Venter ikke på rettsapparatet

Facebook utestenger RT

Etter at det amerikanske justisdepartementet beslagla domenet til den russiske nyhetskanalen Russia Today, følger nå Facebook opp med utestengelse. Beslutningene reiser viktige spørsmål om demokrati og ytringsfrihet.

Facebook leker internett-politi når de nå utestenger et helt mediehus uten å vente på at rettsapparatet skal gjøre jobben sin først.
Foto: pixabay/motparten
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 21.09.24

Utslagsgivende for Justisdepartementet og Meta-eide Facebook sine vedtak om beslag og utestengelse, er saken der to mearbeidere i Russia Today skal ha overført ti millioner dollar til en nyhetskanal. Det har ennå ikke vært en rettsak. Derfor reiser mange spørsmålet om man i Vesten nå gjør akkurat det man beskylder motstanderen for å gjøre. Straffe først - uten lov og dom.

Tiltalt - ikke dømt

I september 2024 ble de to russiske statsborgere, Kostiantyn Kalashnikov og Elena Afanasyeva, - som arbeider for RT (Russia Today), tiltalt av det amerikanske justisdepartementet for å ha betalt 10 millioner dollar til Tenet Media. FBI har lekket til mediene at midlene ble brukt til å finansiere og påvirke innholdet som ble produsert av Tenet Media for å fremme russiske interesser og spre propaganda. FBI har ikke lagt fram bevis for pressen.

Mye uklart

Russerne som er anklaget har ennå ikke uttalt seg offentlig. Det vil si at de ikke har benektet å ha overført et stort beløp til Tenet Media. Heller ikke ledelsen i Tenet Media benekter å ha motatt et større beløp fra de to russerne. Det er derfor grunn til å tro at et slikt beløp er betalt, fordi ingen av partene i saken til nå har benektet det. Man venter likevel på en form for uttallelse fra en av partene i saken om hvordan beløpet er betalt og til hva.

Hvitvasking

Kalashnikov og Afanasyeva er tiltalt i Southern District of New York for konspirasjon for å bryte Foreign Agents Registration Act (FARA) og for konspirasjon for å begå hvitvasking av penger. De anklagede sitter ikke i varetekt og saken er heller ikke berammet. Det er derfor ikke mulig for journalister å få mer informasjon om eksakt hva de to har gjort.

Tvilsom opprinnelse

Dersom forbrytelsen dreier seg om hvitvasking har dette i så fall bakgrunn til et forhold som har blitt begått før pengene ble betalt til Tenet Media. Det vil da si at pengene har en tvilsom opprinnelse, men har blitt forsøkt vasket gjennom mediebedriften. Å vaske penger er forbudt men det har ingenting med verken propaganda eller desinformasjon å gjøre.

Ikke medieselskapet

Tenet Media er ikke formelt tiltalt i rettssaken, noe som ville vært naturlig dersom de hadde hjulpet til å vaske penger. Det er de to russiske borgerne som er anklaget. Selskapet Tenet Media er ikke under rettsforfølgelse. Saken dreier seg dermed om to individers handlinger. Det er svært viktig for pressen å få vite eksakt hva de har gjort. Det aller første som må på plass å få vite hvordan pengene er bokført.

Finansiering eller lån?

For journalister er det et stort poeng å få vite hvordan beløpet ble overbragt til mottakerne. Det er stor forskjell på om russerne har gitt svarte penger i en koffert, eller om de for eksempel har brukt lovlige penger til et kjøp av aksjer i Tenet Media. Man kan også tenke seg at pengene er bokført som en donasjon, eller som finansiering i form av et lån som skal betales tilbake.

Ikke berammet rettsak

Journalister krever svar, men FBI holder kortene tett mot brystet. Det er ikke en gang satt av en dato til rettsaken, og de to russerne er heller ikke i varetekt. Likevel har både justisdepartementet og Facebook allerede bestemt seg for å straffe hele RT redaksjonen med beslagleggelse av domenet og utestengelse fra Facebook, - til tross for at det etter ennå ikke har funnet sted en rettferdig rettsak.

