Russlands store marked

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Rune Ollestad

Dato: 17.02.24

motparten/BANGKOK: Syvende august 1964 ga den amerikanske kongressen grønt lys til å innlede en storskalakrig mot Nord-Vietnam. På grunn av USAs ovelegenhet både militært og økonomisk var President Lyndon B. Johnson sikker på seier. For to år siden var USA like sikker på seier i Ukraina.

Skulle knuses

Kaotiske, umotiverte og dårlig utstyrte russiske styrker skulle feies av banen på slagmarken med avanserte europeiske og amerikanske våpen, i hendene på motiverte, godt organiserte og velutstyrte ukrainere. Slik gikk det ikke.

Ikke lov

Selv om det ikke er populært å snakke om slike ting i Vesten, er det stadig flere i Asia, India, Afrika og Latin-Amerika som legger merke til den ekstremt store forskjellen i økonomisk makt. Her er det åpenbart at Russland er alene mot den såkalte "røkla". Eller er de det?

Enormt press

Trettisju land har innført økonomiske sanksjoner som er enestående i nyere historie. Sanksjonene dekker finans, energi, teknologi, reiser, shipping, flyelektronikk og råvarer. Likevel har Russland tilsynelatende ingen problemer med å stå imot. Asiatiske aviser forklarer hvorfor.

Thailandsk avis

Bangkok Post er en stor engelskspråklig avis produsert i Thailand, med privat og uavhengig eierskap. Avisen kan best kan sammenlignes med Aftenposten i Norge, med Schibsted gruppen i ryggen. Avisen forklarer hvorfor den mektige vestlige koalisjonen mislyktes med å bringe Russland økonomisk i kne.

Import/eksport

I følge Bangkok Times utgjør Asiatisk eksport 36 prosent av verdens globale eksport, mens de fem største asiatiske økonomiene til sammen – Kina og Hong Kong, Japan, Sør-Korea, Singapore og India – står for en fjerdedel av all global import. Dette benytter Russland seg av og handelen går som aldri før.

Vennlige land

Også den engelskspråklige avisen The Star fra nabolandet Malaysia peker på det samme som den Thailandske avisen. The Star viser at asiatisk økonomi og russisk økonomi er flettet sammen, og hvor sterk betydning dette har. De legger også vekt på at landene i Asia ikke følger de vestlige landenes harde linje overfor Russland.

Australia

East Asia Forum (EAF) har sitt utspring i det australske universitetsmiljøet, og er kjent for grundige politiske og økonomiske analyser. De peker på at asiatiske økonomier utgør 39 prosent av det globale BNP, noe som gjør dem til den største enkeltblokken på kontinentet der Russland befinner seg. EAF mener det ikke er rom for tvil at denne blokken alene er mer enn nok til å tilfredstille Russlands behov for både eksport og import.

Folket ble bedratt

Vestlige media sine påstander i begynnelsen av krigen, om at tiltakene mot Russland skulle halvere landets økonomi på seks måneder, var i følge den australske tenketanken i beste fall veldig dårlig fundamentert analyse, eller i verste fall bevisst feilinformasjon fordi redaktørene og eierne ønsket å formidle det amerikanske ofisielle synet. Det er sannsynlig at norske regjeringstalsmenn også har foret journalistene med desinformasjon.

Passet USA

Fra et amerikansk ståsted passet denne typen opplysninger landets egne interesser. Spørsmålet er hvorfor europeiske lands aviser så enkelt og ukritisk videreformidlet feil og presenterte dem som uungåelige skjebnebestemte sannheter. Frie aviser i Asia pekte på at det stikk motsatte kom til å skje, fordi Asia, som handler med Russland, utgjør tre fjerdedeler av den globale BNP-veksten.

Vietnam

Det vil nok ikke forundre noen at kinesiske Global Times, som er eid av det kinesiske kommunistpartiet - skriver at vestens økonomiske styrkeforhold minner om det amerikanerne hadde i Vietnam. Global Times skriver også at Kina og India alene uttgjør halvparten av den globale BNP-veksten fra år til år. De mener mener vesten totalt har undervurdert kraften av dette når de planla taktikken i Ukraina-konflikten.

Hoverer

Også Global Times peker på hvorfor Russland klarer seg så godt. I likhet med de andre asiatiske avisene peker Global Times på at hjelp fra kapitalistiske asiatiske land er viktig for Russland. Avisen hoverer over at USAs egne allierte holder Russland gående, eller i hvert fall er en sterkt medvirkende årsak. Global Times har som motto «Discover China, discover the world».

39 mot 1

Totalt sett har EU+USA+Ukraina et BNP på omlag 39 000 milliarder dollar mot Russlands 1500. Selv om krigen militært ikke kan sammenlignes med Vietnam-krigen, fordi Vietnam satset stort på geriljakrig, kan det økonomiske styrkeforholdet i krigen godt sammenlignes. Under Vietnam krigen hadde Vietnam 11 milliarder mot USAs 685 milliarder. Da krigen i Ukraina startet var ikke Russland og Ukraina så økonomisk forskjellige. Ukraina hadde et brutto nasjonalprodukt på omlag 1000 milliarder dollar, en ikke veldig stor forskjell fra Russlands 1500.

Gjemte seg

Årsakene til at at Ukraina ikke har større framgang på slagmarken med en så mektig alliert i ryggen vil senere bli gjenstand for utallige rapporter og analyser. I Vietnam skyldte USA på at vietnameserne jukset ved å gjemme seg i huler, men uansett hvordan man vrir og vender på det, var det mange observatører som ikke forstod hvorfor USA ikke klarte å rulle tanks og mannskap inn i den nordvietnamesiske hovedstaden Hanoi.

Norge part i krigen

Både Bangkok Post og Global Times skriver at krigen har to parter som ikke har krig på eget territorium, en påstand som sjelden blir lagt vekt på i vestlig media. I Norge og Europa er det ikke tillat å mene dette, fordi vi ikke ser på oss selv og Nato-EU som en part i krigen, selv om Norge sender våpen som har drept tusenvis av russiske soldater. For de asiatiske avisene er det ikke et spørsmål om Norge er part eller ikke, - det blir slått fast som et faktum. Å gjemme seg bak droner og avanserte raketter som NASAM frifinner ikke Norge fra å være part.

Synd på Ukraina

Det kjempes ikke på verken russisk territorium eller på EU territorium. Dette faktum er årsaken til at mange militære eksperter er bekymret for hvor lenge krigen vil vare. Det er ikke lett å tvinge noen i kne uten å løsne et skudd, og ennå har det ikke blitt løsnet et skudd verken i Moskva eller Berlin. Med et slikt perspektiv for øye har fremtredende personer i USA, som Elon Musk, gått ut og sagt at Ukraina ikke har noe å vinne på krigen. Musk mener at bare en brøkdel av de ressursene Vesten har brukt til nå i krigen for lengst kunne bragt russerne til forhandlingsbordet, og fått en ende på krigen.