Global Peace Index 2025

Norge stuper på fredsliste

Øyene Island og New Zeeland troner fortsatt på toppen av listen over trygge land du kan besøke. At Sveits og Østerrike erobrer de neste plassene bør heller ikke overraske, men at Irland nå er topp fem, forundrer mange.

Norge har rast fra topp fem til plass 32. Norske politikere forteller at de ikke har hatt noe annet valg enn å militarisere landet.
Foto: GPI/Pixabay/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 12.12.25

Norge stuper på listen over fredelige land, og er nå helt nede på 32 plass, sammen med land som Mongolia, Taiwan og Sør Korea. Det er militariseringen av Norge som er årsaken. For det internasjonale pressekorps er det likevel andre ting som får journalistene til å sperre opp øynene. Blant annet er 9 av 10 land er fra Europa. Det ser ut som Europa er en fredelig øy som seiler alene rundt på verdenshavene. Derfor diskuteres det også i år heftig om hvorfor resultatene blir slik.

Norge militarisert

Den nyeste utgaven av Global Peace Index (GPI) skiller seg ikke mye ut fra de foregående årene. Europa dominerer også i år toppen. I årets rapport ligger små, stabile stater som Island, Irland, Østerrike og Sveits helt øverst, - igjen. Skal man se etter noe nytt i listen, eller noe som skiller seg fra foregående år, er det at enkelte europeiske land, som Norge har falt fra. Årsaken er at listen også vektlegger militarisering. Rapportens egne tall og analysen rundt indikatorene er klare, men kritikerne hevder likevel at selve måleredskapet favoriserer europeiske konstellasjoner av politikk, statlig struktur og sikkerhetsoppfatninger.

Forsvarer listen

Indeksen bygger på 23 kvalitative og kvantitative indikatorer fordelt på tre domener. Det er samfunnssikkerhet, pågående konflikter og militarisering. Det er nettopp kombinasjonen av disse domenene, og ikke bare fravær av krig, som forklarer hvorfor små, velfungerende europeiske velferdsstater ofte klatrer til topps. Institute for Economics og Peace (IEP), som utarbeider indeksen, framholder at dette gir et bredere bilde av "fred" enn enkel fravær av væpnet konflikt. Men nettopp denne brede tilnærmingen er gjenstand for faglig og politisk debatt.

Euro-sentrisme

Forskning og kritiske analyser peker på at indekser som GPI, til tross for gode intensjoner, likevel er preget av vestlig liberal fredsforståelse, et rammeverk utviklet i vesteuropeiske og nordamerikanske akademiske miljøer. Dermed undervurderer listen andre former for fred. Debatten om Euro-sentrisme er ikke ny. Listen favoriserer land med sterke, sentraliserte institusjoner og vestlige demokratier i Europa. Når slike indekser blir brukt som globale sannhetsmål, kan det gi et skjevt bilde. Europa fremstår som som "mest fredelig", til tross for at verdensdelen står bak to verdenskriger og har hatt enorme problemer på Balkan, i Irland, i Spania og i Ukraina. Europa syder over av krig, men ser man på listen ser det ut som klodens mest fredelige verdensdel.

Stoler ikke på listen

For veldig mange mennesker på jordkloden er Europa synonymt med krig og bråk. Man tenker ikke bare på Ukraina, men på demonstrasjoner og terror og generell misnøye i EUs medlemsland.Årets Global Peace Index får nå knallhard kritikk for å ha veldig sterke europeisk briller. Hva sier egentlig en rangering som måler fred med vestlige øyne? Hvem faller utenfor når definisjonen er laget i Europa?

Fred i indeksen er langt fra det samme som fred i huset. Alkoholrelatert vold og kriminalitet, arbeidsledighet og frustrerte mennesker treffer ikke indeksens kriterier.