Toppen

Medier fra Russland og Kina har tidligere gitt innbyggere i Vesten er unikt innblikk i en annen kultur, med spennende mat, rare dyr og en natur som ikke minner om vår egen. Til nå har myndighetene stolt på at folk selv er i stand til å se hva som er kommunistisk propaganda, og hva som er en artikkel om røde pandaer i dyrehagen, - akkurat slik myndighetene tror vi klarer å skille internetts mamge konspirasjonsteorier fra deres egne sider. Nå er det slutt på tilliten. Vi skal beskyttes.

Dommern dømmer

Til syvende og sist må dommerne i retten dømme eller frifinne de som sitter på tiltalebenken. Det er i dag mange som spør seg om hvorfor Justisdepartementet og Facebook ikke kunne vente med straffen til rettsaken var ferdig? Hvorfor måtte justisdepartementet forte seg å beslaglegge domenene, og hvorfor valgte Facebook å utestenge før det fantes en dom? Hvis poenget med å beslaglegge og sensurere er å vise forskjellen på et diktatur og et demokrati, er det et poeng at man selv venter til den lovlige domstolen har kommet til en konklusjon.

Hardere fronter

Saken reiser en rekke nye spørsmål. I Vesten frykter man et samfunn der folk sensureres på grunn av meningsytringer, slik man har sett i Russland med Navanyj og andre opposisjonspolitikere. Et annet forhold mange nå bemerker er at takhøyden har blitt mindre. Tidligere kunne russiske og kinesiske medier operere fritt i den frie vestlige presse. Man har ment at den frie presse var robust nok til å avsløre og avdekke eventuelle løgner og påstander ført i pennen av de utenlandske mediene. Det gjør man tydeligvis ikke lenger.

Ytringsfrihet

I Vesten står ytringsfriheten sterkt. Man har hatt et prinsipp om at alle kan ytre seg om nesten hva som helst så lenge man ikke gjør noe ulovlig. På listen over ulovligheter finner vi blant annet hatkriminalitet, narkotikabruk og andre ting som allerede er nedfelt i straffeloven. Det å ytre seg mot strømmen, enten via konspirasjonsteorier eller å erklære sin støtte til diktaturer har til nå vært lovlig.

Prinsipp

Grensene har tradisjonelt gått ved lovbrudd. Regelen har vært at man først må tiltales og deretter dømmes i en rett før det kan iverksettes straffereaksjoner. Dette har i vestlige demokratier vært et ubrytelig prinsipp, fordi det skal være det som skiller demokratier fra diktatur, der mennesker og organisasjoner kan straffes på grunn av indisier og påstander fra myndigheter som ikke "liker" dem.

Ingen dom

Justisdepartementets beslaglegging av domenet til RT og Facebooks utestengelse av den russiske nyhetskanalen, i forkant av en rettsak, representerer et farvel med gamle prinsipper om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Ingen amerikansk rettsinstans har bevist at RT har gjort noe ulovlig. Det finnes ingen dom. Anklagene om manipulasjon av høyreorienterte i USA er basert på anonyme kilder og påstander. Det betyr ikke at russerne ikke har hatt baktanker med sin investering, men saken har ikke vært belyst på en måte som er verdig et demokratisk samfunn med ytringsfrihet.

Stoler ikke på folket

Fram til i dag har utenlandske aviser vært et vindu til en annen verden. Det står mye i russiske RT og kinesiske CGTN om ikke-politiske temaer, som historie, geografi, mat, sport og kultur. Alle vet at Kina er et kommunistisk land. Likevel har folk hatt glede av å lese CGTN, fordi det gir et unikt innblikk i en helt annen verden, med røde pandaer, spennende mat og en kultur som er fjernt fra det vi opplever på hjemmebane. Hva forteller det oss at myndighetene ikke har tillit til at vi kan vurdere hva som er propaganda og hva som ikke er det? Folk klarer å skille ut konspirasjoner om Twin Towers, månelandingen, chemtrails og covid-vaksiner. Men å se hva hovedmediene i verdens to største land skriver, blir for farlig.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal