Nye bøter hvert år

Foto: Brussel:EmDee/Irland:OutreachPete/wikimedia commons

Tekst: Ludvig Storn

Dato: 08.11.24

Google viser en suveren forakt for rettsystemene rundt om på kloden. De lever etter reglen om at det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse. Dersom de ikke får tilgivelse gjør de ikke opp for seg. Tvert imot belaster de rettsapparatene igjen og igjen, i en endeløs rekke med anker, utført av et kobbel med godt skodde advokater. Vi lever i en verden der man kan gjøre nesten hva som helst hvis man er rik nok.

Ikke 3-strikes i Europa

I USA har man systemet som blir omtalt som "three trikes". Loven innebærer en veldig streng reaksjon når en person blir dømt for tredje gang. Lovene ble introdusert i mange amerikanske stater på 1990-tallet. Det spesielle med loven er at den tredje straffbare handlingen, uansett alvorlighetsgrad, fører til livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse. Med andre ord kan tyveri av en flaske melk gi en ung alenemor livstid i fengsel dersom hun har vært straffet to ganger tidligere.

Ville slitt

Det er liten tvil om at slike strenge regler ville satt de amerikanske tech-gigantene på sidelinjen. Men slik er det ikke. Google blir ilagt enorme bøter hvert eneste år. Det ser ikke ut til å hjelpe, og fordi EU ikke opererer med noen form for “three strikes” lover, - så kan firmaet fortsette med ulovlighetene i det uendelige. Som vi ser av listen under var den symbolske summen den russiske dommeren ga Gogle bare toppen av isfjeller på en liste med langt mer alvorlige saker.

USA (2024)

Googles søkemotor utnyttet sin dominans for å hindre konkurranse. (I denne saken er bot ennå ikke fatsatt - Google har også her anket)

Russland (2023)

Google ble ilagt en symbolsk bot for blokkering av YouTube-kanaler. (Boten var så stor at selv advokatene ikke klarte å lese tallet)

USA (2022)

Google bot på 3.9 millarder kroner for å villede brukere om lokasjonsdata.

Europa (2022)

Annonse-saken. Google bot på 3,9 millarder kroner ulovlig datainnsamling.

Europa (2021)

Google fikk en bot på 5 millarder kroner for brudd på konkurranseregler.

Europa (2019)

AdSense-saken: 14,9 milliarder i 2019 for antikonkurransedyktig adferd.

Europa (2018)

Android-saken: 43,4 milliarder kroner. Begrense konkurrenter adgang

Europa (2017)

Shopping-saken: 24,2 milliarder kroner i 2017 ødela for konkurrenter.

Det pågår i øyeblikket en rekke nye saker der Google etter alle solemerker vil bli gitt nye bøter i millardklassen.

AdTech-saken

EU-kommisjonen gransker nå Googles praksis innen annonseteknologi, også kalt AdTech. Man ser spesielt på hvordan Google styrer både kjøp og salg av annonser på nettet. EU mener Google gir sin egen annonseplattform urettferdige fordeler, særlig når det gjelder annonsesalg på YouTube. Bruken av data, og standardinnstillinger for annonsetjenester er urettferdig og gjør det umulig for konkurrenter å lykkes. Dersom EU-domstolen kommer fram til at Googles fremgangsmåter begrenser konkurransen på en måte som gir dem en dominerende markedsposisjon, vil det utløse nye millardbøter, men etter det vi erfarer vil ikke bøtenes størrelse vokse på grunn av tidligere klanderverdige forhold, eller manglende vilje til å gjøre opp for seg.

I Europa drar Google rettsakene ut i evigheter. Og deretter skal de ankes. På rettsakens første dag kan man gjerne se kolonner med advokater som sleper seg som arbeidsmaur gjennom korridorene med seg stabler av papirer. Alt sammen tar fryktelig lang tid, og ender ofte opp med en bot som også er lang, både som tall, og som sverte på papir.

DMA-saken

Google har også rettsak på gang om EUs nye Digital Markets Act , forkortet til DMA. EU krever at store plattformer som Google må oppfylle visse krav, som rettferdig datadeling og tilgang. Selv om dette ikke er en tradisjonell rettssak, kan det føre til juridiske utfordringer hvis Google ikke overholder reglene. DMA retter seg mot mange ulike praksiser. Meningen med lovene er å sikre fri konkurranse og datatilgjengelighet. Og akkurat slike temaer er dessverre en gjenganer i alle Googles ulike rettsaker. Det handler om maktmisbruk der de bruker sin posisjon til å hindre og begrense mindre konkurrenters muligheter.

Kartell - saken - 2024

Selv om det ennå ikke har blitt bestemt størrelsen på en bot har det falt en viktig dom i saken. En dommer avgjorde mandag 5.august 2024 at Googles søkemotor ulovlig har utnyttet sin dominans for å hindre konkurranse. Googles har med sin søkemotor brutt amerikansk antitrustlovgivning. Den amerikanske distriktsdommeren Amit Mehta slår fast at Google Google er en monopolist som med ulovlige midler har hindret andre. I kjennelsen peker dommeren på at Google har brukt et ukjent antall milliarder dollar på "eksklusive kontrakter" Det har de gjort for å hindre andre i å være søkeleverandør på både nettlesere på stasjonære maskiner og på smarttelefoner.

Historisk dom

Dommeren viser eksplisitt til avtaler som Google har laget med Apple og andre store aktører, der partnerne måtte forplikte seg til å hindre Googles konkurrenter. Statsadvokat Merrick Garland var svært fornøyd med dommen. Han håper det vil bli en historisk seier for det amerikanske folket, og peker på at "Ingen selskap - uansett hvor store eller innflytelsesrike - er over loven." Til og med Det hvite hus har kommentert avgjørelsen. Det er uvanlig sterke ord mot et enkelt firma. Det Hvite Hus sier som statsadvokaten at dommen er «en seier for det amerikanske folket».

Befriende

Fordi alle rettsakene mot Google sliter på hele rettsapparatet var det for mange befriende å se hva en russisk dommer nylg gjorde, selv om det ikke får noen konsekvenser for Google. Dommeren i Moskva ila den amerikanske tech-giganten en bot på intet mindre enn 20.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000 USD for å blokkere russiske youtube kanaler. Hvis du har problemer med å lese tallet er du ikke alene om det. Det må forklares. Beløpet er nemlig større enn alle pengene på jordkloden.

Virker ikke

EU har i en serie rettsaker gitt Google bøter som amerikanerne ikke viser noen vilje til å betale. Motparten har tidligere kommentert hvordan for eksempel Brasil har reagert annerledes mot tech-gigantene enn det man gjør i Europa. I Brasil har man satt hardt mot hardt. Dommere har truet med å fengsle ansatte fra de amerikaske tech-gigantene. Nylig måtte X-ansatte stenge kontoret i Rio og flykte i taxi til flyplassen.

Ny strategi

I Brasil har dommere også gått direkte etter de som hjelper de amerikanske tech-gigantene. Også internett tilbydere vi kan sammenligne med Telenor eller Telia i Norge, har blitt truet med politiet på døren og nedstengelse. Det samme har appbutikker som markedsfører appene til tech-gigantene. Brasil gjør derfor noe fysisk i stedet for bare å true med byråkrati slik vi gjør det i Europa. Kanskje er det akkurat slike ting den russiske dommeren har hatt i bakhodet da han pønsket ut en rimelig bot for Google? I det lange løp kan man ikke kaste bort så mange årsverk i rettsapparatet hvert år.