Foto: Xinhua/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 26.09.25
I over to uker stod det fast over 150 kinesiske godstog med varer for milliarder av Euro på grensen til Polen. Arkadiusz Filipowski, administrerende direktør i det polske logistikkselskapet Fulfilio, forteller om full panikk i deler av den europeiske importkjeden. Her har Europa støtt på enda et forferdelig problem. Den var det få politikere som så komme. Næringslivet har derimot fryktet dette lenge.
Silkeveien på skinner
Grenseovergangen i Polen er sentral for Kinas vareeksport til Europa. Godstogene transporterer livsviktige varer fra Kina til europeiske land gjennom den såkalte "Silkeveien på skinner". Linjen går mellom åtte land, - Kina, Kazakhstan, Russland, Hviterussland, Polen, Tyskland, Frankrike og Spania. Stopper man godstogene gjennom Russland blir alt dyrere. kjøleskap, datamaskiner, biler eller enda viktigere. Matvarer i butikkene. Det vil bli inflasjon og forsterket dyrtid.
Dette er ruten
Godstogene som bruker korridoren gjennom Hviterussland og Polen er kjent som den såkalte China–Europe Railway Express. Ruten er en lang internasjonal korridor som går gjennom Russland. Godstogene kommer fra fabrikker i det østlige og sentrale Kina. Deretter går de gjennom via grensepostene Alashankou eller Dostyk og inn i Kasakhstan. Herfra fortsetter de gjennom russisk spornett og inn i Hviterussland før de krysser ved Brest/Terespol til Polen.
Hovedpulsåre
Varer for millarder av dollar går deretter rett inn i EUs indre logistikknett, med hovednode i Tysklands viktige Ruhr område, der det er distribusjonslenker videre mot Nederland, Belgia, Frankrike, Italia, Spania og sentral- og øst-europeiske land. Mange containere går direkte til store knutepunkter som Duisburg i Tyskland, mens andre omlastes i polske terminaler for videre transport til Tsjekkia, Ungarn, Slovakia. Det er i de polske terminalene at alle varene til Norge, Sverige og Danmark lastes om. Terminalen i Małaszewicze ved grensen i Polen er den største flaskehalsen og portalen for denne korridoren.
Ufattelige summer
Kinesiske jernbaneoperatører og statlige kinesiske tall har pekt på en samlet vareverdi på flere hundre milliarder dollar. Det er et paradoks at frakten gjennom Russland og inn i EU har vokst jevnt og trutt under hele Ukraina-krigen. Et skadeskutt Europa der folk demonstrerer i gatene i Frankrike på grunn av høye strømpriser har ikke råd til å stenge denne blodåren. Nå mener mange at politikerne enten har stukket hodet i sanden som en struts eller vært utrolig dårlig informert. Andre og skarpere kritikere mener politikerne har oppført seg som små barn, - ute av øye - ute av sinn.
Det vil seg ikke helt for Europa. Alle andre verdensdeler opplever vekst. Kun Europa har havnet i et uføre som mangler sidestykke i historisk sammenheng. Der USA tjener på å selge LNG gass og våpen til Europa taper Europa på begge deler. Både USA og Kina er nå attraktive steder for tysk industri å etablere seg. Tyske industriledere har gitt opp å krangle med EU. De pakker og drar. Men nå har folk fått nok. Over alt dukker det opp protestbevegelser som ikke lenger hører på de folkevalgte.
Toppen
I likhet med gassrørledningen North Stream fungerer godstrafikken fra Kina gjennom Russland som en hovedpulsåre for rimelige deler og varer., som Europeisk industri er avhengig av. Enorme europeiske flaggskip som BASF bestemte seg allerede i begynnelsen av krigen for å flagge ut av Europa på grunn av det de trodde kom til å bli varig dyr strøm. De fikk rett. Klipper man vekk godstogene fra Kina får man varig dyre deler også.
Varslet katastrofe
Nå frykter mange at Europa er i ferd med å skyte seg selv i foten - igjen. Da krigen i Ukraina startet var det få som i sin villeste fantasi hadde sett for seg en tidobling av prisen på baguetter i franske bakerier på grunn av at man kuttet en gassrørledning fra Russland. Den årlige verdien av gods fraktet på China–Europe-jernbanen har vokst kraftig siden 2016 og ble i 2024 anslått til rundt 67 milliarder dollar. Det er 670 millarder kroner. Enten man liker det eller ikke går også disse godstogene gjennom Russland, selv om varene er kinesiske. Å klippe av disse billige varene som alle europeiske land er så avhengige av vil være mildt sagt uheldig for den økonomiske situasjonen ii Europa.
For dyrt å legge om til båt
Togfrakt er raskere, billigere og mer forutsigbart enn sjøfrakt. Dette er spesielt viktig for varer som krever hurtig omløp, som for eksempel komponenter til industriproduksjon, elektronikk og deler til bilindustrien. Toglinjen gjør den europeiske leverandørkjeden mer fleksibel og reduserer behovet for dyre luftfraktløsninger. Ruten avlaster også overfylte havner og gir europeiske tilbydere av lager og distribusjonstjenester bedre armslag. Togruten er gull verdt for knutepunktene i Polen og Ruhr-området i Tyskland. At Europa nå står i fare for å klippe av en ny landbasert inntektskilde vil svekke europeisk industri ytterligere. Fra før har man sett at viktige industri lokomotiv som BASF og Siemens har flagget ut på grunn av varig dyr energi.
Forsterke dyrtiden i Europa
Varig dyre bildeler og industri komponenter på grunn av stopp i godstransporten vil forsterke dyrtiden i Europa og raskt føre til høyere matvarepriser også i norske butikker. Akkurat som gassrørledningen North Stream fikk vidtrekkende konsekvenser for Europa fordi problemene forplantet seg til alle lag i samfunnet, vil man kunne se en lignende effekt hvis man fjerner godstrafikken fra Kina. Det er intet mindre enn katastrofalt for Europa. For forbrukere vil dette merkes med høyere priser på importerte konsumvarer, og en permanent prisinflasjon i hele økonomien.
Enstemmig til helvete
Med ny prisinflasjon er man tilbake til start. De samme norske politikerne som ved valget lovet folk mer å rutte med må nok en gang se at varene i butikkene blir dyrere. De vil igjen si at det ikke er deres skyld. De vil skylde på Putin. Det hjelper ikke folk som får dårligere råd. Politikerne vil si at de ikke rår over internasjonale konjunkturer. og at de ikke kunne gjort noe annerledes. Men er det sant? Et samlet Storting ble enige om å sende våpen for 80 millarder til Ukraina. Stortinget kunne ha bevilget 80 millarder til humanitær hjelp, til fredsmekling og til forsøk på å stanse krigen. Som naboland med Russland ville dette kanskje vært en bedre strategi med tanke på fremtiden?
Hovedsiden