Foto: Rosatom/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 15.01.25
Den nye russiske reaktoren BREST-OD-300 er nærmest en gudegave til miljøbevegelser over hele kloden. Reaktoren fjerner nesten alle problemene som er forbundet med kjernekraftverk. Vi snakker om et ekte paradigmeskifte på reaktorfronten. Det blir mindre inngrep i naturen. Det blir mindre farlig avfall og ingen dypdeponier. Det blir lavere karbonavtrykk og sist men ikke minst får verden en enorm bonus i form av at man slipper frakt av stoff til atomvåpen.
Resirkulerer
Russiske Rosatom har laget en banebrytende reaktor som kan gjenvinne atomavfall til energi, noe som vil redusere miljøproblemer knyttet til kjernefysisk avfall og gjøre atomkraft mer effektivt og bærekraftig. Russiske Rosatom har laget verdens første blykjølte hurtigreaktor som gjør nytte av avfallsprodukter fra kjernefysisk brenselssyklus – såkalt utarmet uran og plutonium. De kan dermed også spise avfallet til andre atomkraftverk
Energieffektivt
Rosatom sier at den nye oppfinnelsen har fått navnet BREST-OD-300. Det er verdens første blykjølte hurtigreaktor – og vil ha en 300 MWe enhet. Reaktorens effektivitet skal sikres gjennom bruk av innovativt MNUP-brensel, bestående utelukkende av utarmet uran og plutonium. Slik slår man to fluer i et smekk. Man kan gjenbruke atomavfallet i stedet for upopulær lagring, og man blir mer energieffektive.
Gjennombrudd
Det er ikke for ingenting at russerne kaller BREST-OD-300 for "Proryv" eller “Gjennombrudd”. Ser man på alle fordelene samlet kan man uten å ta hardt i si at den nye reaktoren representerer et positivt og miljøvennlig paradigmeskifte.
Mindre CO2 utslipp
Gruvedrift er et av klodens aller største problem. I tillegg til å lage enorme sår i naturen står smelting av malm for de aller største CO2 utslippene. Den nye reaktoren reduserer behovet for å utvinne nytt uran, og reduserer miljøinngrep knyttet til gruvedrift.
Mindre farlig avfall
Den nye reaktoren fjerner det som kanskje har vært atomkraftverkenes akilleshæl. Det farlige avfallet alle er så engstelige for. Den nye reaktoren har en lukket syklus som omdanner de langlivete radioaktive stoffene som aktinider til kortlivede isotoper gjennom fisjon.
Toppen
Reaktoren betyr mindre inngrep i naturen, mindre farlig avfall og mindre karbonavtrykk. Det blir heller ikke noe til overs som kan brukes til atomvåpen. Russland eksporterer i dag store mengder uran, blant annet til USA, som har gitt seg selv unntak fra importstopp fra Russland fram til 2040. Det er liten tvil om at den nye teknologien befester Russlands sterke posisjon på kjernekraft i tiår fremover, og vil sørge for russisk eksport av kraftverk til en rekke land.
Større sikkerhet
Land som velger denne typen reaktor vil oppnå mye mer enn å være miljøvennlige. De vil være mer selvforsynte med brensel, noe som styrker energiuavhengighet. En lukket syklus gjør også at man ikke lenger trenger å transportere mye høyanriket uran og plutonium. Dette minsker risikoen for spredning av atomvåpenmaterialer.
Er i drift
I en pressemelding 25. desember 2024 kunngjorde Rosatom at det automatiserte anlegget allerede har laget mockup-drivstoffbunter med utarmet urannitrid drivstoffpellets. Anlegget inkluderer fire produksjonssteder. Karbotermisk syntese av blandede uran og plutoniumnitrider, fabrikasjon av brenselpellets, produksjon av brenselelementer og montering av komplette drivstoffbunter.
Radioaktivt avfall
Russlands fjerde generasjons atomkraftverk stiller i en helt annen klasse enn dagens mest moderne termiske nøytronreaktorer i kjernekraftindustrien som bare bruker èn prosent av uranet, mens de resterende nittini prosent sendes til lagring eller deponeres som radioaktivt avfall. Dette står i sterk kontrast til det nye russiske anlegget som effektivt utnytter sekundære produkter fra brenselssyklusen, spesielt plutonium, for kraftproduksjon, i stedet for at det deponeres som svært farlig radioaktivt avfall.
Ikke til Skandinavia
Reaktoren bygges ved Sibirsk Kjemiske Anlegg i Seversk, Tomsk-regionen i Vest-Sibir. De håper at land som i dag har interne konflikter om lite effektive vindmølleparker og karbonproduksjon i form av olje, gass eller kull, vil være interessert i å kjøpe det nye kraftverket. Russerne kan imidlertid ikke regne med noe salg til de skandinaviske landene. I land som Norge kjører de rike til jobben i elektriske racerbiler, samtidig som landet deres masseproduserer vindmøller og leverer olje og gass til Europa. Våpenleveranser til Ukraina og økte forsvarsbudsjett får nærmest uhindret passere. De skandinaviske landene skiller seg ut med en enighet man ellers bare finner i kirken eller i diktaturer der man har fusket med valget.
Hovedsiden