Gir seg ikke

GPI-rapporten forsvarer seg med at alle faktorer blir målt og tellet i rapporten. De viser til at globale konfliktdødsfall steg kraftig, og militarisering målt som sammensetning av forsvarsutgifter og våpenimport har bidratt til en netto forverring i mange lands poengsum. For land som Norge stemmer dette godt. Der har man opplevd økte militære utgifter og kraftig vekst i våpeneksport. Dette er hovedårsaken til at Norge faller flere plasser, fra å være blant de sikreste landene til en lavere plassering på rangeringen. Ifølge GPI viser endringene at indikatorene fungerer. Det er ikke norske politikere enige i. De mener tvert imot at landet har blitt tryggere etter at man tråkket på den militære gasspedalen.

Toppen

I Norge kan man ikke sette fra seg sykkelen ulåst eller henge handleposen på styret når man kjøper seg en is. Da er den borte med en gang. Det er et paradoks at folk som har feriert i land som Thailand sier at de har hatt ulåst sykkel utenfor ferieleiligheten i årevis uten at den har blitt stjålet. Kanskje er det fordi den såkalte freds-indeksen ikke måler ekte fred at den bare er en vestlig illusjon?


Gal konklusjon

Kritikerne er ikke nådige når de beskriver listens tendens til å favorisere Europa som fredelig. Fagmiljøene peker på at GPI opererer på nasjonalt nivå. Det betyr at store forskjeller innen et land, som minoriteters sikkerhet, kriminalitet, regionale voldssituasjoner, eller lokalt fredsbyggende arbeid, ikke regnes med, fordi nasjons-scoren summeres til én verdi.

Betent spørsmål

Politikere i Europa bruker GPI-data for alt det er verdt. I både nasjonale og EU-sammenhenger brukes listen for å begrunne alt fra opprustning til sivile programmer. Når et europeisk land får slakt på rangeringen på grunn av økt militarisering, blir spørsmålet politisk betent. Skal et land prioritere nasjonal forsvarsevne i møte med geopolitiske trusler, eller risikere internasjonal kritikk for å svekke sin fredsprofil? Spørsmålene er mer aktuelle etter Ukraina, fordi mange land som Norge har økt forsvarsbudsjettene og dermed falt igjennom på listen.

Europa som fredelig øy

Spørsmålet som nå utfordrer både statistikere, journalister og politikere, er hvorvidt denne listen har noe for seg når den globale rangering er så snever. Det ser nesten ut som om Europa er alene på kloden. Debatten er i gang i og den kommer til å få preg på hvilke data som samles og hvordan de tolkes i framtidige fredsrapporter. Kanskje må Europa melde seg på verden og ikke omvendt.

Norsk fremtid

For leseren i Norge betyr denne diskusjonen konkret politikk. Norge har rustet opp mer enn andre land i tilsvarende posisjoner. Norge har uten tvil skaffet seg et mer anstrengt forhold til Russland enn land som Slovakia, Slovenia, Ungarn og Romania. Dette er land som kryper oppover på fredsindeksen. Hva som tjener Norge best på lang sikt vil bare tiden vise.

Ruster ikke opp

For eksempel har Island vært rangert som nummer én siden 2008. De er fortsatt verdens fredeligeste nasjon. Island leder an på alle tre områder som indeksen måler. Både sikkerhet, pågående konflikt og militarisering. Til tross for krigen i Ukraina og at Island har en strategisk posisjon i havet, har landet ikke valgt en voldsom opprustning.

Utenfor NATO

At Irland år etter år kryper oppover på fredslisten e gledelig. Landet har en blodig historie med mye vold. Det problemet har de løst. Samtidig opprettholder Irland en militær nøytralitet som hindrer landet i å være et offisielt medlem av NATO. Irland er et av bare fire europeiske land uten medlemskap. De går inn for diplomati for å løse konflikter. Det har de god trening i.


10 på topp

1. Island

2. Irland

3. New Zealand

4. Østerrike

5. Sveits

6. Singapore

7. Portugal

8. Danmark

9. Slovenia

10. Finland

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal