Foto: Nettside Norsk Romsenter/motparten
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 05.11.24
De norske satellittene NorSat-1 og NorSat-2 ble skutt opp av russiske raketter. NorSat-1 ble skutt opp med en Soyuz-rakett fra Bajkonur i Kasakhstan i 2010. Syv år senere skøyt russerne opp NorSat-2 på samme sted. Rett før krigen i Ukraina brøt ut bestemte Norge at Norsat 3 skulle skytes opp med en fransk Vega-rakett fra den europeiske romfartsbasen i Fransk Guyana til dobbelt pris. For den fjerde satellitten i serien har valget falt på Space X til tredobbelt pris.
Billige russere
Grovt forenklet kan man si at russerne tar 25 millioner dollar, franskmennene tar femti millioner dollar, mens amerikanerne tar 75 millioner dollar, for en oppskyting av en liten satellitt. Det kommer vel ikke som noen overraskelse for noen i Norge at det nå er Elon Musk som skal sende opp den neste norske satellitten, og dermed har tatt over roret i norsk romfart. Det er SpaceX som er plukket ut til å sende ut den neste viktige norske satellitten NorSat-4.
AIS for skip
Satellitten er utviklet av Space Flight Laboratory i Canada i samarbeid med Norsk Romsenter. Norsat-4 er primært utviklet for maritime overvåkningsformål. Den vil inneholde en AIS-mottaker (Automatic Identification System) for sporing av skip, som de tidligere Norsat-satellittene. Dette er viktig for Norges maritime sikkerhet og forvaltning av havområder, spesielt i nordområdene.
Tre ganger så dyrt
Mange spør seg om det ikke fantes andre alternativ? Hvorfor må vi betale tre ganger så mye som vi betalte Russland? For de som følger med på internasjonal romfart gir svaret seg selv. Norge har totalt oversett den kanskje flinkeste, største og viktigste aktøren i rommet, - og nei, det er ikke Kina. Det er India. Landet ligger nærmere Norge og er sett på som et fredelig vennligsinnet land med god stabilitet. Derfor omfavnet nylig britene India da da sa ja til å bygge en ny batterifabrikk i England med fire tusen ansatte.
Flinke indere
Internasjonalt er rom-eksperter godt kjent med Indias bragder i verdensrommet. India er til stede over alt, og de er svært dyktige. Skal man snakke om et undervurdert land i rom-sammenheng er det derfor definitivt India. Landet har et gedigent statlig rom-program som kan vise til en serie med vellykkede operasjoner i rommet. Men det som kanskje er enda viktigere. India klarer det til en brøkdel av prisen som andre land, angivelig uten at det verken går på kvalitet eller sikkerheten løs.
Sørpolen ble indisk
I fjor klarte India å lande på den uutforskede Sørpolen på månen. Det har ingen land klart før dem. India godkjente nylig også et budsjett på 227 milliarder rupier til romfartsprosjekter. Det er om lag 27 millarder norske kroner. Man kommer et stykke ut i rommet for en slik sum, i det minste hvis man får den år etter år. Det er derfor ikke uten grunn at det er India som svever rundt mars sammen med amerikanerne.
Toppen
Venus
India har lang erfaring i å skyte opp satelitter. Og de gjør det billig. Her kan man godt sammenligne dem med russerne. Så vidt motparten forstår kan inderne matche de russiske prisene og vel så det. Begge land tar omtrent 25 millioner dollar for oppskytingen av en satellitt. India er altså billige, men det er på ingen måte snakk om å ta seg en tur på "Bunnpris". India er kjent for kvalitet. India har også stor erfaring i avanserte rom-prosjekter. I skrivende stund er India i ferd med å sende en romsonde som skal til Venus, samtidig som de holder på med en ny månelanding, og driver med bygging av en ny rombase.
Billig kvalitet
I det siste er det likevel noe helt annet som har fått romfartseksperter USA og Storbritannia til å sperre opp øynene. Det er kostnadseffektiviteten til hele Indias romprogram. De klarer det samme som amerikanerne til bare en brøkdel av prisen. Amerikanske og britiske eksperter gned seg i øynene da de så hva India hadde betalt for de ulike rom-oppdragene. India brukte 74 millioner dollar på Mars-turen til Mangalyaan. Til sammenligning kostet Nasas Mars-tur med MAVEN 582 millioner dollar
Indisk suksess
India har også vist at de klarer svært avansert oppdrag der de store rom-nasjonene sliter. For eksempel kræsjet den russiske Luna-25 da den forsøkte å lande på månens Sørpol. Russerne traff den sørvestlige kanten av Pontécoulant G-krateret. Det kostet dem den nette sum av 133 millioner dollar. Bare to dager senere kom den indiske Chandrayaan-3s og landet pent og pyntelig der russerne skulle ha landet. Russerne var hele 400 kilometer ute av kurs da de møtte månen. Det mest sjokkerende for både russiske og amerikanske observatører er at inderne klarte bragden til halvparten av prisen av den russiske fiaskoen.
Imponerende
Utenlandske observatører og rom-eksperter over hele kloden er fra før imponert over India. For eksempel var det indiske Chandrayaan-1 som var den første til å finne vann på månen. Nylig studerte Indias Mangalyaan metan i atmosfæren på Mars. Bilder og data sendt av Chandrayaan-3 blir nå sett på med stor interesse av romentusiaster over hele verden. Alt i alt kan man uten overdrivelse si at India er en romfarts-stormakt, men de er også business-orienterte som amerikanerne. Det er derfor underlig at rike land som Norge ikke ser på mulighetene for å la inderne ta seg av norske oppskytinger.
ALT skal bli dyrere
Norske skattebetalere får bare krysse fingrene for at Norge har valgt riktig når de nå legger enda flere egg i den amerikanske kurven. Romfart er enda et produkt i rekken av utallige saker man nå kjøper fra USA. Krigen virker som en domino-effekt, og mange saker man på forhånd ikke så for seg skulle bli et problem, har vist seg å være det likevel. Europa kjøper nå kunstgjødsel fra USA og Canada. Årsaken er at framstilling av kunstgjødsel trenger store mengder gass. Europa har klippet av billig gass fra Russland. Nå er det USA som er Europas største leverandør av LNG gass.
Hovedsiden