Foto: Montasje Motparten/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 19.09.25
Sjokkerende tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statnett viser at Norge bare eksporterer 33 TWh vannkraftstrøm gjennom kablene, men omdanner eksportert gass til 1389 TWh som sprøytes rett inn i det europeiske strømnettet. Sier Norge nei til mer landbasert vind, nei til gasskraft og nei til kjernekraft i stor skala, så er en miks av mer importert strøm via kabler i den eneste veien å gå.
Vind - ikke nok
Selv med en kjempesatsing på havvind vil man ikke klare å dekke behovet for strøm hvis man skal ha industrisatsing og økonomisk vekst. Derfor er flere kabler det eneste alternativet. Problemet er at makskapasiteten på overføring gjennom dagens kabler bare er 50 TWh. Derfor må det bygges flere kabler. Det er ingen vei utenom hvis man ikke vil gi opp miljøkonseptet.
Laget for fremtidig import av strøm
I Norge vil både næringsliv og politikerne ha økonomisk vekst. De vil ha industri. De vil ha energi, - grønn energi. Desverre er ikke vann og vindkraft nok til å fore sultne datasentre. Ikke vindmøllene heller. Det vil de heller ikke bli i fremtiden. Derfor har myndigheten laget utenlandskabler. For å importere strøm. Skal Norge satse på mer industri og flere datasentre vil Norge trenge 150 ekstra TWh i årene som kommer. Går man ikke vekk fra miljøkonseptet står kablene igjen som et ensomt alternativ.
Flere kabler vil tvinge seg frem
Norge trenger mye mer energi hvis landet skal drifte ny industri og store datasentre. Begge sider i norsk politikk sier at strømproduksjon fra gass og atomkraft ikke er aktuelt. Da er det bare èn måte å få tak i energien på, og det er gjennom kabler. Vind kan gi litt men ikke i nærheten av hva man trenger for ekte økonomisk vekst. Et datasenter, som det man planlegger i Narvik, bruker like mye strøm som flere hundre tusen husstander. Hvis man ikke skal benytte gasskraft eller atomkraft er den eneste måten å få tak i slike mengder strøm på å importere den gjennom strømkabler. Da må det bygges flere. Minst tre ganger så mange.
Ikke noe vekstpotensiale
Eksport av strøm fra vannkraft betyr ingenting for Europa. Det gjør derimot gasseksporten.Norges årlige gasseksport produserer 1389 TWh strøm til det europeiske strømnettet. Norge eksporterte bare 33,1 TWh (terawattimer) strøm gjennom sine utenlandskabler i 2024. Det betyr ingen verdens ting for Europa. Det finnes heller ikke noe vekstpotensiale siden det ikke er aktuelt å legge flere vassdrag i rør. Kablene er derfor laget for å importere grønnvasket strøm. Derfor trenger vi flere kabler. Mange flere. Og de vil komme.
Avslørte Norge med en gang
I utlandet oppdaget pressen det norske forsøket på å grønnvaske egen gass i det samme den første kabelen ble slengt på land på kontinentet. I utlandet forstod man med en gang at kablene ikke ble laget for å hjelpe Europa, men for å hjelpe Norge fordi man der ønsker økonomisk vekst uten noe som forurenser. Utenlandsk presse trengte ikke å foreta gravearbeid. Svarene lå bokstavelig talt oppe i dagen. Gasseksportøren Norges klønete forsøk på å grønnvaske egen gass ble latterligjort og harselert med i den ene avisen etter den andre. Til slutt ble det godt stoff for hele verdenspressen. Det er til og med skrevet en rekke bøker om Norges sorte bakside. Snart er det bare nordmenn som tror på det de sier.
Svart bakside
En av dem som har avslørt norsk dobbeltmoral er den svenske forfatteren og gravejournalisten Lisa Röstlund. I sin bok "Norgeparadoxen" har hun foretatt en seriøs granskning av "det goda landets svarta baksida". Her kritiserer hun åpenlyst Norge for dobbeltmoral fordi landet proklamerer seg som "klimaleder", samtidig som Norge importerer egen gass som grønn energi. Norge selger gass tilsvarende ti ganger totalt norsk forbruk som omgjøres til elektrisitet i Europa.
Miljøbevisste norske elbileiere vil rett og slett ikke finne seg i å ha et gasskraft på norsk jord som forer bilene deres med strøm. Det er uakseptabelt. Men å fore Europa med enorme mengder gass-strøm er helt greit. Det er også greit å importere den tilbake gjennom kabler. Med innføring av den såkalte "Norgespris" på gass som skal sikre norske husstander fast rimelig strøm, har myndighetene foreløpig stilnet kritikken mot utenlandskablene.
Global aktør
I boken til Röstlund viser hun også at klimalandet Norge fortsetter med olje og gassutvinning i sensitive områder på jordkloden. Den svenske journalisten er langt fra alene om å avsløre Norge. En rekke aviser i Asia, Afrika, Latin-Amerika og USA har hatt grundig dekning av hyklerlandet langt i nord. I følge avisene er Equinor den største aktøren. Selskapet har virksomhet i Angola i Afrika, men produserer også i Nigeria, Algerie, Libya og Tanzania. I Sør-Amerika er Equinor tilstede i Brasil, Argentina og Venezuela.
Reagerer på norsk hykleri
Norsk produksjon av olje og gass globalt får relativt nøktern og rettferdig behandling av utenlandsk presse. Det gjør derimot ikke Norges grønnvasking av egen gass. Det vekker enorm oppsikt at Norge vil ha mer industri og økonomisk vekst basert på grønn energi, selv om landet ikke har nok grønn energi. Det finnes ikke så mange solpaneler eller vindmøller Norge. I stedet for å kalle en spade for en spade, og lage strøm av egen gass, har Norge valgt å legge kabler til utlandet for å importere tilbake grønnvasket gasseksport. Det er det sleipeste noe europeisk land har foretatt seg for å ha et grønt image.
Kablene laghet for norske interesser
Den svenske journalisten opppdaget også at norsk eksport av strøm gjennom kabler ikke betyr noe som helst for Europa, men at det betyr enormt for Norge. I Europeiske land er det derimot norsk gass som er viktig. Strømeksporten betyr ingenting. For alle andre enn nordmenn er det opplagt at kablene derfor ikke er laget for å hjelpe Europa. De er laget for å hjelpe Norge og norske politikere til å grønnvaske gasseksporten. Kablene er den eneste måten å få tak i nok energi til økonomisk vekst med tilsynelatende grønn strøm i stikkontakten.