Foto: Наталія Кравчук/theContrapart
Tekst: Jostein Mosnes-Holmen
Dato: 25.07.25
"Den gode, den onde og den grusomme", eller "The Good, the Bad and the Ugly" fra 1966 er en klassisk spaghettiwestern regissert av Sergio Leone. Tre revolvermenn konkurrerer om å finne en skjult skatt under den amerikanske borgerkrigen. Filmen er kjent for sin stiliserte regi, og ikoniske musikk av Ennio Morricone. Filmen har selvsagt intense dueller. Det har tradisjonelt Norge, Sverige og Danmark også. Man konkurrerer om alt mulig, fra hvem som er best i sport, til hvem som har de fineste damene.
Den gode
Det danske forretningslandskapet preges i stor grad av snille globale merkevarer rettet mot forbrukere. Lego har bygget et internasjonalt kjent leketøysimperium, Carlsberg er et av verdens mest distribuerte ølmerker, og Anthon Berg har markert seg innen sjokoladebransjen. Disse selskapene signaliserer en dansk strategi med fokus på livsstilsprodukter, design og merkevarestyrke.
Den onde
I kontrast står Sverige, som i stor grad forbindes med industrielle produkter og forsvarsteknologi. Tetrapak ble utviklet i Sverige og har revolusjonert emballasjeindustrien med sine kartonger for væsker. Landet har også en betydelig bilindustri, blant annet Volvo og Scania, kjent for robust mekanikk og kald funksjonalitet. Sverige har også vært hjemlandet til Bofors, den tradisjonsrike våpenprodusenten med røtter tilbake over tre århundrer.
Den grusomme
I Norge dominerer eksporten av råvarer, spesielt sjømat og olje. Landet er verdens største eksportør av oppdrettslaks, med 1,2 millioner tonn per år, og olje- og gassektoren står for om lag en fjerdedel av BNP. Men ikke alt går på skinner. Krigen i Ukraina sørget for høyere priser og et større behov for energi fra Europa. Det gikk ikke upåaktet hen. Norge høstet kritikk fra Polens statsminister som krigsprofitør. Innad krangler man så busta fyker om at oppdrettsnæringen er skitten, og at oljeboringen skremmer torsken, når den bedriver global oppvarming.
Våpeneksportøren
I Sverige har forsvarsindustrien har vokst kraftig de siste årene. Ifølge en artikkel i Le Monde har svensk våpenindustri (inkludert Saab) investert om lag en og en halv milliard ekstra-kroner for å øke produksjonskapasiteten. Sverige sikter for eksempel på å firedoble leveringene av anti‑tankvåpen innen 2025. Göran Mårtensson, sjef for Swedish Defense Materiel Administration, uttalte i 2024 til National Defense magazine at per innbygger ligger Sverige ofte blant de tre fremste i verden på våpeneksport, og han understreket at dette er mulig takket være Sveriges sterke industrielle base og tekniske kompetanse. I 2024 nådde den svenske eksporten av krigsmateriell rekord med verdier på rundt 29 milliarder svenske kroner, ifølge Inspektionen för Strategiska Produkter (ISP), som offentliggjorde statistikken i mars 2025. Dette representerer en økning på omtrent 63 % sammenlignet med 2023.
Toppen
Det er liten tvil om at Danmark kommer best ut av konkurransen om hvem som er snilleste gutt i klassen. Med leker for barn, øl for voksne og sjokolade for alle sammen, troner de på topp som Skandinavias snille onkler.
Sprer glede
Når man selger leker, øl og sjokolade som Danmark havner man ikke like lett i problemer som de som selger våpen eller energi. Derfor er det sjelden man hører om at Danmark har irritret på seg andre land. Tvert imot klarer de det motsatte. Nylig åpnet de verdens største Legoland i Shanghai i Kina, en gigantisk satsning tl flere hundre millioner kroner. Dette er en vennligsinnet vinn-vinn situasjon. Leketøysfabrikken får noen ekstra millarder fans i Kina, og kineserne kan forvente flere turister som legger igjen store summer på hoteller og i butikker.
Kranglefant og rotekopp
Fiskeri og oljeeksporten har imidlertid vekket bekymring hos fiskeriinteressenter. Norges Fiskarlag advarte i mars 2025 mot oljeboring i sårbare områder i Barentshavet, og uttalte at “fiskeaktivitet må ikke fortrenges” av nye petroleumstildelinger, da grunnlaget for kystbefolkningen og økosystemene er truet. Bjørnar Nicolaisen, kommersiell fisker på Andøya, har selv uttrykt bekymring over at seismiske undersøkelser skremmer fisken langt unna, og beskrev konsekvensene for torskefangst etter detonasjoner i 2007–2009: “the fish … just disappeared and it didn’t return before six years after the last year of blastings.” Dette er dramatiske eksempel på konflikter mellom fisk og oljevirksomhet.
Kranglefant og rotekopp
For å bøte på dårlig samvittighet for å være krigsprofitør på salg av energi og fordi Norge har ødelagt både fjordene og elvene i jakten på enda flere penger, har landet bestemt seg for å bli Europas største bidragytere av våpen og penger til Ukraina, målt per innbygger. Her ruller både kroner, tanks over grensen i nærmest fri flyt. Og høyt i sky flyr det norske F16 jagerfly. Det Norge kanskje ikke har vurdert sterkt nok er om det på lang sikt er smart for et land med 5 millioner innbyggere å sende tanks og jagerfly mot et naboland som er verdens største atom makt. "Ikke noe problem" sa norske politikere. Vi har jo NATO. Den trygge følelsen forsvant fort da den amerikanske presidenten truet med å nedlegge hele NATO. Kanskje buurde Norge ha brukt alle millardene på fredsmegling, slik landet var kjent for i gamløe dager.
Grusomt
Heller ikke de norske opddrettsanleggene for fisk klarer å unngå problemer og kritikk. Anleggene griser til de naturskjønne norske fjordene. Rømt oppdrettslags konkurrerer ut villaks i elvene. Rømt fisk har også parasitter og lus. Derfor må man i det rene postkortlandet Norge ofte drepe alt liv i elvene med giften Rotenol, for å få bukt med problemene. Mange utlendinger stusser når de kommer til verdens reneste land og så oppdager de at det ikke finnes en eneste fisk i de fleste elvene og at vannet i fjordene er grumsete. Det synes de er helt… grusomt.
Hovedsiden