Foto: pixabay/motparten
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 16.09.24
Ifølge Goldman Sachs vil AI forårsake en 160 % økning i strømbehovet fra datasentre innen 2030. Den amerikanske banken har uttalt at kunstig intelligens er så sulten på energi at den vil forårsake et permanent økt energibehov som ansvarlige politikere derfor må kalkulere for og legge inn i fremtidige budsjettplaner. Da kan det være greit å la noen andre ha alle serverne, og heller eksportere energien til astronomiske priser.
Dyrt å tenke lenge
Desto flere kilder programvaren undersøker, og desto mer den "tenker", - jo dyrere blir strømregningen. Det er et paradoks at ChatGPT pararellt med sjefens besøk i det hvite hus lanserer en ny type AI-modell som skal tenke mye lenger!
Ny modell skal tenke enda mer
På en pressekonferanse lovet skaperne av den nye modellen "o1" at den ikke bare skulle kunne tenke i sekunder og minutter, men i dager og uker! Det er nesten så man kan se strømregningen tikke ut av maskinen som om det var en gammeldags faks.
Skal grilles
Det hvite hus så seg derfor nødt til å innkalle Altman og andre toppfolk innen AI til et møte. Han slapp å gå alene. Han tok med seg Googles toppsjef Ruth Porat og CEO i Anthropic, Dario Amodei, som spesialiserer seg på kunstig intelligens og språkmodeller. Dessuten vil var det representanter for Microsoft tilstede. Lederne ble grillet om hvor mye myndighetene må ta høyde for at strømforbruket vil øke, som følge av stadig kraftigere maskiner tillater forbedrede versjoner av kunstig intelligens, å klekke ut mer eller mindre intelligente svar.
Ny utvikling
I følge nyhetskanalen CNN er dette første gang høytstående tjenestemenn i Det hvite hus har sett seg nødt til å innkalle ledelsen i teknologiselskaper for å diskutere AIs umettelige tørst etter energi, eller rettere sagt hvordan man enten kan reusere den eller kontrollere den. Bedriftsledere og myndighetspersoner må finne en måte å kommunisere energispørsmålet før det løper løpsk.
Resultatløst
Til tross for at så mange toppfolk er samlet på et sted er analytikere tvilende til at det vil komme mye ut av møtet. AI har kommet for å bli. Dermed må myndighetene heller se på løsninger for hvordan de kan dekke den økende etterspørselen etter energi. Ifølge tjenestemenn i Det hvite hus var både handelssekretær Gina Raimondo og energisekretær Jennifer Granholm tilstedeværende på møtet. De fikk ganske sikkert dårlige nyheter.
Til tross for at USA eksporterer energi til Europa er de bekymret for strømforbruket. I EU, som importerer strøm, og har fått doblet prisene på grunn av Ukraina krigen, er man ikke bekymret, - og vil derfor avlaste USA med nye datasentre.
Toppen
Umulig å redusere
Konklusjonen på møtet blir etter alle solemerker at det ikke er mulig å redusere AIs tørst etter energi, men at den faktisk vil øke i de kommende årene. Derfor har myndighetene fått et nytt problem. I en tid da USA forsøker å gjøre seg mindre avhengig av kull og fossilt brennstoff i energinettverket er dette dårlige nyheter. Derfor har landet sett på om det går an å slå to fluer i ett smekk ved å legge de energikrevende datasentrene til utlandet, og samtidig tjene penger på å eksportere energien som er nødvendig for å drive dem.
Uran og kull
Mange spør seg om det kan være så dyrt å bruke AI i stedet for et tradisjonelt Google søk. Det enkle svaret er ja. ChatGPT bruker for eksempel ti ganger så mye strøm for å svare på et spørsmål som et goooglesøk. Ifølge International Energy Agency vil AI-industrien ha et tidoblet energibehov innen 2026. USA må enten øke andelen kull i strømnettet eller importere mer russisk uran. Ingen av delene er spesielt fristene. Det tredje alternativ som er å legge store datasentre til land som Norge er derfor langt å foretrekke. Årsaken er at USA sa kan eksportere dyr energi til Europa, Selv om eksporten ikke vil gå direkte til Norge, vil Europas samlede energibehov øke, dersom man lager datasentre her. Det vil føre til økt import fra USA.
USA importerer russisk
Nylig laget USA nye og kontroversielle lover som sikrer landet russisk uran frem til 2040. Dette irriterer kolleger og partnere i Europa. Etter at North Stream ble sprengt har USA blitt Europas største leverandør av LNG gass, som europeerne betaler nesten dobbelt så mye for, som den russiske gassen. I et slikt lys er det merkelig at USA importerer russisk til egne kjernekraftverk, og eksporterer energi til Europa.
Selger dyrt til Europa
En av løsningene for USA og Google er å lage datasentre i utlandet, men at de selv utvikler teknologien i USA. Det vil minske belastningen på det amerikanske strømnettet. Faktisk vil det lønne seg for USA, fordi landet i dag tjener store penger på Europa, som har mistet sin billige kraft på grunn av krigen i Ukraina. Økt europeisk forbruk på grunn av AI kan derfor vise seg å bli god sosialøkonomisk politikk.
Avlaste USA
Det nye datasenteret til Google i Skien vil bidra til å avlaste Googles eksisterende datasentre, inkludert de i USA. Ved å spre infrastrukturen globalt, kan Google forbedre ytelsen, redusere latens og øke påliteligheten for sine tjenester over hele verden. Men hva vil det innebære for norske og Europeiske kunder?
Dårlig butikk for Europa
Generelt sett er datasentre svært energikrevende, og de største kan bruke flere titalls megawatt (MW) kontinuerlig. For eksempel kan et stort datasenter bruke mellom 20 og 50 MW, avhengig av størrelsen og antall servere. Dersom USA derfor legger datasentre til Europa vil det øke Europas energibehov merkbart, i en tid da krig og ufred har ført til en dramatisk økning i energiprisene.
Hovedsiden