Foto: Gary Campbell/CC BY-SA 4.0/Melissa Highton
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 24.10.25
Ja, du leste riktig. Bakteriene som har satt millioner av mennesker på “ramma” har endelig begynt å gjøre opp for seg. Mange husker med fortvilelse ødelagte ferier og julebord. E.coli er ordentlig ekkelt. Sprutbæsj i en uke er ikke noen god erstatning for sydentur eller påskeferie. Ingenting er vel bedre nytt enn at bakterien nå skal hjelpe industrien på tvers av landegrenser. Professor Stephen Wallace, ved Universitetet i Edinburgh er ekspert på kjemisk bioteknologi. Han kan ikke få fullrost e.coli bakterien nok.
Insulin og medisin
”E.coli har blitt en skikkelig arbeidshest for alle forskere”, forklarer Wallace. Sammen med kolleger har han fått e.coli bakterien til å lage paracetamol av plast. Men professoren forteller at de slett ikke er alene i Skottland. Over alt på kloden har forskere oppdaget at den lille upopulære diare-bakterien kan gjøre nytte for seg. I dag har industrien store beholdere med genmodifisert e.coli. De fungerer som levende fabrikker som produserer alt fra fra legemidler som insulin, som er viktig for diabetesbehandling, - til ulike kjemikalier som brukes til å lage drivstoff og løsemidler. Det er nesten som E-coli har bestemt seg for å si unnskyld for at den har satt mange på ramma i dagevis.
Gøyal barnefilm
At noe så upopulært som en fryktet diare-bakterie kan skape så stor glede blant forskerne er nesten ikke til å tro for vanlige mennesker. De fleste har bare stiftet bekjentskap med e.coli på do. Forskerne i Skottland blir derimot helt euroriske når de omtaler e.coli bakterien. Entusiasmen er nesten som tatt ut av en gøyal barnefilm med en gal professor. Professor Wallace står der med sine reagensglass med væsker og fluidum i forskjellige farger, før han utbryter fornøyd at hans kjære E.colier har gjort plast om til vaniljesmakk og kloakk om til parfyme!
E.coli utbrudd er den verste ferie-dodaren som med jevne mellomrom rammer nordmenn. Nå har den kommet for å si unnskyld for all elendigheten.
Grusom historikk
E-coli, eller Escherichia coli, er en bakterie som normalt lever ufarlig i tarmen vår, men noen stammer kan forårsake sykdom. Den mest kjente sykdomsfremkallende stammen er EHEC, eler enterohemorragisk e.coli. Den kan gi blodig diaré og i verste fall nyresvikt. Typiske smittekilder er kvernet kjøtt fra hamburgere, upasteurisert melk, forurenset vann, grønnsaker og salat som er vasket i forurenset vann, - og mat som er håndtert av smittede personer med dårlig hygiene. Kort sagt er det veldig mange måter å skaffe seg en skikkelig E-coli diaré.
Toppen
At det er diaré-bakterien e.coli som skal redde menneskehweten med ny medisin og velduftende parfymer er et velduftende sjokk. Det er i hvert fall ikke en dritt-nyhet.
Ny på markedet
De farlige stammene av e.coli ble først identifisert i USA på 1980-tallet. E.coli ble så isolert i 1885 av den tyske barnelegen Theodor Escherich. Når bakterien først var identifisert tok det ikke lang tid før forskerne begynte å bruke den til å studere grunnleggende bakteriell biologi, men det er først de seneste årene at praktisk bruk av E-coli har tatt helt av.
Ingen konspirasjoner - ennå
Merkelig nok har ingen ennå laget konspirasjonsteorier om E-coli, til tross for at man er usikker på om bakterien kan ha eksistert før moderne tid. På grunn av at e-coli setter deg i en ekkel situasjon der du må tilbringe mye tid på do med store smerter, er sykdommen ikke spesielt populær. At bakterien nå ser ut til å ville gjøre opp for seg er bra og på tide. Hvis den gjør en god jobb kan den kanskje unngå at noen tillegger CIA eller KGB for den tvilsomme æren av å ha gitt millioner diare.
Julebords-utbruddet
I Norge har man hatt utallige utbrudd av e-coli, der de fleste av dem har fått mer eller mindre morsomme navn. For eksempel det kjente "julebords-utbruddet" i 2012 da over tre hundre mennesker ble syke med ekstrem diare etter julebord på Klækken hotell i Ringerike kommune. Smittekilden var den gang importert gressløk brukt i eggerøre.
Morrpølse-utbruddet
Mange vil også huske det kjente "Morrpølse-utbruddet" i 2006. Hele 17 personer ble alvorlig syke, herav 10 barn som utviklet nyresvikt. Ett barn døde dessverre også. Det mest kjente utbruddet er kanskje det såkalte "Hamburgerutbruddet i 2023". Nordfjord Kjøtt fikk skylden. Produsenten trakk tilbake fryst Hamburger Classic (800g) og Big Beef Burger Thick and Juicy (360g), som ble solgt hos Rema 1000. Tusenvis av mennesker ble sittende på do i dagevis. Over tyve ble alvorlig syke, deriblant ni barn som utviklet nyresvikt, men heldigvis døde ingen.
Ikke dritt-bakterie
Professor i molekylærbiologi ved Princeton University, Thomas Silhavysom, er en av de som har forsket lengt på e.coli bakterien. I hele femti år har han viet livet sitt til diare-bakterien. Nå begynner arbeidet å bære frukter. Professoren forklarer at e.coli er en "modellorganisme" som lar forskerne forstå generelle biologiske prinsipper. Professoren er så glad i diare-bakterien at han nå kaller den et milepælsfunn. Han mener til og med at bakterien blant mange forskerene kan beskrives som "alles favorittorganisme".
Hovedsiden