Laget lov - ble glemt

Foto: Lock / Whitfield CC BY 3:0/theContrapart

Tekst: Johan Olav Enerstvedt

Dato: 22.04.25

Alkohol er en svært viktig del av vår kultur, og mange tenker bare på at det innholdet som gir oss rus, enten det er fra øl, vin eller brennevin, bare er "sprit". Men faktum er at det finnes et stort antall alkoholer, mange av dem dødelige i større eller mindre grad. Richardson var den første som laget et en lov om forholdet mellom alkoholene og hvor giftige de var. At forskere nå har "gjenfunnet" Richardsons lov og gravd fram en gammel vitenskapelig skatt er ikke tilfeldig. Interessen for de biologiske virkningene til alkoholer, spesielt etanol, går tilbake til de aller tidligste historiske tekstene. Alkoholforskning er nå et svært aktivt felt med røtter i fysiologi, farmakologi, toksikologi og nevrovitenskap.

Begynnelsen

Alkoholforskere ved University of Michigan har studert de tidligste skriftlige verk som undersøker alkohol, for å se om de ville være legitime etter dagens vitenskapelige standarder. Studien endte med at de oppdaget alkoholforskningens far, som laget en lov som er gyldig den dag i dag. Forskerne fant begynnelsen på moderne alkoholforskning. Den omfattende studien er publisert i det svært velrennomerte tidsskriftet PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.

Richardsons lov

En gruppe forskere ledet av Snigdha Mukerjee og Cody A. Siciliano ved University of Michigan, har sett på hvilket tidspunkt alkoholforskningen gikk fra useriøse spekulasjoner til ekte vitenskap. Det viste seg ganske fort at det var mer seriøs forskning enn man kanskje skulle tro. Etter å ha gravd seg ned i materien fant de etter hvert en studie laget av en herre ved navn Benjamin Ward Richardson i 1869. Dette er mannen med loven som senere ble kjent som "Richardsons lov".

Alkoholtyper

Richardsons lov sier at den akutte toksisiteten til rettkjedede monohydroksyalkoholer er direkte proporsjonal med karbonkjedelengden til molekylet. For de fleste av oss høres dette helt "gresk" ut og er uforståelig kjemisnakk, men i det virkelige liv betyr det mer enn mange aner. Det kan for eksempel bety forskjellen på å bli gladfull eller bare blind og i verste fall død av metanolforgiftning. Det finnes mange typer alkoholer. Richardson forklarte forskjeller og sammenheng.

Gift

Noen ganger kan dårlig hjemmebrent inneholde metanol som biprodukt, spesielt hvis det brukes feil råstoffer, som frukter med mye pektin, eller hvis destillasjonen er dårlig utført. Det er ikke gjæren som lager metanol, men kjemiske reaksjoner som skjer underveis. hvor giftig noe er kan faktisk måles, og Richardsons lov kan brukes den dag i dag av myndigheter for å si hvor mye "feil" alkohol som tillates i f.eks et brennevinsprodukt. I Europa har man allerede implementert dette i regelverket, men USA har ikke slike regler, og det kan derfor forekomme giftig brennevin. Mange er ikke klar over at både epler, appelsin, sitron og grapefrukt inneholder mye pektin. Det samme gjør rips, stikkelsbær og plommer. Det vil derfor dannes mer metanol dersom man bruker disse til å lage alkoholholdige drikker. Frukt med lite pektin er for eksempel kirsebær, fersken og selvsagt - druer.

Fulle hamstere døde

Sjokkerte medisinerstudenter i 1869 som hadde forvillet seg inn på avholdsmannens foredrag så det ene stup fulle marsvinet etter det andre bøte med livet i en orgie i fyll. Han skjenket også kaniner med dødelig utfall. Kanskje kan man si at de døde lykkelige, men det var ganske sikkert ikke Richardsons baktanke. Han var en ivrig alkoholmotstander. Det er også derfor loven hans ble glemt i løpet av tiårene som gikk til fremkomsten av systematiske bibliografiske databaser, som igjen banet vei for digital arkivering.

