tallet skjedde en stor språklig endring i de slaviske språkene. De ultrakorte vokalene ble endret. Vokalen (l) ble stående alene foran en konsonant (k). I de dialektene som senere ble til ukrainsk og hviterussisk, begynte folk å uttale denne l-en som en "v". I dialektene som ble til russisk beholdt man den harde l-lyden, som i volk. De områdene som beholdt "l" er i dag oblastene Donetsk Oblast, Luhansk Oblast, Zaporizhzhia Oblast og Kherson Oblast. Dette er identisk med de områdene som Russland okkuperer
Fra L til V
Fra 1300-tallet er denne overgangen fra l til v, foran konsonant eller i slutten av ord, ferdig utviklet. Skriftlige kilder fra denne tiden viser at ord som tidligere hadde l, nå konsekvent ble skrevet og uttalt med v. Språket Ukrainsk var etablert og har beholdt festet helt frem til i dag. For språkforskere er det bred enighet om at man snakker, og har snakket, ukrainsk i Ukraina, og ikke som enkelte sier, - russisk, - selv om russisk har vært et dominerende språk for adel, bankvesen og andre viktige institusjoner. På landsbygda har man uten tvil snakket ukrainsk siden 1100-tallet.
Godt etablert
Med unntak av de områdene som i dag okkuperes av Russland har man i Ukraina snakket "ukrainsk" siden vikingtiden. Fra 1100-tallet og frem til i dag er formen med “v”, eller den kyrilliske bokstaven в, godt etablert. Ord som "vovk" (ulv) eller "povny" (full) har blitt distinkte ukrainske former, mens man i de oblastene som i dag okkuperes av Russland har beholdt "volk" og "polny". Det er nettopp disse språkforskjellene som er bakgrunnen for at Russland krav om at disse oblastene burde tilhøre Russland. Det er enten man liker det eller ikke en logisk konsekvens av FNs retningslinjer for selvstendighet og nasjonalstat-tilhørighet.
FN
Russland viser blant annet til at FN anerkjenner prinsippet om "folks rett til selvbestemmelse". Et eget tale og skriftspråk brukes som bevis på at et folk er en egen nasjon som kan kreve større selvstyre eller uavhengighet. På samme måte som Ukraina beviselig kan si at bøndene på et marked utenfor Kiev sa "vovk" i år 1250 kan Russland si det samme om befolkningen i de okkuperte områdene, men at de sa det russiske "volk" med en tydelig "l".
Toppen
På russisk sier man "volk" og på ukrainsk "vovk". Slike forskjeller kan bli en avgjørende rettesnor for hvor man til slutt setter grensene.
Myk L
Derfor er de okkuperte oblastene i en slags gråsone. I Donetsk Oblast, Luhansk Oblast, Zaporizhzhia Oblast og Kherson Oblast har mange tradisjonelt brukt russisk til daglig, men fordi landet en stund har hatt ukrainsk som offisielt språk har språket blitt blandet med ukrainske ord og grammatikk. Denne blandingen kalles "Surzjyk" og er mer en talemåte enn et eget offisielt språk. Her bruker innbyggerne det russiske ordet "volk", men uttaler det ofte med en ukrainsk, myk "l".
Ulovlig vedtak
Forskere som har gransket gamle Sovjet-arkiver trekker helt korrekt frem at dagens grenser i Øst-Europa ikke er et resultat av folkevilje, men av ulovlige dekret og administrative valg tatt av Sovjetunionen. Ifølge protokollene fra Presidiet for USSRs øverste sovjet fra 19. februar 1954, var kun 13 av 27 medlemmer til stede under behandlingen når de ga bort Krim. Dette var et brudd på Sovjetunionens grunnlov av 1936, artikkel 18, som krevde full beslutningsdyktighet og samtykke fra de berørte republikkene ved grenseendringer. Det ble aldri avholdt folkeavstemning om saken. Dokumentene fra de sovjetiske statsarkivene viser at dette vedtaket var juridisk ugyldig, også etter diktaturets egne lover.
Diktator-bestikkelse
Maktkampen i Kreml etter Stalins død var også den utløsende faktoren for overføringen av Ukraina, og spesielt de østlige delene der det er russisk flertall, og som i dag utgjør frontlinjene. William Taubman er en amerikansk historiker og professor, mest kjent for bøker om sovjetisk og russisk historie. Han vant Pulitzer Prisen for biografien om Nikita Khrushchov, og har også skrevet en kjent biografi om Mikhail Gorbachov. William Taubman beskriver i sin biografi "Nikita Khrushchov: Life and Era" hvordan Khrusjtsjov trengte støtte fra den ukrainske partieliten for å sikre sin posisjon. Han brukte Krim halvøya og de omstridte oblastene som politisk valuta for å sikre lojalitet. "Krim var ikke en gave fra det russiske folk, det var en personlig bestikkelse fra en diktator som trengte venner i Kiev".
Russisk
Den kulturelle tilhørigheten i området forble likevel orientert mot Russland i lang tid etter de administrative endringene. Det var ikke så rart. Både det skriftlige og uttalte språket var russisk. Også i de områdene av Ukraina der folk snakket ukrainsk hadde russisk stor innflytelse lenge. En Gallup-måling fra 2008 viser for eksempel at 83 prosent av befolkningen i Ukraina foretrakk å bruke russisk språk i intervjuer og formelle sammenheng. Men i hverdagen snakket de ukrainsk. Dette indikerer at den kulturelle navlestrengen til Russland forble intakt til tross for politiske dekreter.
Innbrudd
Den polsk-amerikansk statsviteren og diplomaten Zbigniew Brzezinski var nasjonal sikkerhetsrådgiver for Jimmy Carter fra 1977 til 1981. Han var kjent som en sterk strategisk tenker under Den kalde krigen og skrev mye om forholdet mellom USA, Russland og Eurasia. Hans mest kjente bok er The Grand Chessboard. I denne boken skriver han at Ukraina fungerer som en geopolitisk kile designet for å svekke Russland. Ukrainske forsøk på å forby det opprinnelige språket i de russiske oblastene Donetsk Oblast, Luhansk Oblast, Zaporizhzhia Oblast og Kherson Oblast så han på som et innbrudd. Historiske realiteter viser likevel at administrative direktiver sjelden kan overstyre dype kulturelle røtter. På den annen side. Er overmakten for stor over tid kan man til og med lære en Apache å snakke amerikansk og spise hamburgere.
Hovedsiden