Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 30.09.25
Ifølge investeringsbanken Morgan Stanley skal man på verdensbasis bruke over tre tusen milliarder kroner på datasentre de neste fem årene. Virksomheten får globale konsekvenser for folks liv på flere måter. Til og med på strømregningen.
Ikke ufattelig for nordmenn
For de fleste på kloden er tre tusen milliarder kroner et ufattelig beløp, men ikke for nordmenn. De aller fleste vet nemlig at det norske oljefondet er på tyve tusen milliarder kroner. Derfor forstår også nordmenn hvor mye som skal satses på datasentre i årene som kommer. I andre land må man sammenligne med noe annet for at folk skal forstå. I Frankrike sier man derfor at investeringene er like store som en femtedel av den franske økonomien i 2024.
Store aktører
Norge har allerede et datasenter i Skien og det er nå vedtatt å bygge et nytt i Narvik. Over alt bygges det datasentre. Også i land nærme Norge. I Storbritannia skal man bygge over hundre datasentre de neste fem årene. De største globale aktørene som bygger AI-datasentre er Microsoft, Google, Amazon Web Services og Meta Microsoft, Google, som samlet investerte 125 milliarder dollar mellom januar og august 2024. Microsoft planlegger å investere 80 milliarder dollar i AI-datasentre i 2025, mens Amazon har over 100 milliarder dollar planlagt for 2025 gjennom Project Rainier. Andre betydelige aktører inkluderer Digital Realty som bygger AI-klare anlegg i Danmark, Novo Nordisk Fonden, og kinesiske selskaper som ByteDance og Baidu som også investerer massivt i AI-infrastruktur globalt.
Må stå tett sammen
Ifølge Morgan Stanley vil halvparten av beløpet gå til byggekostnader, og den andre halvparten til maskinvare. De fleste AI-modeller er avhengige av dyre databrikker fra for eksempel Nvidia for å behandle oppgaver. Nvidia-brikker kommer i store kabinetter som koster rundt 4 millioner dollar hver. Språkmodellene som trener opp AI-programvaren er avhengig av tett kontakt med de andre kabinettene for å fungere optimalt.
Nærhet er viktig så ikke mikroskopiske forsinkelser skal hope seg opp og forsinke ytelsen som trengs for AI. Prosessorskapene er derfor klumpety sammen for å skape det teknologisektoren kaller parallell prosessering. Det vil si at den opererer som én enorm datamaskin. Det betyr alt i AI sammenheng.
Toppen
Norge skal bygge mange såkalt grønne datasentre for AI. Fordi Norge ikke har nok fornybar energi i form av vindmøller på land eller til havs har man bestemt seg for å importere strømmen via kabler. Det er ikke aktuelt for noen av partiene på Stortinget å gå inn for gasskraftverk. Det ville sett for dumt ut å lade alle elbilene med fossilkraft. Det er heller ikke aktuelt for Norge å satse på atomkraft. Dermed er det bare èn mulighet. Import av strøm gjennom kabler. Myndighetene regner med at innføringen av såkalt Norgespris på strøm vil stilne kritikken mot kabler. Dermed er alt duket for mer import og bygging av flere kabler.
Norge med moralsk problem
Motparten har tidligere skrevet at Norge sannsynligvis må importere mere strøm og bygge flere omstridte utenlandskabler for å mette sultne datasentre. Det må Norge gjøre hvis de ikke skal gå bort fra prinsippet om å bruke egen gass til å produsere strøm lokalt. Verken landbasert vindkraft eller havvind har potensiale til å dekke det enorme strømbehovet man ser for seg i fremtiden. Gasseksportøren Norges politikk står i grell kontrast til AI-bransjens egne ønsker. For eksempel har Nvidias administrerende direktør Jensen Huang uttalt at han håper at datasentrene til og med kan få egne gassturbiner utenfor det lokale strømnettet, slik at man ikke belaster folk eller blander kortene, noe som har ført til enorm kritikk og endeløse diskusjoner om strømpriser.
Atomkraft
Både Google og Microsoft investerer i kjernekraft som en del av en strategi for at datasentrene skal være selvforsynte og unngå kritikk. Det får de ikke lov til i Norge, der nesten alle har elektriske biler, og hvor det ikke er politisk aksept for verken gasskraftverk eller kjernekraft. Dermed gjenstår det bare en mulighet. Å importere strømmen gjennom kabler fra utlandet, noe som kommer til å påvirke priser. Det vil garantert reise seg en heftig debatt om dette, fordi Norge er stor leverandør av gass som gjøres om til strøm i Europa.
Tørste på kaldt vann også
For mange land er også vannforbruket til de nye datasentrene et hett tema. De bruker enorme mengder vann til å kjøle ned prosessorene. Akkurat det problemet er lite i Norge, på det nåværende tidspunkt, men fordi vann er kraft og elektrisitet vil også dette bli gjenstand for voldsom debatt i framtiden, hvis vannet som brukes i datasentrene reduserer mengden vann i magasinene som skal lage strøm. I den amerikanske delstaten Virginia, har man allerede laget et lovforslag som knytter godkjenning av nye datasentre til vannforbruk.
Hovedsiden