Gjenganger i rettsapparatet - tapte igjen

Facebook invaderer privatlivet

EUs høyeste domstol har fått nok av at META bruker folks seksuelle legning, rase eller etnisitet til å servere dem personlig tilpassede annonser. Nå må teknologikjempen skjerpe seg, ellers vanker det enda flere bøter i milliardklassen.

Mange mennesker opplever et sterkt ubehag når annonsene blir for personlige og går ut over privatlivet. Facebooks argument om at folk selv har bedt om det holdt ikke for EU-domstolen.
Foto: pixabay/motparten
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 08.10.24

Stridens kjerne er annonsene du og jeg får servert når vi surfer på nettet. Mange har sagt ja til de såkalt "personlig tilpassede annonsene". De fungerer i all enkelhet slik at en programvare registrerer dine interesser. Deretter finner den annonser som kan være relevant for deg.

Kan være praktisk

Har du søkt på snøskuffe kan du være sikker på at du de neste dagene får en rekke annonser levert fra ulike firmaer som selger alt fra små små spader til store snøfresere. Har du søkt på byen Istanbul vil du straks få tilbud om både leiebil på flyplassen eller hoteller i sentrum. For mange av oss er dette praktisk, men systemet til Meta har også fått konsekvenser man kanskje ikke hadde regnet med på forhånd.

Ubehagelig

Mange familier har datamaskiner som brukes av flere mennesker på en gang. Det er heller ikke uvanlig at folk låner vekk telefonen, eller at man ved en tilfeldighet ser over skulderen på far som sitter på storskjermen, eller storesøster som sitter i sofaen med en tablet. Heller ikke mor på farten med en mobil, eller sønnen i huset som planlegger ny frisyre, synes det er morsomt hvis det dukker opp feil type annonser på skjermen, som de andre i husstanden kan se.

Forbudt

Enten man har noe å skjule eller ikke, er det ikke sikkert at man ønsker at andre skal se at man har søkt på emner som har med for eksempel seksuell legning å gjøre. Det kan skape gnisninger og føre til alt fra mobbing til uvennskap og skilsmisser. Hva folk mener om dette er dessuten uvesentlig. Det er nemlig forbudt i henhold til EU-regler å misbruke denne typen informasjon.

Sensitiv

I henhold til EUs personvernlovgivning er denne typen informasjon sensitiv og skal ikke brukes til å målrette personlige annonser. Dette gjelder uansett om folk har samtykket eller ikke. Det spiller derfor ingen rolle hvilke gode hensikter eller argumenter Meta måtte komme med i denne sammenheng. Å benytte folks seksuelle legning, rase eller etnisitet er uansett forbudt i EU, og det må Meta nå forholde seg til.

Knusende dom

Fredag 4.oktober sa CJEU klart i fra om at loven ikke tillater Meta å bruke slike data for personlig tilpasset reklame. Meta må derfor slutte med dette. De kan fortsatt få lov til å levere Max Schermer annonser for fiskeutstyr, dersom han har søkt på dette temaet, og i tillegg har akseptert å motta personlig tilpassede annonser.

Toppen

Meta eide Facebook har blitt bøtelagt flere ganger for brudd på EUs personvernforordning (GDPR). Oppførselen i Europa viser at firmaet ikke liker verken europeiske lover og regler eller skattenivå. Derfor har de gjemt seg i det irske smutthullet sammen med andre amerikanske tech-giganter.


Saksøker Meta

Mange privatpersoner har sett seg lei av denne typen annonser. Noen ressurssterke har gått til sak mot Meta. En av dem er Max Schermer i Østerrike. Kanskje hadde ikke disse reglene kommet uten at folk som Max Schermer hadde engasjert seg. Han har nemlig flere ganger gått til sak mot Meta. Denne gangen dømte EU-domstolen (CJEU) i klagerens favør. I tilfellet Scherms var det snakk om seksuell legning.

Fornøyd advokat

Advokaten til Max Schermer, Katharina Raabe-Stuppnig, er fornøyd med dommen, men ser likevel en del skjør i sjøen. For eksempel for mennesker bosatt i Storbritannia, minus Irland som er Eu-land. I Storbritannia vil ikke de nye reglene gjelde, og det er derfor grunn til å frykte at Meta vil operere som før, der de spiller på folks seksuelle legning og rase, for alt det er verdt.

Gjenganger

Meta eide Facebook har blitt bøtelagt flere ganger for brudd på EUs personvernforordning (GDPR). De ble nylig ilagt en bot på 265 millioner Euro for å ha lekket data fra over 500 millioner brukere. Det tyske konkurransetilsynet har også tatt Facebook for å misbrukt sin dominerende posisjon, ved å samle inn brukerdata uten tilstrekkelig samtykke, noe som ble rammet av antitrust lovgivningen. Amerikanske tech-giganter liker verken europeisk lover eller skatteregler.

Sjørøverøya

Irland og Dublin blir på folkemunne kalt sjørøverøya, fordi det minner om svunne tider da mektige pirater fant seg øde øyer utenfor de store imperienes kontroll, der de kunne samle seg, og planlegge neste raid. Facebook har sitt internasjonale hovedkvarter i Grand Canal Square i Dublin, Irland. Det har de for å unngå skatt. Irland har bare halv skatt (12,5 prosent mot normalt 22 prosent) i forhold til andre EU-land, og er gjenstand for massiv kritikk innad i EU, for å huse nesten alle de amerikanske firmaene som ikke vil gi noe tilbake til EU.

Alle er der

Facebook er i godt selskap i den irske hovedstaden. Også Microsoft og Apple har funnet veien til Dublin. Det samme har Google, som har sitt europeiske hovedkvarter i Barrow Street, nær Grand Canal Dock. Google har 8000 ansatte i Dublin. Apple har 6000. Microsoft har 3500, og Facebook har 2000 ansatte. Alle sammen holder til i det nye strøket som har fått navnet "Silicon Docks" på folkemunne.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal