Bygg gasskraftverk

Foto: Jarle Vines CC BY-SA 3.0/theContrapart

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 03.12.25

Prisen på den energien som tidligere kom ut av nedlagte tyske kjernekraftverk var omtrent 1.50 per kw. Kabelkraften Norge kjøper vil aldri bli billigere enn snittet i Europa, og fordi Europa er energifattig vil den alltid være høy. I perioder med krig ekstra høy.

Europas billigste strøm

Gasskraftverk i Norge klarer å lage strøm tilø under en krone kilowatten med co2 avgift. Uten statens avgifter snakker vi om 38 øre, et beløp som nærmer seg den såkalt gratis vannkraften, som har en pris fordi det koster å drifte denne også. Økonomisk er det derfor ingen tvil. Norge kunne hatt Europas billigste kraft. hvis man sa opp Acer abbonementet kunne kablene brukes utelukkende til å selge overskuddskraft i perioder med mye regn. Norge ville da ikke vært forpliktet til å selge rimelig energi til europeiske markedspriser.

Vannvittig etterspørsel

Norge opplever et ekstremt raskt økende kraftbehov. Da må man enten øke kraftproduksjonen eller importere mer kraft via kabler. Det vil si å bygge nye kabler for import. Å øke kraftproduksjonen er nesten umulig i et land der politikerne ikke klarer å bli enige i hvordan man skal gjøre det. Norges såkalt demokratiske system setter en effektiv stopper for både gasskraftverk og kjernekraftverk..

Nasjonal styring

Tidligere seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Tor Arnt Johnsen, har påpekt at dagens system "importerer prissettingen fra Europa inn i Norge". Det er han ikke alene om. Snart vet alle at Norge på grunn av Acer avtalen og utenlandskablene har sørget for at vi får tilvarende priser som man ser i energifattige land. Både Senterpartiet og enkelte politikere fra Fremskrittspartiet har for lengst oppdaget at Norge har mistet nasjonal styring. Det har forskerne sagt i årevis. For eksempel sier forskningsmiljøer ved Fridtjof Nansen Institutt (FNI) at Norge opplever et "tap av nasjonal prisstyring".

Det er ingen tvil. Gaskraftverk lønner seg. Gasskraftverk er realistisk. Gasskraftverk sikrer nasjonal kontroll og billig strøm i massevis til både industri og husholdninmger. Men for at det skal kunne gjennomføres må regjeringen svelge en mengde kameler. De må akseptere fossilt brensel, De må også fjerne co2 avgiften.

Ikke vilje

Ifølge Statnett, SSB og Finansdepartementet har statens inntekter fra kraftsektoren økt betydelig. Staten har rekordinntekter fra å selge fossil energi i form av gass. Dette har fått forskere og økonomer til å stille spørsmål ved om kabelimport faktisk ivaretar befolkningens og industriens interesser. Dersom man bare tenker pris er svaret nei. Å bygge gasskraftverk i Norge ville sikret landet stabil og rimelig energi. Det er det ikke politisk vilje til å gjøre i et land som snakker om nullutslipp og at en grønn fremtid er rett rundt hjørnet. Likevel selger Norge gass for flersifrede milliardbeløp på ti-års kontrakter til europeiske land. Inntektene fra gass salget er i seg selv så store at det forsvarer at Norge importerer litt dyr strøm gjennom kabler.

Økende kraftbehov

Professor emeritus i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Universitetet i Innlandet Ole Gunnar Austvik, sier at kablene i seg selv er nøytral infrastruktur som ikke lager høyere priser. Det er markedsmodellen med Acer avtalen og Norges tilknytning til EØS som gjør at Norge importerer energifattige lands prisnivå. NHO og Norsk Industri dokumenterer at strømprisene i Sør-Norge er betydelig høyere enn i Sverige og Finland. De mener dette fører til utsatte investeringer, redusert produksjon, utflytting og svekket konkurranseevne. Samtidig øker presset fra store datasentre og en bilpark det er politisk vilje til å gjøre elektrisk. Når Google har etablert seg i Skien og det skal bygges et gigantisk datasenter i Narvik sier det seg selv at det totale strømforbruket går opp. Det er ikke politisk vilje til å bygge ut flere vassdrag. Det er ikke politisk vilje til å bygge atomkraftverk. Det er ikke politisk vilje til å teppebombe Norge med vindmøller. Det er heller ikke politisk vilje til å bygge gasskraftverk. Det er i det hele tatt ikke politisk vilje til noe som helst.

Det er ikke politisk vilje til å bygge ut flere vassdrag. Det er ikke politisk vilje til å bygge atomkraftverk eller gasskraftverk. Ikke å teppebombe Norge med vindmøller. Det er i det hele tatt ikke politisk vilje til noe som helst.

Ren snø

Dersom man skal elektrifisere hele bilparken og bygger flere datasentre rundt om så gjenstår det derfor bare et alternativ, - og det er kabelimport. Selv om Norge har gass og selger gass som andre lager strøm av, - så velger Norge med åpne øyne å importere elektrisitet fra Europa i den illusjon at den er grønn. Man kan alltids håpet at det skjer mirakler på kontinentet som gjør kabelstrømmen grønn, men det skjer ikke på denne siden av jul. Og rett skal være rett. Med en elektrisk bilpark blir det ikke lenger svart snø i veikanten og skitten slaps når det er mildvær. Og det er herlig for folk som bor i ren hvit snø å slippe å se gasskraftverk på egen jord. Det blir liksom litt feil å lade el-bilen med gass.

Datasentre og batterifabrikker

Selv om både utbyggerne, NVE og Statnett anslår at et større datasenter bruker like mye strøm som en mellomstor norsk by fortsetter man å gi tillatelse, vel vitende om at man til slutt må bygge flere utenlandskabler - for import av permanent dyr energi. Professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Ander Skonhoft, peker på at datasentrene gir "lav sysselsetting sett opp mot kraftforbruket". Men de betaler skatt og det ser veldig flott ut for et moderne miljøland å ha slike sentre. Når NTNU-professor Asgeir Tomasgard forsøker å si at datasentre "kan legge betydelig press på kraftbalansen i Sør-Norge uten å gi tilsvarende samfunnsøkonomisk gevinst", er det få eller ingen som hører på ham. Det er ingen som bryr seg om at hver TWh som går til globale datasentre er en TWh som ikke er tilgjengelig for norsk industri eller husholdninger.

Historisk etterspørselsvekst

Norge har som mål å elektrifisere hele bilparken. NVE anslår at elektrifiserte personbiler alene vil kreve rundt 7 TWh årlig, mens transportsektoren totalt kan øke kraftforbruket med 12–18 TWh når varebiler, busser, tungtransport og ferger elektrifiseres. Statnett omtaler dette derfor som en "historisk etterspørselsvekst" etter strøm. Statnett understreker at økningen enten må møtes med ny kraftproduksjon for å unngå ytterligere press på prisene, eller at man bygger flere kabler for å importere. Med kommende mindretallsregjeringer som ikke får gjennomslag for noe som helst så vil det ikke bli ny kraftproduksjon i Norge. Det vil ikke bygges ut vassdrag. Det vil ikke bygges gasskraftverk. Det vil seg ikke for Norge når alt blir nedstemt.

Kan aldri få nok

Også SINTEF Energi er tydelige på at elektrifisering av transport "forutsetter ny kraftproduksjon". Men de er smertelig klar over at norske politikere ikke er i stand til å bli enige om noen ny kraftproduksjon. Mens man årlig tar den meningsløse og resultatløse krangelen om man skal bygge gasskraftverk eller staste på atomer, sniker det seg inn nye kabler der man kan importere strøm som på papiret er ren. Det er ihvert fall ikke Norges skyld om den ikke er det. Selv om det Norges skyld. Norge selger jo gassen som man lager strøm av i Europa. SINTEF snakker også om økt forbruk fra datasentre og batterifabrikker. Flere forskningsmiljøer advarer om at samlet etterspørsel kommer til å øke inn i evigheten.

Bygg er best

For å dempe høye spotpriser innførte regjeringen en omfattende strømstøtteordning. Den har kostet titalls milliarder kroner. Her advarer både Norges Bank og SSB om at store statlige overføringer kan presse inflasjonen opp, noe som gir høyere renter og økte kostnader i hele økonomien. Flere økonomer beskriver ordningen som en midlertidig løsning som ikke fikser årsakene til prisnivået. Dermed beholdes det europeiske prisnivået. Arbeiderpartiet og Høyre forsvarer dagens modell med henvisning til forsyningssikkerhet. Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt mener systemet gir unødvendig høye priser og svekker energi suvereniteten. Problemet er at ingen av disse partiene våger å si rett ut at Norge må lage egne gasskraftverk. Selv med CO2 avgift får man rimelig energi. Tar man vekk miljøavgiften snakker vi om priser på vannkraftnivå.