NAV for næringslivet

Foto: Pixabay/theContrapart

Tekst: Elisabeth Dahlberg

Dato: 17.09.25

Når rike krangler må den tapende part betale saksomkostningene - tror du. I virkeligheten er det ikke slik. Den tapende parten må bare betale den andre partens saksomkostninger. I virkeligheten betaler de bare en liten del av saksomkostningene, Alle domstolsutgiftene er det du og jeg som betaler over skatteseddelen. Domstolsutvalget slår i sin rapport at det blir tomt i kassen og at andre viktige saker settes på vent fordi rike legger beslag på bygningen store deler av året til profittkrangler.

Stor sak

I oktober starter en av de største sivile sakene i nyere norsk næringslivshistorie. Christen Sveaas investeringsselskap Kistefos har saksøkt Aker Capital, Solstad Offshore, Pareto Securities og ledelsen knyttet til Solstad-refinansieringen fra 2023. Det er satt av 64 rettsdager i Oslo tingrett i den såkalte Solstad-saken. Det blir dyrt for deg og meg. På begge sider av bordet sitter det folk som ikke liker å betale skatt, men nå skal de få 64 dager i tinghuset betalt over skatteseddelen.

Saksomkostninger

Det er dyrt å føre sak mot rike folk. Man må ha et kobbel av godt betalte advokater. Når begge parter er pengesterke blir det mange gode advokater på begge sider av bordet. Da tar det tid. Når saken endelig er ferdig må den tapende parten betale saksomkostningene. Men hva med samfunnets saksomkostninger? Hvem betaler dem? Det koster enorme summer å ha alt fra dommere og protokolførere til politibetjenter som passer på. Er dette offentlig NAV støtte til rikfolk som krangler om penger, eller er det rettsikkerhet i et demokratisk samfunn?

Dette koster det deg

Motparten har foretatt en enkel beregning på hva 64 rettsdager kommer til å koste skattebetalerne. Det er minst seks millioner kroner. Sannsynligvis mye mer. En tingrettsdommer har en årslønn på omlag 1.4 millioner kroner. Videre trenger man minst èn protokollfører, èn protokollsekretær og èn rettssekretær. Her har vi foretatt skjønnsmessige lønnesberegninger. Det tilkommer arbeidsgiveravgift, pensjon og andre påslag.

Stort apparat

Man trenger politi for å ta vare på sikkerheten. To politifolk i arbeid åtte timer hver for ordinært vakthold ved en stor, profilert sak, med en timesats basert på politiets egne rapporter. Det er utgifdter til lokaler og drift. I tillegg kommer det leie, avskrivning, vedlikehold, renhold, energi, vakthold på bygg, IT-drift og administrasjon, noe som utgjør et betydelig beløp. Det offentlig stiller også med sakkyndige, teknisk støtte, tiltak for håndtering av bevis. Vi har foretatt konservative anslag for disse utgiftene.

Millionsluk

I et svært forsiktig estimat kan vi si at det koster samfunnet hundre tusen kroner per dag. Tallet er helt sikkert mye høyere, men i stedet for å flisespikke på beløpet har vi lagt oss lavt. På 64 dager blir dette minst seks millioner kroner (6.4) for at to svært rike aksjonærgrupper skal krangle om profitt. Dette er alle sammen mennesker som mener at skatten er for høy for rike.

Rettsikkerhet

At næringslivet må ha krav på trygghet i form av et rettssystem er alle enige i. Ellers ville det blitt lite attraktivt å investere i Norge. Det er klart for de fleste at viktige og prinsippielle saker må kunne belyses på samfunnets regning. På den annen side. På samme måte som vanlige folk har egenandel hos fastlegen, eller betaler en sum når de reiser kollektiv, eller kjører gjennom bompengeringen med bilen, - burde også pengesterke aktører betale når de legger så stort beslag på så store ressurser. Det må de i andre land. Norge er unntaket.

Vanlige folks saker blir utsatt i evigheter når velstående mennesker krangler om profitt. En hær av advokater haler ut sakene i evigheter. Staten betaler for alt sammen, så det er ingen grunn til å forhaste seg.

USA

Mange land har gebyrer der en rekke offentlige kostnader belastes den tapende part. I USA praktiserer føderale domstoler en praksis der den tapende part må betale "taxable cost" som ilegges etter 28 U.S.C. §1920: clerk/marshal fees. Vi snakker om en rekke avgifter til transkripsjoner, vitne-godtgjørelser, kopier, honorar til court-appointed eksperter, oversettere og andre ting som retten finner nødvendig for å fatte en avgjørelse. I Norge betaler staten alt sammen.

Europa

I Frankrike ilegges utgifter til "dépens", eller prosessutlegg, den tapende part. Det kalles huissier-/bailiff-honorarer, og omfatter for eksempel ekspert-uttalelser, vitne godtgjørelser, og andre kostnader som i Norge automatisk belastes av staten. Også i Tyskland må rike som krangler om penger betale mer. Tyskerne har "Gerichtskosten" og "Auslagen" etter såkalt GKG/ZPO. Dette er gebyrer og reelle utlegg staten har til eksperter, sakkyndige og andre omkostninger. Dette legges til i omkostningene den tapende parten må betale. I Norge betaler staten alt når de rike krangler, mens din barnefordelingsak blir utsatt på ubestemt tid på grunn av manglende kapasitet i rettsapparatet. Det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo.

Verdipapirhandelloven

I den kommende saken som skal gå i Oslo Tingrett er hovedpåstandene til saksøkerne at Aker fikk urimelig fordel i en restruktureringsavtale. Aker og de øvrige saksøkte avviser anklagene, og hevder de har operert innenfor regelverket. Dersom transaksjonen i det børsnoterte selskapet er i strid med verdipapirhandelloven, med urimelig overføring av verdi og ekskludering av aksjonærer, er det av offentlig interesse at dette blir prøvd i retten.

Domstoladministrasjonen klager over at midlene ikke strekker til. Når de velstående legger beslag på så store ressurser blir det også mindre tid - til alt annet. Nå ser man på andre løsninger. Det kan for eksempel være at partene via digitale portaler fyller ut skjemaer og forbereder sakene etter fastsatte regler.

Belaster systemet

Det er ikke ubegrenset kapasitet i domstolene. Store saker tar vekk kapasiteten til andre saker, for private, for kriminalsaker, for familierett, - kort sagt alt annet. Barnevolds-saker står urørt i måneder. Foreldretvister om hvor et barn skal bo, og hvor stort samvær en forelder har, legges på venteliste. Ungdomskriminalitet blir ikke møtt med reaksjoner, fordi politiet og domstolene har ikke kapasitet til å prioritere. I årsrapporten til Domstoladministrasjonen pekes det også på at domstolene opplever at budsjettrammen ikke dekker nødvendige utgifter til digitalt utstyr, domstollokaler og vedlikehold. Alt må vike for de rike. De kan bestille 64 dagers okkupasjon av rettsbygningen hver gang de føler seg snytt i en handel.

Strengere krav

Uansett hva som er rett eller galt. Næringslivet forventer at samfunnet skal bruke enorme ressurser og gi de gratis hjelp. På mange måter et slags NAV for rike folk som føler seg snytt. Bør Norge gjøre som andre land? Innføre gebyrer eller på annen måte sørge for å forkorte tiden slike saker har i rettsapparatet? En mulighet er å stille strengere krav til forberedelser før man legger beslag på domstolene. Her er det helt sikkert like mange meninger som det er fisk i fjorden.