Snakker deg etter munnen

Brød og sirkus fra Google

Smiskete og sleip. Alltid enig. Det ville man sagt om en person som gjorde det samme. Google bygger modeller for å forutsi hva du liker, og så gir den deg de svarene du vil høre. Det kan bli farlig hvis du leker din egen doktor.

Mange tor søkemotorer er like. Det er de ikke. De bruker modeller for å servere deg svar. Googles modell er lært opp til å være enig med deg.
Foto: pixabay/motparten
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 03.11.24

Google svarer helt forskjellig på nesten like spørsmål. Google forsøker ikke å svare verken objektiv eller sannferdig. Modellen de har bygget forsøker å svare akkurat det den tror du vil like. Det gjør Google for at du skal foretrekke den fremfor andre konkurrenter.

Smiger

"Å snakke noen etter munnen" betyr å si det den andre personen vil høre, ofte for å unngå konflikt eller for å smigre. Når man "snakker noen etter munnen," tilpasser man det man sier for å være enig med personen, selv om man kanskje egentlig mener noe annet. Uttrykket brukes gjerne for å oppnå en fordel ved å være enig. Ofte blir bruken oppfattet som litt sleipt.

Motparten tester Google

Google har latt det gå sport i å si akkurat det programmet tror at du vil høre. I eksempelet under ser du at vi spør Google om Erna Solberg er en god eller dårlig statsminister. Det er akkurat det samme spørsmålet, men Google har funnet at de som spør om Erna er en god statsminister mest sannsynlig liker Erna, og at de derfor vil like svar som omtaler Erna positivt, mens de som spør om Erna er en dårlig statsminister mest sannsynlig ikke liker Erna, og derfor vil sette mest pris på svar som sier at Erna er en dårlig statsminister!

Er Erna god?

Vi startet først med spørsmålet: "-Er Erna Solberg en god statsminister?" Google var ikke sen om å servere oss en mengde linker som sa at Erna var veldig bra. Den første linken var til NRK link som sa at "Erna var en god leder av regjeringen som KrF var en del av og en god statsminister for landet..." Den neste linken var fra Nationen som sa at "Høyre-leder Erna Solberg er med stor margin den foretrukne statsministeren, ifølge en ny måling. Det er neppe en trøst for Jonas Gahr Støre". En tredje link fra DN fortalte at "mens 49 prosent mener Solberg gjør en god jobb, men at bare 8 prosent mener hun er dårlig."

Er Erna dårlig?

Så stilte vi Google spørsmålet: "-Erna Solberg en dårlig statsminister?" Den første linken fra Dagbladet sa at "Som statsminister gjennom åtte år gjorde hun dårlig arbeid. Den sterkeste kritikken mot Solberg..." Så kom en link fra Nettavisen som sa at "Gradvis blir Erna Solbergs dårlige dømmekraft forvandlet til Høyres dårlige dømmekraft." Google disket også opp men en link fra Dagsavisen som kunne fortelle oss at "Hvis Erna Solberg var statsminister i dag ville hun mest sannsynlig måttet gå av." Det var en serie linker med artikler som fokuserte på hvor dårlig Erna var.

Toppen

Helse

Måten Google smisker og tilpasser svarene på er kanskje helt greit så lenge det kommer til politikere, men det får en mer alvorlig undertone hvis man for eksempel snakker om helsespørsmål. Nylig skrev for eksempel engelske BBC om at folk fikk svært misvisende informasjon i helsespørsmål. Faktisk så misvisende at det kunne gå på helsa løs. I følge den engelske nyhetskanalen hevdet Google både at "koffein kunne øke blodtrykket" mens Google hevdet det stikk motsatte da man snudde spørsmålet på hodet, - nemlig at "koffein ikke har noen innvirkning på blodtrykket".

Psykiatri

Et annet eksempel handlet om ADHD og sukker. I likhet med svarene om statsminister Solberg var Google like sprikende i denne sammenhenger, og serverte først en rekke svar som sa at det ikke var noen sammenheng mellom ADHD og sukker, for deretter å gi en hel del overbevisende svar som mente at ADH hadde sammenheng med sukker. Undersøkelser viser at folk i stadig større grad selvdiagnostiserer både seg selv og andre familiemedlemmer. Det blir fort et problem å få riktige svar hvis Google automatisk forsøker å snakke folk etter munnen. Mennesker med helt like lidelser vil altså få helt ulike svar alt ettersom hva Google tror at de mener om andre ting.

Nekter skyld

Google selv tilbakeviser alle påstander om skjevhet og påvirkning kategorisk. Google hevder at "Uavhengig akademisk forskning har tilbakevist ideen om at Google Søk presser folk inn i filterbobler". Som i eksempelet med Erna tar Google rett og slett utgangspunkt i at ordene "god" og "dårlig" er forskjellige ord, og at det er nødt til å søke i artikler der disse ordene kommer fram, fordi det er det kunden faktisk ber om. Juridisk har nok Google sitt på det tørre, men det er likevel heller ikke tvil om at fenomenet med så vidt forskjellige svar på så like spørsmål, er et økende problem.

Bygger modeller

Professor i medier og kommunikasjon, Silvia Knobloch-Westerwick, ved Technische Universität i Berlin er tydelig på at algoritmene til Google er svært viktige for utvelgelse av svarene. Hun får støtte av SEO-ekspert (søkemotor-optimalisering) og grunnlegger av AlsoAsked, Mark Williams-Cook, som også mener Google bygger modeller for å prøve å forutsi hva folk liker. Vi ser det samme problemet i utviklingen av AI. Først trodde folk at alle AI var objektive og ville gi like mer eller mindre intelligente svar, men nå har folk oppdaget at selve læringsprosessen til de ulike AI modellene har stor påvirkning på svarene. Slik er det også med enkle Google spørsmål. Google har bygget en modell som gjerne vil være vennen din og si akkurat det du har lyst til å høre.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal