Foto: CC BY 4:0/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 26.05.25
Vyacheslav Volodin er ingen hvem som helst. Det som er problematisk for Norge er at Volodin er en nær alliert av president Vladimir Putin. Selv om Norge oppfatter militære bidrag til Ukraina som støtte til en frihetskamp, er det liten tvil om at man i Russland ser på det annerledes. Russland mener Norge har brukt 85 milliarder kroner på å drepe russere. Derfor er det kanskje ikke annet å forvente enn at delelinjeavtalen går fløyten.
Norge taper stort
Ifølge analyser fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) vil Norge miste kontrollen over et havområde på 175 000 kvadratkilometer. Det er ikke få fisk som gjemmer seg i havets dyp lang der oppe i nord. Det vil uten tvil få enorme konsekvenser når Russland starter fiske og militær tilstedeværelse i hele gråsonen. Norge kommer ikke til å svare militært, og det er usannsynlig at NATO vil starte tredje verdenskrig på grunn av en usynlig grense i havet det er tvil om eierskapet til.
Saga blott
I flere tiår har Norge og Russland delt Barentshavet under en avtale basert på gjensidig fred og forsoning. Det er det definitivt slutt på nå. Det historiske samarbeidet er en saga blott. Allerede i 24.november 2023 advarte Motparten om at Norges harde linje mot Russland i Ukraina-krigen kunne få alvorlige konsekvenser for nordområdene. Nå ser det ut til at disse advarslene blir virkelighet.
Håp i tynn tråd
Norges utenriksdepartement har lenge hevdet at avtalen er bindende og ikke kan sies opp. Men ifølge seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI har Norge tatt for gitt at Russland alltid vil respektere diplomatiske avtaler, til tross for at Moskva de siste årene har vist en tydelig villighet til å bryte internasjonale regler.
Katastrofe for Norge
Uten noen klare mekanismer for å håndheve avtalen, står Norge nå maktesløs overfor Russlands beslutning. Rune Rafaelsen, tidligere ordfører i Sør-Varanger og leder av Barentssekretariatet, uttalte til High North News i fjor at "Fiskerisamarbeidet er livsviktig for nordnorsk næringsliv, og at et brudd vil bli økonomisk katastrofalt." Det er en skummel framtid Rafaelsen skisserer. "Vi snakker om en potensiell økonomisk katastrofe for nordnorske kystkommuner. Fiskerinæringen står for tusenvis av arbeidsplasser og en betydelig del av regionens inntekter."
Ser svart ut
Dessverre støtter forskning opp rundt hans dystre spådommer. Ifølge analyser fra Norsk Fiskerinæring kan et fullstendig brudd med Russland føre til at norske fiskere mister tilgang til opptil 30 prosent av sine tradisjonelle fangstområder. Gråsoneavtalen fra 1978, som regulerte fisket i Barentshavet, ble erstattet av en mer permanent avtale i 2010. Men nå er begge avtalene i ferd med å ryke. Ifølge kilder nær den russiske marinens ledelse har Moskva allerede gitt klare signaler om at de vil iverksette ensidige tiltak i det omstridte området.
Toppen
I Zapolyarny og Murmansk føler man seg forrådt av Norge. I Kirkenes har det allerede vært krangel mellom ordførerer fra Høyre og LO, fordi førstnevnte ville rive ned russiske skilt. I hundrevis av år har man vært venner med naboen, og uten at landene er ikrig, er man nå i ferd med å bli uvenner, på grunn av en konflikt langt borte. Omtrent ti prosent av befolkningen i Kirkenes er russere, og det bor mange nordmenn på russisk side også. Det er liten tvil om at disse ikke har skyld i det som nå skjer i Ukraina.
Nok er nok
Russland har ifølge CSIS-rapporter allerede begynt å forberede seg på en ny virkelighet. Statsdumaen har bedt utenrikskomiteen om å formalisere avslutningen på avtalen, noe som vil gi russiske fiskefartøy og oljeselskaper fritt spillerom i et enormt område som ligger i internasjonalt farvann.
Forrådt av Norge
Det som gjør situasjonen spesielt alvorlig er at Norge og Russland i flere generasjoner har unngått åpen konflikt i nord. Men som Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt har påpekt i sine arbeider om russisk-norske relasjoner, har spenningene etter Norges våpenleveranser til Ukraina gjort videre samarbeid usannsynlig. I Murmansk og andre russiske byer i nord er holdningene til Norge blitt betydelig mer fiendtlig. Ifølge lokale kilder føler mange russere seg forrådt av Norge, et land de tidligere så på som en nøytral og pålitelig nabo.
Maktesløse
Uten en gyldig avtale står Norge nå overfor en situasjon hvor Russland de facto kan kontrollere store deler av Barentshavet. Også Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt har påpekt i sine analyser at Norge ikke har enkle løsninger å tilby, og NATO neppe gripe inn i en konflikt som ikke direkte involverer militær aggresjon. Dette markerer med andre ord slutten på en epoke hvor Norge kunne regne med diplomatiske løsninger i nord. Nå er det alvor. Nå begynner en lang periode der Norge ikke kommer til å få noe gratis av vår store nabo.
Smutthullet
Nå tyder mye på at vi er på full fart inn i tidene da man kalte sonen for Smuthullet. Smutthullet var omgitt av Norges økonomiske sone, fiskevernsonen ved Svalbard og Russlands økonomiske sone. Området var således å betrakte som internasjonalt farvann eller åpent hav. Problemet for Norge er at folkeretten har kjørt prinsippet om det åpne havs frihet. Ifølge FNs havrettskonvensjon av 1982 artikkel 116 b skal fiske på det åpne hav skje under hensyntagen til "kyststatenes rettigheter og plikter, såvel som deres interesser".
Frykter cowboy-tilstander
Havrettskonvensjonen gir imidlertid ikke kyststatene adgang til å iverksette kontroll- og håndhevelsestiltak overfor andre staters fiskefartøyer på det åpne hav. Selv om torskebestanden er regulert, har Norge og Russland derfor ikke kunnet gripe inn med fysiske midler mot hverandre. Det kommer derfor til å bli rene cowboy-tilstander dersom det ikke lenger finnes en linje man er enige om på det såkalte "åpne hav". Norge arbeidet før sammen med Russland for å få slutt på fisket i Smutthullet. Nå er den tiden forbi.
Hovedsiden