Foto: Pixabay//theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 09.11.25
I virkeligheten er det ikke slik. De fleste seriøse forskere og analytikere sier at kvantedatamskiner handler om noe helt annet enn at de skal ødelegge for eksisterende systemer. Tvert imot er kvantemaskinenes store fordel at de skal forbedre eksisterende systemer. Og Q-dagen? Det er i virkeligheten bare den dagen da de første kommersielle datamaskinene kommer for å få fart på verden.
Er ikke et program
I motsetning til AI-teknologi som er programvare som ligger på hardware kvantemaskiner det motsatte. Det er en ny type fysiske maskiner som er trillioner ganger så raske som de vi bruker i dag. Kvantemaskinene er selve motoren, - ikke hjernen. Derfor er mange spente på hva som skjer når man monterer AI programvare på en fungerende kvantedatamaskin.
Store utfordringer
I dag satser alle store og mektige land på å utvikle kvantedatamaskiner. Alt handler om to ting. Det ene er å få programvaren til å være mer effektiv, - og det andre er å lage maskiner som tåler hverdagslig bruk i normale omgivelser. Spesielt det siste er et stort problem for kvantemaskinene. De inneholder materialer og teknologi som ikke egner seg verken i store datasentre eller i de tusen hjem. De liker kulde og mørke.
På måned
Kvantemaskiner trenger eksepsjonelle forhold for å fungere. Dette er årsaken til at Elon Musk på for noen dager siden uttalte på X at kvantedatamaskiner "ville kjørt best i månens skyggefulle kratere". Med andre ord et mørkt og kaldt sted uten mye tyngdekraft. Et sted i kulde og mørke. Ikke akkurat forhold vi finner i folks hus og hoteller. Selv om utviklingen av de hyper-raske kvantemaskinene har kommet langt er de fortsatt svært sårbare for påvirkning av både lyd og lys. Dessuten inneholder de komponenter som er dyre og som vanskelig kan plasseres i en hjemmemaskin på det nåværende tidspunkt. Vi snakker om laser og diamanter.
Ting tar tid
Dessverre for mange mennesker som hadde håpet at de snart skulle få en kvantemaskin i huset er det lite som tyder på at dette vile skje med det første. Forskere har akkurat funnet ut at det aller beste er å bruke syntetiske diamanter for å lage qubits. Det er byggesteinene i kvantedatamaskinene, omtrent som prosessoren er i dagens datamaskiner. Forskerne fant ut at diamantene gjør at kvantemaskinene kan arbeide i romtemperatur. Da har man løst et problem men skaffet seg et nytt - pris.
Dyre deler
Det er ikke uten grunn at diamantfirmaet De Beers har etablert et eget datterselskap kalt Element 6. De har allerede lansert verdens første universaldiamant av kvantekvalitet. Det skjedde i 2020. De Beers samarbeider nå aktivt med Amazon Web Services. Deres hovedformål og oppgave er å optimalisere kunstige diamanter for fremtidige kvantemaskiner.
Sanke før høste
Professor Alan Woodward, cybersikkerhetsekspert ved Surrey University, uttalte nylig ti BBC at "måten vi lagrer både personopplysninger og offisielle hemmeligheter på vil bli knust av kvanteteknologi som kan gå gjennom alle mulige kombinasjoner på rekordtid". Det er nå en allmenn oppfattelse at land som USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina, - stjeler stjeler krypterte data fra hverandre, selv om de vet at de ikke kan kryptere dem. De lagrer dataene i et arkiv der materialet venter på at det en gang skal knekkes av en kvantedatamskin. Det kalles professoren innhøsting nå, dekryptering senere.
Toppen
Kvantemaskiner er bare datamaskiner som går uendelig mye raskere enn dagens datamaskiner. De eksisterer allerede, men sliter med krevende teknologi som tulde, ro og fred, laserteknologi og en rekke andre saker det vil ta tid å perfeksjonere. På den annen side. I dag brukes det hundrevis av milliarder hvert år på å forbedre akkurat dette. Man sier ikke lenger "om" men "når". Q-dagen er rett rundt hjørnet.
Ikke bare Kina
Tidligere sjef for Storbritannias etterretnings, sikkerhets og cyberbyrå, Daniel Shiu, sa nylig til Sunday Times at han trodde "Kina har lagret stjålne krypterte data så de på et senere tidspunkt kan dekrypteres av en kvantemaskin. At han kan tenke tanken er det beste bevis for at andre etterretningstjenester gjør akkurat det samme, slik de alltid har gjort. Tar man litt pause fra all skremselspropaganda om at slemme land kan stjele personopplysninger og at kvantemaskiner kan knekke bitcoin og ruinere alle som som ikke har gull eller sedler i madrassen, så er det liten tvil om at kvantemaskinene faktisk kan gjøre svært mye positivt for verden.
Praktisk bruk
Et godt eksempel er at Airbus nylig inngikk et samarbeid med det britiske kvantefirmaet IonQ. Det gjorde de for å tjene penger og gjøre transporten mer effektiv. Airbus vil bruke kvantebaserte algoritmer for å laste fly mer effektivt. I motsetning til kunstig intelligens som synser en hel masse, og kanskje lyver litt kreativ også, kan en kvantemaskin regne ut eksakt hva flyet tåler og hvor og hvordan lasten skal lagres. Det kan spare enorme mengder drivstoff. Det vil være miljøvennlig og til og med bedre sikkerheten.
Nyttig med en gang
Innen medisin vet man allerede at kvantemaskinene vil sørge for et gedigent hopp i utvikling av nye medisiner. Klassiske datamaskiner bruker til sammenligning en liten "evighet" for å analysere molekyler og ulike former og sammensetninger. Det kan en kvantemaskin gjøre på sekunder. De mest optimistiske sier til og med at maskinene en dag vil sørge for at hver mann eller kvinne får medisin som er laget bare for dem, fordi kvantemaskinene er i stand til å beregne akkurat hva som vil ha best effekt for den enkelte.
Alle sektorer innen industri og næringsliv vil ha nytte av maskiner som kan løse problemer mye raskere. Også forskere jubler fordi de kan kjøre eksperimenter som tidligere bare var teoretiske. Nå vil forskerne få svar på mange gåter. I motsetning til AI som har skuffet, vil kvantemaskionene gjøre nytte for seg fra dag 1.
Bedre enn AI
I motsetning til kunstig intelligens som til manges skuffelse ennå ikke har løst noen store og grunnleggende problemer som store tenkere som Einstein grublet over med penn og papir, - så kan kvantemaskinene straks begynne å gjøre nytte for seg innenfor alle områder i samfunnet vårt. Derfor er det også enorme penger å tjene for de som kommer først til mål. Det kommer til å skje før vi vet ordet av det. Det investeres nå hundrevis av milliarder dollar i kvantemaskiner.
Kan slappe av
Pressen er ofte fokusert på det negative. De teller ned til Q-dagen da alle som har kryptovaluta skal bli frastjålet alt de eier. De frykter innbrudd i viktige nasjonale sikkerhetssystemer, og det spekuleres i om selve banksystemet til og med kan bryte sammen. Mange analytikere ber likevel folk stresse ned. Kan kvantemaskiner brukes til å knekke gamle koder kan de helt sikkert også brukes til å lage nye og sikrere beskyttelse. For kommende generasjoner vil det være helt andre problemstillinger som melder seg.
Hovedsiden