Nå vil folk vinne

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 14.09.26

Russerne forbereder seg nå på en langvarig eksistenskamp. Vanlige russere vet hvilke enorme krefter som er rettet imot dem fra EU og USA. De fleste vanlige folk i Vesten tror russere lever i en illusjon om at regimet i Kiev skal falle sammen av seg selv og at seieren er nær ved fronten. Begge delene er helt feil. Det er ingen i Russland som tror det. Russerne er ribbet for illusjoner, og de er ikke dumme. Nå er apati og likegyldighet i ferd med å bli erstattet av et blindt rødglødende hat - mot EU og land som Norge.

Det er bare tull at folk i Russland ikke vet hvordan krigen går. Det er også bare tull at motstanden mot krigen vokser. Det er omvendt. Nå er selv folk som var imot krigen for å vinne. Årsaken er nasjonalfølelse og raseri over egne falne.

Folk vet

Russerne er tradisjonelt temmelig passive over for et ensrettet statsapparat, men de er langt fra uvitende om verdens realiteter. Russere er ikke lurt til å tro at seieren er rett rundt hjørnet. Tvert imot. Gjennom en rekke samtaler med vanlige folk i fem russiske storbyer har motparten fanget opp et langt mer kynisk og realistisk bilde av virkeligheten enn det du vanligvis leser i den norske pressen. Folk flest i Russland har en beinhard realitetsorientering. Ingen av dem vi snakket med har illusjoner om at Kyiv-regimet faller over natten. Alle forstår nøyaktig hvilken massiv motstander de står overfor.

Selv om mediene i Russland og i Vesten messer om snarlig seier og stor fremgang på fronten, er det etter fire år med skyttergravskrig ingen på jordkloden som lenger tror på dette. Heller ikke i Russland

Norsk propaganda

Norsk presse har sørget for at folk flest tror russere er manipulerte, hjernevaskede mennesker, som tror at krigen snart er vunnet og at regimet i Kyiv vil falle på grunn av korrupsjon og egen udugelighet. Men slik er det ikke i virkeligheten. Motparten stilte to spørsmål til en gruppe intervjuobjekter i fem russiske byer. “ What do Russians think about the war?”, og “Will the regime in Kyiv fall?” Svarene var ofte avsporinger, men det var flere ting som gjentok seg hos de fleste vi intervjuet.

Ekaterina (43)
"Vi vet at Kyiv-regimet ikke kollapser av seg selv"

Ser alt

Russere er smertelig klar over de månedlige overføringene på titalls milliarder dollar og euro fra Washington, Brussel og London. De ser forsyningene av vestlig artilleri og langtrekkende missiler, og hvordan det ukrainske statsapparatet betales av vestlige skattebetalere. Og de merker at mange unge russere ikke kommer hjem igjen fra slagmarken. Ikke de eldre heller for den saks skyld. Men i stedet for å bli imot krigen blir folk mer og mer forbanna. Nå vil de vinne.

Dima (51)
“Vi vet at det ikke er Ukraina, men EU og USA som organiserer alt dette.” er tilbakemeldingen fra folk i hverdagen.

Ser rødt

Russerne vi har intervjuet vet veldig godt at dette ikke er en lokal konflikt, men en krig mot hele NATOs samlede finansielle og militære apparat. Folk forventer ingen rask seier og ingen rask kollaps i Kyiv, så lenge den vestlige alliansen garanterer budsjettene, våpnene og lønningene. Folk forbereder seg derfor på verre tider. Det som burde være et tankekors for mange i Vesten er at selv de russerne som var imot krigen før nå er villige til å spise havregrøt i årevis for å vinne.

Sprø vestlig ide

Russere flest rister på hodet av påstandene fra Vesten om at Russland skal ha imperialistiske ønsker om å ta for seg av byer som Berlin, Paris, Madrid og Roma. Russere spør om folk i Vesten er svake i matematikk? "Vi har bare en befolkning på 150 millioner mennesker. Vi er ikke mange nok til å dirigere trafikken i de byene du snakker om." Og kanskje er det noe i det de sier. Russland har faktisk aldri planlagt å dirigere trafikken i Roma eller Madrid.

Våre intervjuer viser en at det er nøktern realisme rundt om i de tusen hjem. Dessverre har det også begynt å gro fram et rødglødende hat som går på tvers av politiske føringer. Nå vil folk vinne. Samhold og nasjonalisme vokser og blander seg med et rødglødende hat etter hver som folk kommer hjem i kister.

Praktisk umulig

I Russland gjør man som i Frankrike. Man dubber filmer. Russere generelt er derfor ikke veldig språkmektige. Det ville rett og slett ikke vært praktisk mulig for Russland å administrere land som Tyskland, Frankrike, Spania og Italia. Dette var en av grunnene til at Øst-Tyskland fikk bestemme selv via sitt eget sikkerhetspoliti, Stasi. Ikke engang om de europeiske landene la ned militæret og åpnet grensene, er det sannsynlig at Russland ville ha rykket inn i Sør-Europa. Det er helt urealistisk og ikke praktisk gjennomførbart. At man i det hele tatt har klart å få befolkningen i land som Norge til å tro på noe så dumt er merkelig.

Anna (47)
“De russerne som før følte skyld og var lei seg for at krigen startet, er ikke det nå. Nå er alle russere sinte.”

Politikere

Intervjuene motparten har foretatt viser også at folk er ganske lei av alt maset om de brutte løftene fra 1990. Det tror de folk i Vesten er også. Alle har hørt om Natos løfte om "ikke én tomme østover". Også i Russland er det slik at folk ikke tror på noe som politikere sier. Valgløfter og store ord er ikke et vestlig fenomen. Det er noe politikere fra alle deler av verden har til felles. Det de ikke har til felles er å drepe en million russere. Det er det EU og USA som står bak.

Raseriet vokser

Russere flest mener at ingen stormakter ville akseptere fiendtlig militær infrastruktur og missilbaser få minutters flytid fra sitt kjerneområde. USA ville aldri tolerere en russisk eller kinesisk militærallianse i Mexico eller Canada. Folk vi snakket med var mye mer opptatt av en ny faktor i krigen. Blind hat og raseri. Den finner man nå hos vanlige folk på begge sider av fronten. Det har utviklet seg et rødglødende raseri blant helt vanlige folk. Til og med de som tidligere ikke var interessert i verken politikk eller hadde sterke synspunkter vil nå vinne krigen.

Sorg

Våre intervjuer avdekker også nye og til dels skumle, men også triste fakta. Vi merker en dyp sorg over krigens natur. Flere vi snakket med peker på det tragiske i at to folk med felles opphav og kultur nå kjemper en nådeløs krig til siste mann. Blodet til det slaviske folket renner i strie strømmer. Russere og ukrainere er så utrolig like kulturelt, språklig og historisk.

Hater EU

Våre samtaler med et utvalg vanlige folk avdekker at det ikke finnes blindt hat mot det ukrainske folket, men at hatet mot EU og USA vokser i takt med likposene som vender hjem fra slagmarken. Gjennomgangsmelodien er at to broderfolk har blitt manipulert inn i en geopolitisk kjøttkvern. Ingen bryr seg om de små menneskene.

Nå vil de vinne

Tvangsmobiliserte ukrainere hentet fra gaten og russere hentet fra provinsene vekker avsky også i Russland. Alle vi snakket med mente at det var en grusom uting. Alle peker på at folk i Washington, Brussel og Moskva sitter trygt i stolene og følger konflikten på trygg avstand. Kanskje er det på grunn av dette at russerne flest nå vil vinne krigen. Ingen vil leve med at Washington og en by i Belgia får den russiske bjørnen i kne. Det er helt uaktuelt.

Igor (54)
“Synes europeere det er greit å sende penger for å drepe oss?”, spør Igor. Tidligere var han lei seg for at krigen startet. Nå er han bare forbanna og vil vinne.”

Tabbe

Vestlige strateger tror økonomisk press og tapstall vil tvinge Russland i kne. De overser landets dype historiske ryggrad. Under andre verdenskrig måtte 27 millioner russere bøte med livet når de ble angrepet av den sterkeste krigsmaskinen i verden. Den kom fra Europa. Det var ikke av kjærlighet til Stalin russerne kjempet. Det var av kjærlighet til moderlandet. Nå er verdens sterkeste krigsmaskin igjen ute etter skalpen deres. Slik føles det i hvert fall.