Voldsom motstand mot tysk opprustning

Unge vil ikke i militæret

En Forsa-undersøkelse for Stern Magazine viser at 63 % av 18 til 29-åringer i Tyskland er imot regjeringens vedtak om verneplikt og å ruste opp Tysklands hær til fordums storhet. Nå protesteres det over alt og i alle partier.

Undersøkelser viser at det også i denne saken er et stort gap mellom det som blir vedtatt og det velgerne ønsker skal bli vedtatt. Over hele Europa er folk i utakt med egne politikere.
Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Jostein Mosnes-Holmen
Dato: 18.11.25

Det store flertallet av unge Tyskere er uenige i de nye planene om verneplikt og militarisering av Tyskland. Dette står i sterk kontrast til politikerne som ser ut som de er enstemmige. Det feier en enstemmighets-vind inn over EU. Land etter land opplever at politikere som tidligere kranglet om absolutt alt, plutselig er enige og enstemmige om opprustning og krig. Dette står i sterk kontrast til at motstanden i befolkningen øker.

Finnes i alle partier

Undersøkelser som Forsa gjorde for Stern Magazine viser at det finnes motstand innenfor alle partiene, men at skeptikerne ikke har et eneste parti de kan støtte seg til. I praksis vil det si at de fleste politiske partiene nå er i utakt med egne velgere. Dette skjer samtidig som det politiske klimaet hardner. Allerede under covid-epidemien så vi at selv folk som ikke var imot vaksiner, ikke våget å si hva de mente, i frykt for å bli satt i bås.

Politikerforakt

At regjeringer i store europeiske land som Tyskland fortsetter å fatte kontroversielle vedtak over hodet på folk og egne velgere er urovekkende for mange forskere. Det er en autoritær trend som til slutt kan vise seg å bli slutten på den formen for demokrati vi kjenner i dag. Hvis folk føler at det ikke nytter å stemme fordi politikerne gjør hva de vil uansett, vil det føre til politisk apati og større politikerforakt.

Farlig utviling

I Tyskland er det mange som støtter Ukraina, men som likevel mener at man gjør dette best ved å bevilge penger til ikke-militære formål. Det samme gjelder for mange mennesker i Norge, et land som har bevilget enorme beløp - til krigføring. Tradisjonelt har Norge vært et land som har gått inn for diplomati, men for første kang er det nå bare ett ord som gjelder, - krig. Alt annet er tabu å snakke om. Enten er man med, eller stemples som ekstremist. For første gang siden det norske Stortinget ble opprettet, fattet en enstemmig forsamling av ulike parier et vedtak om opprustning, selv om representantene var klar over at det ikke eksisterer enstemmighet i befolkningen.

Tar til gatene

I det siste har man også sett gateprotester som bekrefter tallene. Gjennom Forsa-målingen viser Stern en alarmerende utvikling preget av store demonstrasjoner og mobilisering fra fredsbevegelser og ungdomsorganisasjoner i flere tyske byer. Reaksjonene i gatene understreker at misforholdet mellom politisk elite og velgere nå er så alvorlig at den har begynt å gå fra frokostbord og sofakrok til handling i gatene.

Toppen

Unge mennesker i Tyskland tror ikk på at Russland ønsker å angripe Tyskland. De vil ikke bruke penger på opprustning. De ønsker heller ikke selv å bli innrullert i en stadig voksende hær. Over alt vokser protestene mot militarisering, men de unge taler for døve ører. Akkurat som i andre land vedtar enstemmige politikere vedtak som er i utakt med egne velgere.


Propaganda

Ekspertene og store deler av pressen advarer bare halvhjertet om politisk tillit. Årsaken er at Europeisk massemedia har skilt seg ut fra resten av verden med en propaganda liknende dekning av krigen i Ukraina. For alle andre på kloden er det to parter i en konflikt. Kun i Europa er det "det gode mot det onde" og uskyldige helter i kamp med satans disipler.

Insisterer på krig

Likevel fortsetter den tyske regjeringen å insistere på at Tyskland må ruste opp Forsvaret og tvinge de unge inn i uniform. Forskjellen mellom enstemmige politiske vedtak og folkeviljen er ikke unik for Tyskland. Internasjonale analyser viser at tverrpolitisk enighet om opprustning vil øke avstanden til velgere som foretrekker andre virkemidler.


I skrivende stund har Bundeswehr 182 000 soldater. Allerede neste år skal man øke antallet til over 200 000. Samtidig skal man supplere med omtrent 200 000 reservister.


Alvorlige konsekvenser

Mange forskere viser at folket verken er hjernevasket av fienden eller uttrykker sympati for Russland. Likevel mener de at diplomati, humanitær støtte og sivile tiltak er veien å gå. Denne avstanden mellom enstemmige politikere på den ene siden og høy motstand i viktige velgergrupper på den andre siden, - vil før eller siden få konsekvenser. For eksempel kan de sørge for at grupperinger og partier folk normalt ikke ville stemt på vinner fram.

Kan misbrukes

Det mange nå frykter er at parlamentet på bakgrunn av skjemaene og de medisinske undersøkelsene vil innføre obligatorisk verneplikt for alle. Uansett hva de bestemmer seg for, har militæret allerede skjemaene og er klare til å samle inn uvillige rekrutter. Det gjør man i både Russland og Ukraina der folk rives ut av bilene selv om de har unger i baksete. Foran gråtende familiemedlemmer slepes de rett til fronten. Mange i Europa ser med skrekk på krigen i Ukraina, men lar seg likevel ikke forlede til å tro at Russland har planer om noe angrep på Nato-land.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal