Foto: MojNews/CC BY 4.0/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 29.03.26
Ingen vet sikkert hvor mange eksemplarer av det hypersoniske missilet Haj Qasem Iran sitter på. Men at det eksisterer er alle enige om. Det er intet mindre enn et kjempeproblem. Det er slike missiler Kina beviste kunne senke et amerikansk hangarskip - hvis de var mange nok og kom i samlet flokk.
Flott navn
Haj Qasem endrer den militære maktbalansen i Midtøsten for alltid. Missilet er oppkalt etter den generalen Qasem Soleimani, er ikke lenger bare en teknisk tegning eller en trussel i en tale. Missilet er en brennende realitet som nå utfordrer vestlig luftforsvarsteknologi på dens ytterpunkt.
Missilet er fryktelig dyrt. Analytikere tror ikke Iran har mange.
Bra missil
Spenningen i regionen nådde et kokepunkt da de første rapportene om operasjonell bruk av Haj Qasem-missilet tikket inn i mars 2026. Dette er ikke et vanlig ballistisk missil. Det kombinerer ekstrem fart med en manøvreringsdyktighet som får tradisjonelle forsvarssystemer som Patriot og THAAD til å fremstå som utdaterte statister. Med en toppfart rapportert opp mot Mach 12, bryter missilet lydmuren tolv ganger, noe som gir fienden sekunder, ikke minutter, på å reagere.
Avansert
Haj Qasem-missilet representerer et kvantesprang for Irans våpenindustri. Mens tidligere generasjoner av iranske missiler fulgte forutsigbare baner, er denne nye trusselen designet for å trenge gjennom de mest avanserte beskyttelsesskjoldene. Ved hjelp av fast drivstoff kan missilet klargjøres og avfyres på ekstremt kort tid, noe som gjør det nesten umulig for satellitter å oppdage en forestående utskyting før det er for sent. Den virkelige "game-changeren" ligger imidlertid i missilhodeets evne til å endre kurs i terminalfasen. Det vil si i det øyeblikket det stuper ned mot målet.
Kina har tidligere vist at de kan senke amerikanske hangarskip med et større antall slike missiler sendt på likt.
Kan styres
Det faktum at Iran har et slikt missil med terminal manøvrerbarhet, betyr at de har et missil som aktivt styrer unna innkommende avskjæringsmissiler. Vestlige analytikere har med økende bekymring observert hvordan Haj Qasem har blitt brukt til å treffe mål med en presisjon ned mot ti meter. Det er en nøyaktighet man tidligere trodde bare supermaktene Kina og Russland hadde. USA har ikke satset like voldsomt på hypersoniske missiler. Det angrer de kanskje på i dag.
Toppen
Vestlige analytikere har med økende bekymring observert hvordan Haj Qasem har blitt brukt til å treffe mål med en presisjon ned mot ti meter. Det er en nøyaktighet man tidligere trodde bare supermaktene Kina og Russland hadde. USA har ikke satset like voldsomt på hypersoniske missiler. Det angrer de kanskje på i dag.
Press
Eksistensen av et fungerende hypersonisk arsenal er at USAs baser i regionen, fra Al-Udeid i Qatar til Erbil i Irak, plutselig er sårbare på en måte de aldri har vært før. Kostnaden ved å forsøke å skyte ned et slikt missil er astronomisk i forhold til produksjonskostnaden av selve missilet, noe som skaper en økonomisk utmattelseskrig som Vesten står i fare for å tape. "Vi står overfor en ny virkelighet der våre defensive kapasiteter blir testet til det ytterste. Haj Qasem-missilet er ikke bare et våpen, det er et politisk instrument designet for å nøytralisere vestlig teknologisk overlegenhet, uttalte en høytstående forsvarsanalytiker ved JINSA nylig.
Patriot
Den psykologiske effekten er kanskje like sterk som den fysiske. Ved å vise at de kan trenge gjennom det israelske "Iron Dome" og de amerikanske Patriot-batteriene, sender Iran et signal til sine allierte og motstandere om at de nå er en ubestridt stormakt i missilteknologi. Dette tvinger europeiske ledere til å revurdere sin diplomatiske tilnærming til Teheran, da den militære opsjonen for å stoppe det iranske programmet blir stadig mer risikabel og kostbar.
Asymmetrisk
Det mest urovekkende for NATO-strategene er hvordan Haj Qasem-missilet integreres i en større strategi for sverm-angrep. Ved å kombinere billige selvmordsdroner med sofistikerte hypersoniske missiler, kan Iran overvelde ethvert forsvarssystem gjennom ren volum og hastighetsvariasjon. Mens dronene tvinger forsvarssystemene til å bruke opp sine dyrebare avskjæringsmissiler, leverer Haj Qasem det dødelige nådestøtet mot kritiske infrastrukturer som rullebaner, kommandosentre og logistikknutepunkter.
Hypersonisk tidsalder
"Når et missil beveger seg i Mach 12 og kan endre retning i atmosfæren, finnes det i dag ingen algoritme som med hundre prosent sikkerhet kan beregne et treffpunkt for en avskjæring," forklarer en kilde i det franske forsvarsdepartementet. Denne teknologiske virkeligheten har ført til at land som Frankrike og Canada nå roper på hastemøter i FNs sikkerhetsråd for å diskutere global sikkerhet i den hypersoniske tidsalder. Verden ser nå en ny form for våpenkappløp der det ikke lenger handler om hvem som har de største bombene, men hvem som har de raskeste og mest uforutsigbare leveringssystemene. Haj Qasem er beviset på at Iran har tatt steget helt opp i eliteserien, og Vesten må nå finne svar på et spørsmål de trodde de hadde god tid til å løse.
Hovedsiden