Foto: Office of the Syrian/motparten
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 12.03.25
Der er ikke lenge siden vår korrespondent Stein Olav Krosby var i Tyrkia og intervjuet en representant for den kurdiske organisasjonen YPG på et hemmelig sted. Mannen tilhørte også den kurdiske hæren SDF, som nå har signert en avtale med de nye myndighetene i Syria. I intervjuet uttrykte kurderen bekymrinmg fordi det var usikkert hvordan de nye makthaverne ville se på kurderne, som beseieret IS og har over 40 000 IS fanger i leire.
Bekymret
Ifølge den nye avtalen skal de USA-støttede SDF (Syrian Democratic Forces) overlate kontrollen over regionens grenseposter, flyplasser og viktige olje- og gassfelt til myndighetene. I bytte vil myndighetene forsvare kurderne mot angrep fra Tyrkia. Det kan bli vanskelig fordi Tyrkia er et NATO-land med svært avanserte våpen. I motsetning til Tyrkia lover den nye ikke-folkevalgte regjeringen å anerkjenne den kurdiske minoriteten som en integrert del av den syriske staten. Derfor vil de også garantere representasjon og deltakelse i den politiske prosessen. SDF-sjef Mazloum Abdi kalte derfor avtalen en reell mulighet til å bygge et nytt Syria.
Kjempet mot ISIS
Kurderne kjempet i første rekke mot IS og hadde store tap. På grunn av av mange av soldatene til Syrias nye makthavere har IS bakgrunn har kurderne med rette vært engstelige for hva som nå ville skje. De risikerte å havne i krig på to fronter. Tyrkia har kurdernes hær SDF på sin terrorliste, men de fleste menneskerettighetsorganisasjoner støtter kurderne fordi de viser evne til demokrati, der også kvinner har makt.
Realistisk håp
Mange har vært tvilende til Sharaas uttalelser om å forene det splittede Syria etter at de sunnimuslimske opprørerne han leder styrtet president Bashar al-Assad i desember. Med den nye avtalen kan det være realistisk å tro at man kan deeskalere SDFs trefninger med Tyrkia som prøver å knuse kurdernes organisasjon og evne til selvstendighet.
Kurdistan
Kurderne er verdens største etniske gruppe uten egen stat. De bor tett samlet i et oljerikt område mellom Tyrkia, Iran, Irak og Syria. På grunn av at de har et eget tale og skriftspråk kjemper Amnesty for kurdernes rettigheter, som nå er truet av Syrias nye makthavere. Selv om kurderne bor i fire land grenser områdene til hverandre sier de selv at de bor i "Kurdistan". Flertallet av befolkningen er kurdere. Det vil si at de har felles tale og skriftspråk, og også deler mange andre kulturelle egenskaper som er med på å definere et folk.
Nord øst
SDF har en enorm og godt organisert hær. De mangler verken mannskap eller våpen. Hæren kontrollerer nesten femti tusen kvadratkilometer territorium i nordøst Syria. Det var her de beseiret Den islamske staten (IS) i 2019, blant annet med hjelp fra USA. SDF spiller derfor en nøkkelrolle for fred i Syria fordi de har total kontroll i den autonome administrasjonen av Nord- og Øst-Syria AANEES. Kurderne kaller dette landet for Rojava.
Toppen
Verdensarv
Selv om de nye myndighetene og kuurderne har signert en avtale betyr ikke det at problemene rundt alle IS-fangene er løst. Over ti tusen hardbarkede IS-krigere blir holdt fanget av SDF, og ytterligere femti tusen med IS-tilknytning holdes i leire. Mange av disse er kvinner og barn. Det er disse man sannsynligvis vil sette fri først. Det blir langt verre med IS-krigerne.
Går mot en løsning
Selv om den tyrkiske regjeringen ser på SDF, og det kurdiske folkets beskyttelsesenheter (YPG), som en terrororganisasjoner har de støtte fra mange andre. Både fra FN USA og nå de nye makthaverne. Tyrkia står hardt på at YPG er en forlengelse av den forbudte Kurdistan Workers' Party (PKK)-gruppen. Denne kommunistiske organisasjonen drev opprør i Tyrkia i flere tiår, men erklærte akkurat våpenhvile. Dermed skulle alle kort ligge til rette for at kurderne faktisk kan oppleve fred for første gang på flere tiår, men det vil være en svært skjør fred.
God sak på papiret
Kurderne krever landområder fra fire forskjellige land som alle motarbeider dem i FN. På papiret kan det nesten virke som en umulig oppgave. På den annen side. Å ha både geografisk tetthet, lang historie og et skriftspråk taler til kurdernes fordel. Det var slik det ble slutt på kolonitiden. På papiret står derfor kurderne sterkere enn for eksempel ANC gjorde i Sør Afrika, der både svarte og hvite hadde Afrikaans som morsmål.
Viktig alfabet
Kurdiske språk tilhører den indoeuropeiske språkfamilien. Kurmanci-alfabetet brukes av kurdere i Tyrkia, Syria og deler av Irak. Det er basert på det latinske alfabetet. Man har også Sorani, et annet offisielt godkjent kurdisk språk med eldre røtter, som benyttes mye i Iran og Irak. Skriftspråkene er et viktig kulturelt symbol for kurderne og brukes i litteratur, undervisning og media i regioner hvor kurdere har selvstyre.
Vesten har glemt ISIS
I vestlige land som Norge sitter kvinner som har returnert fra ISIS på tiltalebenken i rettsapparatet med terroranklager. Når myndighetene i Vesten nå applauderer å tømme Syrias fengsler for IS-krigere man har brukte enorme ressurser for å fange, kan det virke selvmotsigende. Det virker nesten som man har glemt kalifatet, og kurdernes innsats mot ISIS. Hvis man nå slipper IS-krigerne ukritisk ut av fengslene kan det fort bygges opp en ny spenning i området. Kanskje med slike ting i bakhodet har Israel derfor bombet den syriske hæren, til tross for at den hadde overgitt seg, og i øyeblikket tilsynelatende ikke utgjorde noen trussel mot Israel.
Amnesty
Det samme sier Amnesty International som har dokumentert overgrep mot kurdere i mange land som Tyrkia, Syria og Iran. Amnesty oppfordrer til at verdenssamfunnet må sikre kurdernes rettigheter og garantere deres selvstendighet i et land som tar vare på språk og kultur. Også organisasjonen for verdensfred, The Organization for World Peace, støtter kurderne. De sier at kurdernes selvstendighet er avgjørende for fred i regionen.
Hovedsiden