Har egenutviklede lavbanesatelitter

Russisk LEO-SJOKK

Mens Europa har sovet i timen, har Russland utviklet et avansert nettverk av lavbane-satellitter (LEO) som er avgjørende for moderne krigføring. Dette har satt europeiske forsvarssjefer på helspenn – og avslørt et svært sårbart punkt i Europas forsvar

De russiske Resurs-P-satellittene har en svært god kvalitet og er skreddersydd til moderne krigføring, med en oppløsning på opptil 1 meter i panchromatisk modus og 3–4 meter i multispektral modus.
Foto: OMFD/motparten
Tekst:Stein Krosby
Dato: 16.03.25

De såkalte LEO satellittene som flyr lavt er helt nødvendige for at droneoperatører skal operere effektivt i felten. Da kan operatørene se fienden på video fra en drone som er flere kilometer unna, og slippe sin dødelige last med sikker presisjon.

Farlig situasjon

I de siste månedene med turbulens mellom USA og Ukraina/Europa har LEO-satellittenes viktighet blitt synligjort. Ukraina har støtt på et enormt problem i krigen mot Russland. De er prisgitt amerikanske lavbane-satellitter (LEO) som dessverre er eid av en person som ikke liker lederen deres. Elon Musk og Zelensky er ikke på god fot. Flere ganger har teknologimilliardæren hindret tilgang.

Viktigere enn fly

Billige droner har vist seg viktigere enn avanserte jagerfly i Ukraina-krigen, fordi flyene kan skytes ned av en slektning av dronene. De ubemannede missilene. For å operere dronene har Ukraina brukt såkalte lavbane (LEO) satellitter fra Elon Musk firmaet Starlink. Europa har ikke slike lavbanesatellitter fordi man ikke har sett behovet. Det kom derfor svært overraskende på mange at Russland allerede hadde mange lavbanesatellitter da krigen brøt ut.

Russland gode på LEO

Bevisstheten rundt LEO satellitter og hvorfor akkurat disse er så viktige i moderne krigføring begynner å bre om seg. Lavtflyvende (LEO) droner har vist seg livsviktig for fordi de hjelper operatørene å se fienden på video i sanntid, selv om dronen er flere kilomer unna. Nå viser det seg at Russland hjar en mengde av disse lavtflyvende satellittene mens Europa ikke har noen. I Europa er de fleste systemer basert på satellitter som flyr mye høyere, såkalte GEO-satellitter.

Gonets

Det russisk lavbanesatellittsystem basert på den eldre Strela-satellittserien. Gonets er et sivilt lavbane-satellittsystem opprinnelig utviklet fra de militære Strela-satellittene. Satellittene opererer i lave jordbaner med en en inklinasjon på cirka 82,6 grader. De flyr noe høyere enn Starlinks satellitter og er dermed ikke helt på høyden - bokstavelig talt.

Ressurs-P

Det både vestlige generaler og Ukraina frykter mest er Resurs-P. Offisielt sier Russland at deres såkalte “Ressurs-P” satellitter er der for “jordobservasjon”. De opererer i lave jordbaner (LEO) og er plassert i solsynkrone baner med en høyde på bare 475 kilometer over jordens overflate. De slår dermed Elon Musk sine satellitter med god margin. Starlink satellittene opererer i 550 kilometers høyde.

Kosmos

Har over 2 500 satellitter som dekker et bredt spekter av funksjoner, inkludert kommunikasjon, navigasjon, rekognosering og vitenskapelige eksperimenter. Mange av disse satellittene opererer i lave jordbaner (LEO), helt nede i bare 200 kilometer over jordens overflate, lavere enn Musk satellittene. De fleste flyr noe høyere, litt over den høyden Musks satellitter opererer. For eksempel rekognoseringssatellitten "Persona" som opererer i 730 kilometers høyde.

Toppen

Global

Det er en dårlig skjult hemmelighet at de russiske Resurs-P-satellittene brukes til militære formål. De kontrolleres av det russiske forsvarsdepartementet for militære oppgaver, over hele kloden. Akkurat som russiske soldater sender bomber mot fienden i Ukraina, har russiske spesialsoldater i Syria og andre steder på kloden angrepet fienden i felten med droner styrt av egne russiske Resurs-P - LEO-satellitter.

Hyperavansert

De russiske Resurs-P-satellittene har en svært god kvalitet og er skreddersydd til moderne krigføring, med en oppløsning på opptil 1 meter i panchromatisk modus og 3–4 meter i multispektral modus. Det gjør dem i stand til å levere detaljerte bilder og video til militære formål. Satellittene er også utstyrt med flere sensorer for høyoppløselig multispektral og hyperspektral avbildning, noe som gjør dem egnet for en rekke militære applikasjoner. Europa har fått litt å tygge på. Det viser seg at det ikke bare er å smi flere kuler og krutt.

Avgjørende betydning

Det som virkelig har forundret militære analytikere og forsvarssjefer over hele verden er den enorme betydningen droner har fått i moderne krigføring. For å styre droner og se video i sanntid må man ha et godt satellittnettverk. Ukraina har benyttet seg av Elons Musks firma Starlink som har spesialisert seg på satellitter som flyr veldig lavt, såkalte LEO satellitter. (Low orbit) Det er avgjørende for å se video når dronene er noen kilometer fra operatøren.

Kom som et sjokk

For mange europeiske militære ledere har LEO satellittenes betydning kommet som et sjokk. Europa har ikke et godt alternativ til amerikanske Starlink. Et enda større sjokk er det at Russland har egne LEO satellitter. Og de har mange. Derfor kunne Russland umiddelbart svare på svermen av ukrainske droner. Russland ligger lysår foran de fleste europeiske land som ikke har et tilsvarende system.

Vil ikke spørre om lov

Det har ikke vært nødvendig for land i Europa å satse på LEO satellitter. Avanserte land som Norge, der nesten alle har hyperraskt mobilt bredbånd gjennom basestasjoner og fiberkabel, har ikke sett behovet. Elon Musk har tenkt helt annerledes. Han har bokstavelig talt flydd over hodet på både land og myndigheter. Hans kongstanke var at han kunne tilby alle mennesker på kloden billig internett uten å spørre noen om lov. For å få til dette måtte satellittene hans være mange og fly lavt.

Tar seg til rette

Musk planla ikke å ha ansatte i noen av landene han skulle operere i. På denne måten kunne han unngå reguleringer, skatt og administrasjon. I Afrika kan folk hente en liten Starlink-pakke på postkontoret. Med denne får de lynrask internett selv i bilen når de er ute i ørkenen, eller er på safari for å se på giraffer, eller løver på savannene. Elon Musk har lykkes i å gi de mest perifere steder internett. Brukerne får herligheten til en relativt beskjeden penge. Vi snakker i størrelsen 500 kroner eller 50 dollar per måned. De eneste landene han ikke har tatt seg til rette i er i Kina og Russland. Der har myndighetene sagt at de vil skyte ned satellittene hans. Det har ikke mindre land muligheten til.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal