Foto: GPI/Pixabay/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 12.12.25
Norge stuper på listen over fredelige land, og er nå helt nede på 32 plass, sammen med land som Mongolia, Taiwan og Sør Korea. Det er militariseringen av Norge som er årsaken. For det internasjonale pressekorps er det likevel andre ting som får journalistene til å sperre opp øynene. Blant annet er 9 av 10 land er fra Europa. Det ser ut som Europa er en fredelig øy som seiler alene rundt på verdenshavene. Derfor diskuteres det også i år heftig om hvorfor resultatene blir slik.
Norge militarisert
Den nyeste utgaven av Global Peace Index (GPI) skiller seg ikke mye ut fra de foregående årene. Europa dominerer også i år toppen. I årets rapport ligger små, stabile stater som Island, Irland, Østerrike og Sveits helt øverst, - igjen. Skal man se etter noe nytt i listen, eller noe som skiller seg fra foregående år, er det at enkelte europeiske land, som Norge har falt fra. Årsaken er at listen også vektlegger militarisering. Rapportens egne tall og analysen rundt indikatorene er klare, men kritikerne hevder likevel at selve måleredskapet favoriserer europeiske konstellasjoner av politikk, statlig struktur og sikkerhetsoppfatninger.
Forsvarer listen
Indeksen bygger på 23 kvalitative og kvantitative indikatorer fordelt på tre domener. Det er samfunnssikkerhet, pågående konflikter og militarisering. Det er nettopp kombinasjonen av disse domenene, og ikke bare fravær av krig, som forklarer hvorfor små, velfungerende europeiske velferdsstater ofte klatrer til topps. Institute for Economics og Peace (IEP), som utarbeider indeksen, framholder at dette gir et bredere bilde av "fred" enn enkel fravær av væpnet konflikt. Men nettopp denne brede tilnærmingen er gjenstand for faglig og politisk debatt.
Euro-sentrisme
Forskning og kritiske analyser peker på at indekser som GPI, til tross for gode intensjoner, likevel er preget av vestlig liberal fredsforståelse, et rammeverk utviklet i vesteuropeiske og nordamerikanske akademiske miljøer. Dermed undervurderer listen andre former for fred. Debatten om Euro-sentrisme er ikke ny. Listen favoriserer land med sterke, sentraliserte institusjoner og vestlige demokratier i Europa. Når slike indekser blir brukt som globale sannhetsmål, kan det gi et skjevt bilde. Europa fremstår som som "mest fredelig", til tross for at verdensdelen står bak to verdenskriger og har hatt enorme problemer på Balkan, i Irland, i Spania og i Ukraina. Europa syder over av krig, men ser man på listen ser det ut som klodens mest fredelige verdensdel.
Stoler ikke på listen
For veldig mange mennesker på jordkloden er Europa synonymt med krig og bråk. Man tenker ikke bare på Ukraina, men på demonstrasjoner og terror og generell misnøye i EUs medlemsland.Årets Global Peace Index får nå knallhard kritikk for å ha veldig sterke europeisk briller. Hva sier egentlig en rangering som måler fred med vestlige øyne? Hvem faller utenfor når definisjonen er laget i Europa?
Fred i indeksen er langt fra det samme som fred i huset. Alkoholrelatert vold og kriminalitet, arbeidsledighet og frustrerte mennesker treffer ikke indeksens kriterier.
Gir seg ikke
GPI-rapporten forsvarer seg med at alle faktorer blir målt og tellet i rapporten. De viser til at globale konfliktdødsfall steg kraftig, og militarisering målt som sammensetning av forsvarsutgifter og våpenimport har bidratt til en netto forverring i mange lands poengsum. For land som Norge stemmer dette godt. Der har man opplevd økte militære utgifter og kraftig vekst i våpeneksport. Dette er hovedårsaken til at Norge faller flere plasser, fra å være blant de sikreste landene til en lavere plassering på rangeringen. Ifølge GPI viser endringene at indikatorene fungerer. Det er ikke norske politikere enige i. De mener tvert imot at landet har blitt tryggere etter at man tråkket på den militære gasspedalen.