Foto: ixabay/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 13.10.25
I en metallhylle fra IKEA står de på rekke og rad. Små glasskuler med flytende hjerneceller koblet til ledninger. De gløder svakt på grunn av elektriske impulser. “De tenker”, hevder Dr. Fred Jordan.
Er billig
Den sveitsiske forskeren Jordan er medgründer av laboratoriet FinalSpark. Han korerigerer seg selv. Han mener hjernene ikke “tenker på menneskelig vis, men nok til å prosessere data raskere og med en brøkdel av energien dagens databrikker krever”. Det er mer enn nok for investorer som ser for seg en lukrativ framtid.
Smarte folk
Jordan har bakgrunn fra nevrobiologi og kvantedatateknologi. Nå står han midt i en vitenskapelig gråsone. Forskergruppen hans forsøker å gjøre menneskelige organoider om til små, labdyrkede hjerneklumper. De skal fungere som levende servere. Bologiske nevroner skal erstatte silisium, og skape den første bærekraftige kunstige intelligensen. Dette er fremtiden. Dette er visjonen.
Den levende maskinen
“Vi er der nå”! mener Jordan. Han legger hånden på et kontrollpanel og ser på en av hjernene som blinker i takt med signalene. “Spørsmålet er ikke om det virker. Det gjør det allerede. Spørsmålet er hvor fort vi kan bygge et operativsystem som kan snakke med oss.” Jordan er ikke bare en gal vitenskapsmann. Meningene understøttes vitenskapelig i forskningsmiljøer.
Vitenskapelig dokumentert
Ifølge en rapport fra det europeiske forskningsnettverket Human Brain Project har eksperimenter med organoider gått fra teori til praksis de siste fem årene. Der nevroner tidligere bare kunne vokse i isolasjon, klarer forskere nå å koble dem til sensorer og elektroder. Resultatet er en form for biokomputasjon – en hybrid mellom maskin og levende vev.
Zürich
En intern rapport fra ETH Zürich hevder at biokodatamaskiner er tusen ganger mer energi gjerrige enn dagens prosessorer. For Jordan handler det ikke bare om effektivitet. “Vi må slutte å late som om intelligens er noe vi kan etterligne med metall. Hjernen er naturens egen datamaskin,” sier han. Påstandene blir ikke bekrftet av de som sitter med pengesekken. Men at et av Europas fremste teknologiske institutter støtter dem vil ganske sikkert sørge for nok forskningsmidler i tiden som kommer.
Toppen
Organiske roboter
Mens de sveitsiske forskerne fortsatt prøver å finne ut hvordan de skal skalere opp de organiske datamaskinene, har Kina allerede eksperimentert med nevronklynger i stor skala. Et internt dokument lekket til MIT Technology Review i vår beskrev forsøk der kinesiske laboratorier koblet hjerneorganoider til roboter som kunne lære enkle bevegelser uten digital programmering. Med andre ord. Kina har roboter med organisk hjerne. Det er litt skummelt.
Norske forskere
Norske professor Ingrid Skaug ved NTNU kaller det et kappløp om bevissthet. Hun forsker på kunstig intelligens og etikk. Skaug følger utviklingen tett fra Norge. “Det vi ser nå, er en slags Dr. Jekyll og Mr. Hyde-situasjon. Hun peker på at det norske Bioteknologirådet allerede har begynt å diskutere spørsmålet: hvor mye menneskelig materiale kan brukes før man krysser en moralsk grense? Rådet har tidligere tatt stilling til bruk av organoider i medisinsk forskning, men ikke i kommersielle formål.
Tyskland
Dr. Markus Neumeier ved Universitetet i München, advarer mot “en uhellig allianse mellom vitenskapelig nysgjerrighet og økonomisk press” Hva betyr dette egentlig? . Han mener markedet for kunstig intelligens er så ekstremt at forskere presses til å hoppe over flere etiske steg. Biologiske hjerner med kunstig intligens er skummelt.
Kommer nå
“Nå kommer biologiske datamaskier”, sier Neumeier. «Når menneskelige celler blir en ressurs på linje med litium, mister vi en bit av vår egen menneskelighet. Nå snakker vi om ordentlig skumle saker..Det er forskerne i Sveits ikke enige i. De hevder at hjernene i laboratoriet er for enkle til å utvikle bevissthet. “Dette er ren funksjon,” sier han. «De kan ikke tenke, de kan ikke føle. De beregner.” Uansett hva Norge og andre land gjør er det pengene som bestemmer. Dersom hjernemaskinene viser seg lønnsomer vilde komme. Enten folk liker det eller ikke.
Skeptikus
I Norge har forskningsmiljøer fulgt utviklingen med blandede følelser. Teknologirådet publiserte i september en artikkel om fremtidens datakraft der biokomputasjon omtales som en mulig, men urolig vei, som ingen forstår. Alt er usikkert.Senioranalytiker Eirik Hovland, i Teknologirådet sier at menneskehjernen kan redusere energiforbruket med 99 prosent Det kan forandre alt,» sier han M Vi vil ikke våkne opp til et datasenter som puster. Han understreker at Norge ikke har planer om å investere i slik forskning, men at både Tyskland og Storbritannia allerede har åpnet for småskala forsøk.
Hovedsiden