Vitenskapsmannen levde i en tid da legene ble populære av å skrive ut alkohol til folk for alskens plager.

Narkotisk virkning

Richardsons konklusjoner danner grunnlaget for det som skulle bli Richardsons lov; han sier "ettersom vekten av alkoholen øker, ettersom karbon og hydrogen, men spesielt karbonet, øker, øker den narkotiske virkningen av midlet. Ingen fenomener kan være jevnere enn disse fenomenene. Uttalelsen ble bekreftet og foredlet i de følgende tiårene, og ble til slutt Richardsons lov.

Richardsons lov var riktig

I åpningslinjene til forelesningen hans uttalte Richardson: "Jeg tror jeg er den første fysiologen som har fulgt kjemikerne ved å forsøke å oppdage forskjellen i virkningen til de forskjellige alkoholene". Senere analyser har vist at Richardson hadde rett - i alt. Det er et deterministisk forhold mellom kjedelengde og dødelig dose (R 2 = 0,96). Richardsons lov om alkoholstyrke har stått tidens tann og er blant funksjonell biologis eldste og minst utfordrede vitenskapelige lover.

Wiki-tabbe

Til tross for at wikipediasidene om Richardson er metervis lange med tungt lesestoff fant vi ingenting om en banebrytende vitenskapelig lov som står den dag i dag. Likevel har forskerne funnet ut at han er mannen til verdens første seriøse forskning på alkohol, som til og med har laget en lov som står den dag i dag. Her har det kjente nettleksikonet litt å oppdatere.

Fire stadier

Richardson mente at leger som drev med vilkårlig forskrivning av brennevin som et middel mot vanlige plager og feber gjorde feil. Han skapte også kvalitative beskrivelser for å klassifisere alkoholens effekter i fire distinkte stadier av rus. Begeistring, spenning, ufølsomhet og bevisstløshet. Dette rammeverket tillot ham å sammenligne effekter på tvers av alkoholer, samt karakterisere doseavhengigheten til disse effektene på tvers av arter.

Hjernen og sinnet

Han var den første som undersøkte virkningen av disse forbindelsene på hjernen og sinnet. Richardsons arbeid var omhyggelig og strengt og ville være beundringsverdig i enhver vitenskapstid, inkludert moderne. For hver av alkoholene han jobbet med, inkluderte papirene hans en tabell som viser hver kjemisk formel, damptetthet, egenvekt og kokepunkt.

Evaluering av Richardsons lov

Få funn har noen gang steget til nivået til å bli betraktet som en lov i fysiologi. Færre fortsatt er virkelig kvantitative i naturen. Å ha etablert en slik lov, og at den etterpå ble glemt og forlagt i litteraturen i mer enn et århundre, er enestående. Enkelt forklart hevder han at for hvert ekstra karbonmolekyl som tilsettes alkoholen, krever det bare 80 % av doseringen for å gi samme effekt.

Tabbe av nobelpriskomiteen

En annen årsak var en uheldig tabbe av Nobelkomiteen da de gav Nobelprisen i fysikk i 1928. Den ble tildelt Owen Willans Richardson for hans arbeid med termionemisjonsloven. Problemet var at Nobelkomiteeen kalte loven "Richardsons lov". Dette skjøv alkohol lovens mann Richardson fra 1869 ytterligere inn i glemselens dal. Blant annet førte tabben til at de fleste moderne søkemotorer bare finner loven fra 1928 når man søker på "Richardsons lov".

Brysom person

Benjamin Ward Richardson (1828–1896) var en trofast forbudsmann. Han var en svært aktiv sjel som blandet seg bort i det meste. Alt fra offentlig hygiene til dyrevelferd.Kort før hans død, ble han slått til ridder i anerkjennelse av hans bidrag til humanitære formål. Han var også dramatiker, oppfinner, redaktør og en av de mest produktive forfatterne i sin tid.