Foto: British Antarctic Survey/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 21.07.25
Det er ikke mennesker som skal sitte i en laboratoriestoler og analysere prøvene til British Antarctic Survey. Arbeidet med smelting utføres av roboter som henter ut bittesmå prøver som den sender til et annet rom der selv godt beskyttede forskere ikke får anledning til å ta på dem. Materialene blir sendt av roboten gjennom rør som mater væsken inn i maskiner i laboratoriet i naborommet. Med unntak av MI6 avdeling for biologiske våpen og CIAs tilsvarende anlegg i USA, er dette et av svært få steder i verden som kan gjøre gjennomføre slike analyser på en sikker måte.
Porton Down følger med
At isprøvene fra Antarktis behandles like strengt som i Porton Down bekymrer mange mennesker. Anlegget ligger i Wiltshire i Sør-England og ble etablert i 1916 som svar på bruken av kjemiske våpen under første verdenskrig. De fokuserte opprinnelig på utvikling av kjemiske stridsmidler som sennepsgass. Gjennom 1900-tallet utviklet det seg til Storbritannias sentrale senter for forskning på både kjemiske og biologiske våpen. Porton Down arbeidet på høygir under den kalde krigen. Spesialister på biologisk krigføring og testing av nervegasser som sarin og VX. Anlegget har strengt hemmelighold og etiske spørsmål eksisterer ikke der inne. I dag drives det av Defence Science and Technology Laboratory (DSTL).
Klima viktig - ikke virus
Selv om forskerne ikke er på leting etter et dødelig virus når de graver flere kilometer ned i tykk is er det mange som frykter hva de vil finne. Det verserer allerede rykter om at Porton Down følger prosessen nøye. Selv beroliger forskerne folk med at det er lite sannsynlig at et slikt virus vil dukke opp. Alle sikkerhetstiltakene tyder imidlertid på det motsatte. Uansett er forskernes misjon å løse dagens mange klimaspørsmål. Forskerne vet at det i flere perioder i jordens historie har skjedd rask global oppvarming. Det førte til mindre is og stigende havstand. Men det førte også til flere klimagasser i atmosfæren. problemet er at verken dinosauruser eller dyr før dem bygget fabrikker eller forurenset. Hva var da årsaken til plutselig global oppvarming?
Viktig for menneskeheten
Kjernene inneholder bevis fra svunne tider da havnivået var mye høyere enn det er nå, - og da de enorme antarktiske isdekkene var mye mindre. Ifølge dr. Liz Thomas, leder for iskjerneforskning ved British Antarctic Survey er dette en periode som er svært lite forsket på. Den kan gi menneskeheten viktige svar på hva som skjer under en global oppvarming. Selv om dinosaurer og dyr fra tidligere tider verken kjørte biler eller bygget fabrikker, hadde jorden gjentatte ganger perioder da isen smeltet og det ble høyere andel av karbondioksid i atmosfæren. Ifølge dr. Thomas har man allerede funnet bevis på at man for 800 000 år siden hadde høyere karbondioksid konsentrasjon i atmosfæren enn dagens nivå. Hun mener arbeidet med isprøvene derfor er livsviktig, fordi det kan gi menneskene svar på hvordan planeten reagerer på større mengder oppvarmende gasser i atmosfæren vår, enn det vi har nå.
Bare 15 000 år varme
Alle de fem store istidene har hatt perioder med variasjoner på ismengde og temperatur som er innenfor det forskere kaller for istid. Selv om det kan høres rart ut, er vi fortsatt inne i en istid. Før Würm-istiden som sluttet for tolv tusen år siden var det en “varmeperiode” omtrent som den vi har nå, på omlag femten tusen år, kjent som Eem-perioden. (Ipswichian) Den varte fra omtrent 130 000 til 115 000 år siden. Ifølge Lamont-Doherty Earth Observatory ved Columbia University vil Europa og Nord Amerika igjen bli dekket av is. Varmeperiodene mellom Günz, Mindel, Riss og Würm varer i mellom 15 000 og 50 000 år. Vi er nå 11 700 år fra siste istid. For forskerne er Melkeveien en svært humpete vei, som fører oss gjennom den ene kuldeperioden etter den andre.
Toppen
I nyere tid har vi hatt fire mellomistider, Günz, Mindel, Riss, og Würm. De dekket hele Nord-Amerika og Nord-Europa med tusenvis av meter tykk is. Som de engelske forkserne også har merket seg varer istidene i minst hundre tusen år. Det gjør ikke varmeperiodene i mellom. De varer fra 10 000 til 15 000 år. Akkurat dette gjør mange forskere bekymret. Dersom perioden vi lever i nå ikke skiller seg ut fra de forrige, kan menneskene se fram til en ny istid ganske snart. Det er 12 000 år siden siste istid. Den neste istid kan med andre ord komme når som helst - og den kan komme fort.
Vil ha svar
De nye isprøvene avslører hele tiden nye spennende detaljer fra fortiden. For eksempel fant forskerteamet ut at overgangen fra varmere epoker til kalde istider, da isen dekket mye mer av jorden, tidligere skjedde omtrent hvert 41 000. år, men plutselig gikk de over til 100 000 år. Selv om hundre tusen år virker lenge for et menneske, er det ikke mye i astronomisk sammenheng. Ikke engang i jordisk sammenheng. Da er det som sekunder å regne. Det forskerne forsøker å finne ut er hvorfor skiftene kommer? Kan man regne ut når og hvorfor det skjer? Det kan ha med jordas rotasjon å gjøre, solaktivitet, men det kan like gjerne være sykluser på jorden med aksjon og reaksjon, i form av havstrømmer og vinder som arbeider sammen i en syklus. Årsakene til disse skiftene og hvor lang tid de tar er svært viktig for klimavitenskapen. Vi må både vite hvordan vi skal forberede oss på varmere tider, men kanskje like mye på hva vi kan gjøre hvis det motsatte skjer, - at det plutselig blir kaldere. Mye kaldere - fort.
Leker med ilden
Konkret frigjør det britiske teamet vulkansk aske, marine alger og alt annet som måtte befinne seg inne i isen. Man vet ikke nok om hva man kan forvente å finne. Det er under denne prosessen at noen engster seg for at det også skal frigjøres virus som mennesker ikke kan beskytte seg mot. Sjansen for at virus er der er ikke stor, men det må tas alvorlig. Forskernes mål er å fokusere på konsekvensene av global oppvarming og global nedkjøling. Man har lenge visst at dette skjer med jevne mellomrom, men man har ikke klart å finne ut hvorfor. Vet man ikke det vil det være vanskelig å forberede seg mot neste gang det skjer et skifte. Forskerne håper nå at de over en million år gamle isprøvene skal avsløre hemmelighetene, ved at man finner bevis i materialene inne i isen. Forskere vi vite alt fra vindmønstre til havnivå for mer enn en million år siden. De vil også studere endringer i temperatur. Til og med vulkanutbrudd og størrelse på disse.
Kan komme fort
Isprøver viser en rekke spennende forhold som er livsviktige for vår art og vår evne til å overleve klimaendringer. Nylig skrev vi i denne avisen om at isprøver viser at istider kommer mye hurtigere enn hva man tidligere har trodd. Man har alltid tatt det for gitt at overgangen mellom varme og kalde tider har gått gradvis over tusenvis av år. Amerikanske forskere fikk nylig sjokk da isprøver viste at siste istid kom på bare ti år. Ja, du leste riktig. Hvis det hadde skjedd i dag, og du vandret sørøver til fots fra Oslo til Barcelona, kunne du nærmest ha sett isbreen følge etter deg fra dag til dag.
Rask kollaps
Hvis de amerikanske Boston forskernes oppdagelser viser seg å være "normalen" kan det hende vi ikke får tid til å forberede oss på neste istid. Når vi skjønner det er det for sent. Den neste istiden kan komme så fort at eiendom i Europa og USA kan bli verdiløs over natten. Valutaer vil kollapse, og farene for krig vil øke dramatisk. I beste fall blir det bare en voldsom strøm av immigranter fra Nord-Amerika til Mexico og fra Europa til Afrika. Da kan muren mellom USA og Mexico vise seg å bli ris til egen bak. I Europa vil det heller ikke være noen steder å gjemme seg. Selv ikke de mange forskningsinstitusjonene som advarer om global oppvarming vil ha nok diesel i aggregatene til å holde varmen i de som sitter fast under tusen meter tykk is.
Hovedsiden