Foto: pixabay/motparten
Tekst: Jostein Mosnes-Holmen
Dato: 13.03.25
Forleden gikk vi til grøntavdelingen for å plukke en agurk. De lå der, innbydende og
smaragdgrønne, med norsk flagg på, og hver agurk var priset til femogtyve kroner!! Nå er
vi nordmenn noe sløve hva angår priser, men var ikke dette i overkant? Så husket vi, at
dagen før kjøpte vi en boks med to liter fløteis. Rimelig, mente vi. Dermed gikk turen til
frysedisken for å sjekke is-prisen, og joda; en hel liter fløteis koster altså mindre enn en
enslig agurk. En TV-reklame dukker opp på netthinnen: Mannen som messer: «Hvorfor
skal det være så vanskelig å spise sunt»? Og ett av svarene ligger altså i grøntavdelingen,
i kjøtt- fiske- og ostedisken og i alle de disker hvor mange av dagligvarene er blitt
uoppnåelige for en storfamilie.
Kupp
Spise sunt, ja; Når vi så stiller oss i kø og skal betale for luksusagurken, blir vi stående
bak en familiefar som åpenbart har gjort dagens kupp. Han stabler 10 super-rabatterte
Grandiosa pizzaer foran kassadamen og finner frem Coop-kortet. Han må plundre litt, for
på venstrearmen sitter hans to år gamle sønn. Gutten er tydelig imponert over det
formidable pizza-fjellet som er blitt deres. Her har familieflokken mat for minst en hel uke,
omtrent som løveflokken når de nedlegger en gnu.
Rom
Femti kroner for en sjokoladeplate er den nye normalen. Brød er også blitt dyrt - og
politikken er elendig sirkus. Politikerne i Romerriket skjønte det bedre. De delte ut gratis
brød og avholdt store offentlige arrangementer. På verdens største arena til alle tider,
Circus Maximus, med plass til 300 000 sittende, gikk opptil 100 veddeløp om dagen.
Dikteren Juvenalis, som lanserte begrepet «brød og sirkus», ironiserte over folket som lot
seg kjøpe. Men romerne spiste seg ihvertfall mette, gratis, og ble attpåtil underholdt. Våre
politikere synes å være besatt av å legge tunge avgifter på det meste av det som er
nødvendig og moro.
Gaffel
Sovjetunionen var intet forbrukerparadis etter vestlig mønster, men lederne skjønte at man
ikke spøker med maten. Den russiske husmoren kunne kjøpe rimelig nybakt brød fra
morgen til sen kveld, og i brøddisken lå en gaffel som hun brukte for å sjekke om brødet
var ferskt nok
Toppen
Det blir stadig vanskeligere å spise sunt - hvis det er sluttsummen på kassalappen som teller
Mussolini
Da to italienske damer på over 90 ble intervjuet, berømmet de Mussolini, fordi han førte
streng priskontroll med basisvarer som pasta, ris og matolje. Nei, man spøker ikke med hva folket vil ha på bordet. Det fikk to journalister i Øst-Tyskland (DDR) erfare. I sin matspalte publiserte de også oppskrifter på noen eksklusive retter. Det
var ment som en politisk fint mot regimet, for ingrediensene var nesten umulige å oppdrive i de østtyske butikkene, og folk ble forbannet. Det tok ikke lang tid før myndighetene «anbefalte» journalistene å finne noe annet å skrive om...
Syden
Men vi trenger absolutt ikke å hovere over historien om østtyske oppskrifter. For i dag må barnefamilier i Norge defilere langs kjøtthyllene og se langt etter hva de nå ikke har råd til. For 30 år siden satt foreldrene deres i Syden med en supersterk norsk krone og billig vin. De skrøt av at Norge var dyrest i verden og at bare nordmenn hadde råd her. Nå reiser polske snekkere hjem igjen til Polen fordi betaling i norsk søppelvaluta ikke er verd innsatsen.
Fattighuset
Statskassen og Oljefondet renner over av penger, men mange nordmenn sliter med å komme i mål før neste lønning. Til Fattighuset i Oslo kommer også trengende som har gode jobber. De ber om mat! Og i en kommune hadde NAV så lite penger at de sendte klientene til Frelsesarmeen. Den kristne organisasjonen ble overrumplet av den uventede «omsetningsøkningen» og søkte kommunen om midler til å dekke inn hva NAV hadde stelt i stand. Det ble avslag!
Rubiner
I kjedebutikkenes grøntavdeling skinner tomatene som røde rubiner. Kundene derimot iler heller til den lille disken hvor varer som utgår på dato er nedsatt med 40 prosent. Men til og med i fattigdisken presses prisene i været. For ikke så lenge siden solgte man de nesten utgåtte varene med 50 prosent avslag. I frysedisken nærmer frysevarene seg ferskvarepriser. Man kaster et blikk på dem og haster forbi. Det gjelder om å ha is i magen – og snart har man ikke noe valg – for fløteisen er stadig uslåelig billig...
Hovedsiden