Redder dataparkene med lavt energiforbruk

DeepSeek miljøsensasjon

ChatGPTs månedlige karbondioksidutslipp er svimlende 260 tonn. DeepSeek bruker bare 26 tonn på å utføre de samme oppgavene. Miljøbevisste politikere og bedrifter som vil spare penger er allerede i ferd med å omstille seg.

Serverparkene vokser raskt på grunn av AI. De har en voldsom apetitt på energi og vann for at de ikke skal overopphetes.
Foto: Pixabay/theContrapart.com
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 03.02.25

Datasentre har enorme energibehov i form av strøm og vann. Mange er ikke klar over hvor mye strøm de bruker og hvor tørste de store datasenterene er. Årsaken til at de drikker så mye vann er at det brukes for å hindre at serverne overopphetes.

Miljø-gave

Amerikanske firmaer som tenker både på penger og miljøvern er allerede på full fart i å implementere den nye AI-modellen DeepSeek i sine prosjekter. Å bytte til DeepSeek vil senke karbonavtrykket til bedriften dramatisk. Bedriftene kan tjene penger og være mer miljøvennlige på samme tid. Årsaken er at ChatGPTs månedlige karbondioksidutslipp er over 260 tonn. Dette tilsvarer 260 flyreiser fra Brussel til Beijing. DeepSeek bruker en tiendedel av ChatGPT. Sett fra et miljøsynspunkt er DeepSeek derfor sendt fra himmelen.

Folk er forundret

Karbondioksidutslippene fra datasentre har fått både journalister og politikere til å heve øyenbrynene. Det er nemlig mye mer enn de fleste hadde tenkt seg i sine villeste fantasier. For et land som virkelig tenker på miljøet vil det bli svært vanskelig å overse den nye kinesiske appen. Skal man velge ti ganger høyere utslipp fordi man er redd for skumle kinesere?

Mørketall

De fleste teknologiselskaper avslører ikke tall om deres eget karbonavtrykk. Hvor mye CO2 som slippes ut for å drifte modellene deres. Imidlertid har opplysningene om hva ChatGPT bruker allerede fått fart på miljøbevegelsene. Ennå har ikke vanlige folk og politikerne sett den voldsomme betydningen av DeepSeek. Men i land der man seriøst har debatter om miljøet vil det virke svært underlig om man med vitende og vilje i framtiden velger en løsning som ikke har dobbelt så store utslipp, men tidobbelt så store utslipp.

Miljøbevegelsen

De fleste miljøorganisasjoner i USA og Europa er allerede bekymret over store karbonutslipp knyttet til datasentre. Greenpeace har i sin rapport "Clicking Clean" evaluert teknologiselskapers energiforbruk. Greenpeace har studert datasentrenes avhengighet av fossile brensler. Greenpeace har spesielt kritisert selskaper som ikke har forpliktet seg til å bruke fornybar energi i sine datasentre.

Toppen

I saken om DeepSeek er det viktig at Europa ikke skyter seg selv i foten. Tenker man på penger og miljø er det mye som tyder på at man ikke bør forby DeepSeek.


Nytt håp

Miljøbevegelsen har kjempet i motbakke. Selv om alt er godt ment har mange følt at det har vært en kamp mot vindmøller. AI-presser seg uungåelig fram. Organisasjoner som Friends of the Earth Europe (FoEE) har gang på gang påpekt de miljømessige konsekvensene av den økende digitale infrastrukturen, og pekt spesielt på datasentre. De ber om strengere reguleringer og overgang til bærekraftige energikilder. Når organisasjonen oppdager DeepSeek vil de raskt forstå hva det innebærer og bruke informasjonen for alt den er verdt..

Kan bli et krav

Miljøbevegelsene mener man ikke bør bygge datasentre i områder med begrenset tilgang til fornybar energ. Alle organisasjonene argumenterer for at den raske veksten av datasentre må ledsages av en tilsvarende satsing på fornybar energi og energieffektivitet for å minimere deres karbonavtrykk. At DeepSeek nå har lansert en modell som reduserer utslippene med 90% er intet mindre enn fantsatisk for miljøbevegelsene. Det blir helt umulig å overse.

Må tenke nytt

I et klima der alt som er kinesisk er skummelt har dette allerede rammet den nye AI-modellen, men kanskje er tiden moden til å glemme gammelt nag og tenke nytt? USAs handelskrig med Kina har allerede fått konsekvenser for Europa. En stund var alle lydige, men etterhvert som det ble stadig klarere for mange at USA tenkte først på seg selv, og at innføring av krig mot Kina i Europa hadde motsatt effekt, har man gradvis begynt å snu i dette spørsmålet.

Europa snur

Tyskland ble rasende på EU da de ville gjøre som USA ba om å legge toll på kinesiske elbiler. Årsaken var at de største tyske bilmerkene solgte svært godt i Kina, og tyskerne ville ikke ha noen tollkrig. Frankrike ble like rasende fordi de selger enorme mengder vin og Cognac til Kina. Dessverre for Frankrike klaget de for sent til EU. Som svar på EU toll mot Kina svarte Kina med å legge toll på fransk Cognac. Frankrike har tatt konsekvensene. De har nå snudd i spørsmålet om Huawei og tillater nå det kinesiske firmaet å bygge ut 5G nettverk.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal