Foto: Zuchongzhi/thecontrapart.com
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 11.01.25
Dette er en del av en serie artikler om kvantedatamaskiner. Vi har presentert Googles 105-qubits kvantedatamaskin "Willow" og sett på sunn skepsis fra det internasjonale teknologiske forskermiljøet. I dag er det Kinas tur.
Kappløpet om å lage raske kvantedatamaskiner har blitt en global farsott. Selv om de nye kvantedatamaskinene både regner feil og ikke har noe brukbart operativsystem, er det liten tvil om at vi er vitne til en bit av framtiden. Derfor var gleden stor i USA da Google i oktober presenterte det de kalte et gjennombrudd som skulle sikre amerikansk dominans i tiår framover.
6-ganger raskere
At Kina bare to måneder senere nærmest i stillhet lanserer en fiks ferdig kvantebrikke som er hele seks ganger raskere enn Googles legger en demper på den nesten euroriske stemningen man har hatt den siste tiden. Det mange i det internasjonale teknologi-miljøet nå reagerer på er at det ikke er første gangen dette har skjedd. Google minner om en liten hun som bjeffer høyt.
Milliarder år
Kinas kraftige kvantebrikke skal ha svimlende 105-qubit fart. Maskinen heter Zuchongzhi 3.0. Tallet kan tyde på at kineserne har holdt på med dette en stund. Den nye superdatamaskinen fullførte en kompleks oppgave som i følge kineserne ville tatt 6 milliarder år å fullføre på verdens i dag raskeste datamskin, den såkalte Frontier.
Edruelige kinesere
Selv om også kineserne mener at maskinen representerer en teknologisk milepæl, er de mer forsiktige og tilbakeholdne med å skryte maskinen opp i skyene. Kineserne er like fokusert på problematikken rundt kvantedatamaskinenes mystiske feil, og det faktum at man er langt unna å kunne lage et velfungerende operativsystem.
Mystisk system
Kvantesammenfiltring er et mystisk fenomen som lar partikler påvirke hverandres tilstander selv når de er atskilt. Systemet er derfor totalt forskjellig fra tradisjonelle datamaskiner som bruker det binære systemet med enere og nuller.
Toppen
Den tyske vitenskapskvinnen og fysikeren Sabine Hossfelder kjøler også ned Googles optimisme om teknologisk "herredømme". Hun går langt i å avkle den store Google-nyheten. I likhet med kineserne som selv lager kvantemaskiner mener hun alt oppstyret til slutt kan koke bort fordi en annen forskergruppe finner en smart måte å gjøre det samme på en konvensjonell datamaskin.
Får kjeft - igjen
Også forrige gang Google slo på stortrommen og lanserte en kvantedatamaskin var dety kinesere som helt kaldt vann i blodet på entusiastiske amerikanere. I 2019 hevdet Google å ha oppnådd "kvanteoverlegenhet" fordi deres 53-qubit-maskin løste et problem på 200 sekunder som Google hevdet tradisjonelle maskiner ville brukt årevis på å løse. Et kinesisk team motbeviste Google ved å lage en algoritme til en tradisjonell datamaskin, som deretter løste det samme problemet på bare 17 sekunder.
Fordel - ikke herredømme
Det er altså ikke første gang Google får en smekk på fingrene av kinesere som beviselig har bedre produkter og en mer edruelig måte å nærme seg problemstillingen på. For eksempel kvier kineserne seg for å bruke Google begrepet "kvanteherredømme". Kineserne har diskutert seg imellom og funnet at ordet er misvisende. I 2020 foreslo derfor forskere fra University of Science and Technology i Kina et mer nyansert ord, «kvanteberegningsfordel». Det gjorde de i forbindelse med lansering av en tidligere kinesisk kvantemaskin, Jiuzhang. Kina mener det er tull å sanekke om et teknologisk herredømme. Tiden vil vise hva maskinene kan gjøre.
Får kritikk
I dag er det over tretti land som konkurrerer om å utvikle kvantebaserte teknologier. Til tross for amerikanske pressekonferanser og skryt i massemedia er det foreløpig lite som indikerer at USA har et forsprang eller har kommet lengst på dette området. Når USA i oktober lanserte sitt eget "overherredømme" var det flere enn Kina som trakk oppgitt på skuldrene. Kjente fysikere i Tyskland kommenterte hånlig det de så på som amerikansk useriøs markedsføring av eget navn og rykte.
Hovedsiden