Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 27.08.25
Det globale energifotavtrykket flyttes fra individet til infrastrukturen. Det er et spleiselag de færreste er klar over at de er med på. Fiberkabler, rutere, og servere som håndterer forespørselen jobber på spreng. Vi snakker kjøling og drift der store mengder energi går med til å holde serverne stabile.
Naboen betaler
Datamaskinen din hjemme bruker den samme mengden strøm enten du ser Netflix eller bruker AI-modeller. men når du bruker AI øker strømforbruket, men et annet sted! Og hvem betaler for det? Det er blant annet naboen din, fordi økt nasjonalt strømforbruk krever større kapasitet i strømnettet og i transformatorer. Det kan fort gå over skatteseddelen slik at det blir et spleiselag. Uten å være klar over det vil altså naboen din som ikke har datamaskin være med å betale.
Subsidierer
Det er liten tvil om at vanlige husholdninger subsidierer det massive strømforbruket til datasentre og AI-tjenester. Årsaken er ganske enkel. Økt etterspørsel gir høyere strømpris. Når datasentre som Googles i Skien trekker enorme mengder strøm, øker den totale etterspørselen i strømnettet. I områder med begrenset kapasitet presser dette prisene opp, spesielt i spotmarkedet. Husholdninger som ikke har fastprisavtaler kan merker dette direkte på strømregningen.
Sulten AI - voldsom vekst
AI-tjenester krever langt mer energi enn tradisjonelle internettoppgaver. En ChatGPT-forespørsel bruker omkring 2,9 wattimer, nesten ti ganger mer enn en typisk Google-søk, viser data fra Electric Power Research Institute (EPRI). AI-modeller står i dag for mellom 10 og 20 prosent av datastrømforbruket i datasentre. Deloitte anslår at generativ AI via datasentre i 2026 alene kan stå for nesten seks prosent av USAs totale strømforbruk, med kraftbehov i Europa og Kina på samme nivå.
Uvitende om spleiselag
For å håndtere datasentrenes behov må nettselskapene investere i nettutbygging og infrastruktur. I praksis betyr det nye transformatorer, forsterkede linjer, som skal sørge for bedre kapasitet i strømnettet. Disse kostnadene fordeles gjennom nettleien, som alle strømkunder betaler, uavhengig av om de er storforbrukere av AI modeller. De fleste mennesker og spesielt eldre vet ikke en gang hva en AI-intelligens er for noe.
Eksplosiv vekst
Til tross for digital revolusjon og påstått energieffektivisering, er økt bruk en klimabekymring i seg selv. Professor Vijay Gadepally fra MITs Lincoln Laboratory uttalte til MIT Sloan i 2024. at mens datasentre i dag står for to prosent av globalt energiforbruk, vil dette tallet vokse til over tyve prosent innen 2030. Han tror AI dominerende. Han understreket at det er avgjørende å prioritere mer effektive systemer, både i maskinvare og infrastruktur.
Politisk subsidiering
Eierne av datasentre inngår avtaler med staten om å bruke fornybar energi. Det som ofte skjer er at det ender opp med en politisk subsidiering av grønn energi. Hvis staten gir subsidier eller skattefordeler dette, betyr det at skattebetalere bidrar til å holde kostnadene nede for datasentre. Det bidrar også til at noen AI-glade mennesker kan fortsette å jobbe rimelig mens naboene betaler. Hvis datasentrene ikke lå i Norge ville det ikke blitt en unormalt stor trafikk på nettet. I dag tiltrekker datasentrene seg trafikk fra hele kloden.
Toppen
Når naboen din fyrer opp sin siste versjon av ChatGpt bruker han 31 ganger mer strøm enn det du gjør med vanlig nettsurfing. Men strømregningen hans øker ikke mye. Dere må alle sammen dele på dyrere nettleie når strømnettet forsterkes og transformatorene vokser. Det er et enormt spleiselag.
Drikker vann også
I tillegg advarer eksperter om at effektivitetsgevinster ofte spises opp av økt bruk. Associated Press rapporterte i 2023 at AI-forbedret søk kan bruke opptil 23 ganger mer energi enn vanlig nettsurfing, og at vannforbruket ved kjøling av store datasentre kan nå millioner av liter per dag.
Vanskelig å forstå
Datasentre gir arbeidsplasser, skatteinntekter og digital infrastruktur, men hvis kostnadene skyves over på vanlige folk, uten at de får noe igjen for det, kan det oppleves som en skjult subsidiering av tech-giganter. Norge som har mye gass som man kunne laget strøm av, tilbyr datasentrene ren norsk grønn strøm fra vannkraft,. For vanlige mennesker virker det forskrudd at man da må importere dyr strøm gjennom kabler, som kanskje er laget av skitten trøm, fra kjernekraft eller kull, eller mer sannsynlig fra norsk gass., som går omveien om utlandet for å havne tilbake til Norge.
Hyklere
Fordelen for Norge er at nordmenn kan slå slå seg på brystet og si de ikke benytter fossilt brennstoff selv, og at alt er grønt og miljøvennlig. Det er det ikke. Fordi gassen går omveien ut av landet før den returnerer som strøm gjennom kabler gjør at nordmenn frifinner seg selv. Selv om det er mer lønnsomt å gjøre gassen om til strøm, og tilby billigere “gass-strøm” til de utenlandske datasentrene. er det utenkelig i Norge. Der bruker man ikke fossilt brensel, man bare selger det. Omtrent som USA som ikke lenger vil levere våpen til Ukraina, - men som gjerne selger våpen til andre som gjør det.
Lage strøm lokalt av gass
Det er mer enn nok vannkraft i Norge til at alle husstander kunne fått billig ren strøm. Derfor mener mange at man må måle mengden strøm som forbrukes av utenlandske datasentre og industribedrifter, og tilby dem strøm som er "laget av gass". Selv om det ikke står på en kilowatt hva den er laget av er poenget at det til en hver tid vil være politikerne som bestemmer hvor mye fossilt brennstoff som skal gå ti industrien. Politikerne kan velge å avvikle all industri og legge ned alle datasentre, eller de kan velge å tillate flere og lage mer strøm av mer gass. Men det skal ikke ramme vanlige folk. De skal ha jevn rimelig og grønn strøm fra eget vann. Å blande alt til en skitten suppe er ufint mot en befolkning som ønsker å være grønn.
I Norge vil man ikke ha Europeiske bedrifter som BASF og Siemens til å bygge fabrikker fordi de forurenser og bruker fossilt brensel. Man ønsker heller velkommen datasentre som skal bruke grønn norsk strøm. Problemet er at de genererer trafikk fra hele verden. Det fører til utbygging av strømnettet, høyere priser og mer import av strøm fra utlandet - som er laget på Norsk gass. Norge ville gjort mer for Europa om man hindret tyske industrilokomitiv som BASF i å flytte til Kina.
Umulig oppgave
Denne typen kritikk har faktisk noe for seg. AI kommer til å øke så mye at fornybar energi umulig kan holde tritt. Alvorlige røster reagerer på utviklingen. I en kommentar i MyJournalCourier i 2025 argumenterte Peter Murphy at den eksplosive veksten i AI betyr at “det globale målet om netto null-utslipp blir praktisk talt uoppnåelig fordi AI krever enorme elektrisitetsmengder, langt mer enn det fornybare kilder kan levere”.
Hovedsiden