Foto: Pixabay/theContrapart.com
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 12.02.25
Ghana er verdens tredje største eksportør av ubehandlede cashewnøtter. De har en solid tredjeplass bak Elfenbenskysten på førsteplass og det asiatiske landet Kambodsja på andreplass.
Alt eksporteres ubehandlet
Ghana produserer omlag et hundre og åtti tusen tonn cashewnøtter Nær sagt alt sammen eksporteres rå men uten skall. Nøtteproduksjonen genererer rundt tre hundre millioner dollar i eksportinntekter, men dette tallet kunne vært mye høyere hvis Ghana hadde foredlet nøttene sine selv.
Absurde priser
Hvis du kjøper en stor pose med 60 gram brente cashewnøtter i hovedstaden Accra koster det deg 150 cent. Prisen er ikke avskrekkende for en turist, men den er enormt høy i forhold til hva den burde ha kostet i Cashew-landet Ghana. Den er nemlig flere tusen prosent (!) høyere enn du må ut med for en tilsvarende mengde rå cashewnøtter fra en farm rett utenfor byen. Årsaken til den absurd høye prisen er at nøttene inni har vært på tur til utlandet for å bli stekt og pakket. Så er de importert tilbake til Ghana.
Skipes ut
Nesten tre hundre tusen bønder i Ghana dyrker cashewnøtter. De får fem hundre dollar per tonn med nøtter. I stedet for at nøttene så brennes og pakkes i Ghana, havner de i en båt og pakkes av smarte businessmenn utenfor landets grenser. Men hvorfor er det slik? Er Ghaneserne dumme? Onde tunger vil ha det til at det er ren korrupsjon og press fra pengesterke krefter som opprettholder den lite gunstige ordningen.
Høye renter
Emballasje og stekemaskiner er dyre og avanserte maskiner. De fleste bøndene i Ghana peker på at bank og kredittsystemet gjør det umulig for dem i å konkurrere. Rentenivået i Ghana er for øyeblikket på over tretti prosent. Det er det nesten umulig for en bonde og matche. Det er likevel vanskelig å forklare hvorfor ikke andre og mer pengesterke krefter innad i Ghana har benyttet sjansen.
Dårlige unnskyldninger
Rike forretningsfolk skylder på at man eksporterer fordi de store nøttefabrikker i utlandet har kjente merkevarenavn som genererer mersalg. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Med samme argumentasjon forklarer nøtte-eliten at de store fabrikkene i utlandet også pakker andre typer nøtter, slik at de Ghanesiske nøttene vil komme inn i en "nøttefamilie" som igjen sikrer mersalg. Det er likevel et tankekors at Noen vil si at det er helt nuts at nøttene eksporteres til store fabrikker i land som Thailand og Vietnam.
Toppen
Det blir smått absurd at mange av nøttene eksporteres tilbake til Ghana. Der selges de til nesten vestlige priser etter å ha vært på ferie i utlandet og hatt to lange sjøreiser bak seg. Forskjellene i pris blir groteske. En pose brente nøtter du kjøper på et hotell i Ghanas hovestad koster over tusen ganger så mye per gram som den selges for av bonden.
Nøttene råtnet
Spekulasjonene er mange på hvorfor Ghanesiske myndigheter ikke makter å presse fram en egen foredlings kultur ved hjelp av toll, restriksjoner, forbud og andre politiske og økonomiske virkemidler. Det er tross alt mange verktøy i kassen. Svaret er at regjjeringen har forsøkt, men mislykkes. I 2016 innførte den ghanesiske regjeringen eksportforbud på rå cashewnøtter. Man trodde at dette ville presse både bønder og lokalt næringsliv til å starte egen foredling, nærmest koste hva det koste ville. Det skjedde ikke. Det ble et salig kaos der store berg av cashewnøtter mugnet og råtnet på rot.
Sporadiske forsøk
Senere har regjeringen dratt fram andre klassiske verktøy fra kassen, som økte tollsatser, til ingen nytte. Man har til og med forsøkt å lage forbud mot at eksportører kjøper direkte fra gårdene. Det gikk heller ikke. Mye tyder derfor på at en liten klikk av pengesterke mennesker som mener alt er bra slik som det er nå ikke ønsker forandring. Chashew-mafiaen med tilknytning til utenlandske bedrifter har så stor påvirkning på Ghanesisk politikk at det ikke er mulig å forandre systemet, selv om landet som helhet taper penger.
Korrupte tjenestemenn
Problemstillingen er blant annet belyst i en større BBC reportasje der kanalen intervjuet den tyrkisk-amerikansk økonomen professor Daron Acemoglu. Han hevder at det verken er høye renter eller brandbygging som er årsaken til elendigheten. Han sier rett ut at både bønder og mindre businessmenn i Ghana lever i konstant frykt for korrupte tjenestemenn. Han sa rett ut at det er umulig for vanlige Ganesere å nå utenlandske markeder. Han pekte også på at regjeringen var for infiltrert og at den var ute av stand til å hjelpe bønder fordi kapitalsterke krefter med støtte fra utlandet hindret dette.
Tilgang til markeder
Som en av fjorårets vinnere av Nobels minnepris i økonomiske vitenskaper burde professoren vite hva han snakker om. Hans spesialområde er nettop lavinntekts økonomier med fokus på lokal produksjon. Professoren er helt tydelig på at første prioritet er tilgangen til internasjonale markeder for å selge bearbeidede cashewnøtter produsert lokalt. Da må man rydde opp i lokal korrupsjon og ta i et skikkelig skippertak. Man er også avhengig av velvilje fra utenlandske investorer som er villige til å pakke lokalt.
Hovedsiden