Raser mot rom-invasjon

Foto: Starlink nettside/pixabay/motparten

Tekst: Johan Olav Enerstvedt

Dato: 27.09.24

Satellittene til det Elon Musk eide firmaet Starlink leverer internett direkte til folk. Starlink trenger verken tillatelse eller tilgivelse. Ei heller noe kontor. Det amerikanske firmaet opererer over hodet på myndighetene og følger bare sine egne lover. De har uten å spørre om lov etablert en gigantisk forretningsvirksomhet som fratar landene både inntekter og selvråderett. Starlink opererer på hele kontinentet, men har bare èt eneste kontor i Afrika. Det ligger i Kenya, og der møter de massiv kritikk.

Bakkebasert i Norge

I Norge er vi vant til å kjøpe vår internett fra store skandinaviske aktører som Telenor og Telia. De fleste hus får internett via fiberkabler, samtidig som nær sagt alle har mobilt bredbånd som leveres vi landbaserte mobilmaster. Felles for begge deler er at trafikken går gjennom bakkebaserte sentraler som det er mulig for myndighetene å kunne kontrollere. Når internettleveransen kommer fra bakken kan myndighetene beregne skatteinntekter, men de vil også være i stand til å sensurere internettleverandørene, slik man for eksempel har gjort med fildelingstjenster som Piratebay og sider kjent for ulovlig innhold som barneporno.

Trussel fra oven

I Afrika har man en situasjon der myndighetene mister kontrollen fullstendig. Nå kan folk i Botswana eller Ghana med mobiltelefonen ta kontakt med en amerikansk Starlink-satellitt. Det spiller ingen rolle om Starlink ikke har kontor i landet. Så lenge folk kan betale for seg får de internett fra en av Starlinks mange satellitter. På denne måten kan et amerikansk firma starte butikk over hodet på både skattevesen og sensurvesen.

Næringslivet også forbanna

I Kenya har Safaricom, en av de største teleperatørene, klaget over at Starlink skaper urettferdig konkurranse ved å tilby høyhastighets internett uten å måtte følge de samme reguleringene som lokale selskaper. Også i Sør-Afrika er Starlink-internett upopulær hos myndighetene. Sør-Afrika har nå forbudt Starlink-innstallasjonspakken, men forbudet blir noe hult, for man kan ikke skyte tusenvis av satellitter ned fra himmelen eller stoppe pakker som kommer i posten. Det kan heller ikke myndighetene i Zimbabwe. Felles for alle de afrikanske landene er at de etterlyser strengere og mer internasjonale regler og reguleringer for satellittbaserte internettjenester.

God dekning

Selv hevder Starlink at de er redningen for Afrika. Starlink mener de skal bringe det Afrikanske kontinentet inn i den høyteknologiske tidsalder. Firmaet har bare delvis rett, fordi satellittene ikke diskrimenerer en øde ørken eller en ubebodd fjelltopp fra et bystrøk. Nå er riktignok satellitt-dekningen bedre i urbane strøk, selv om det er riktig at Starlink bringer internett til noen fullstendig avsidesliggende og underutviklede steder. Starlink er sikre på at dette vil bidra til økonomisk utvikling og utdanning.

Totalt misvisende

Det er afrikanske ledere totalt uenige i. Starlinkpakken koster tusenvis av kroner, og den passer bare for en middelklasse som ikke eksisterer i de områdene som Starlink snakker om. Det vil i beste fall handle om noen lykkelige turister på safari, eller en lokal krigsherre som har begynt å se på realityshov på TV. Afrikanske myndigheter mener det er uten betydning at en og annen lokal høvding får internett fra et amerikansk firma som opererer i himmelen. Det betyr ikke noe som helst for infrastrukturen i landene det gjelder. De afrikanske lederne peker på at folk i periferien ikke en gang har en mobiltelefon. De er ofte analfabeter som sliter på jordet med en okse bak en plog. Selv om noen hadde gitt dem en telefon, ville de uansett ikke fått kjøpt internett av Starlink, fordi de ikke er i besittelse av et internasjonalt betalingskort.

Skal konkurrere i byene

Også for urbane strøk har myndighetene i flere afrikanske land ankepunkter mot det amerikanske firmaet. De mener Starlink konkurrerer ut lokale internettleverandører og er en trussel mot både demokrati og velferd, fordi Starlink ikke lar seg regulere. De trenger ikke følge lokale lover, sensur, eller skatteregler. Selv om Starlink-tjenester ofte er dyrere enn lokale alternativer, er det fristende for folk fordi kundene enkelt kan ta med seg den lille antennen til et annet sted dersom de flytter. For brukerne er det utvilsomt et kult produkt, som sannsynligvis også gir en form for frihet, fordi man ikke overvåkes av egne myndigheter.

Etter at Starlink kom på banen føler de afrikanske landene at de mister all makt og kontroll. De føler seg maktesløse som om de var på vei inn i en ny kolonitid med herrer som bor langt borte.

For dyrt for lavinntektsgrupper

Myndighetene peker på at Starlink er for dyrt for folk i lavinntektsområder. Myndighetene mener derfor at økonomisk vekst i regionen bare kan komme fra en nasjonal målrettet vekst der alle får internett, slik at det kan brukes i opplæring og på skoler. Da trenger myndighetene skatteinntekter, og det er ikke lett å samle inn når firmaet som leverer internett bare har kontor i himmelen.

For dyrt for folk med lavinntekter

Man trenger en pakke med et enkelt Starlink utstyr som en antenne og en ruter. Dette kan kundene bestille vi internett. I tillegg må man installere appen på telefonen. Det er dette utstyret som nå har blitt forbudt i Sør Afrika. Gjennomsnittlig pris i Afrika på Starlink-settet er rundt 3 800 kroner, pluss en månedlig avgift på omtrent 540 kroner. Med andre ord skal det amerikanske firmaet konkurrere med de aller beste kundene til eksisterende internettleverandører som må forholde seg til både lokale reguleringer og skatter.

Mister sensurmulighet

De fleste land, til og med Norge, har internett-sensur. Man snakker bare om hva slags sensur og hvor mye. Noen land som Iran har religiøs kontroll, mens land som Thailand er mer opptatt av å fjerne porno. Noen land sensurerer politiske ytringer som i Kina, - men felles for absolutt alle land er et ønske om nasjonal kontroll av internett. Afrikanske land er ikke noe unntak.

Motstanden vokser

Svært mange afrikanske land uttrykker stor skepsis til at utenlandske selskaper som Starlink kan operere helt fritt uten tilstrekkelig regulering. De mener dette påvirke nasjonal suverenitet og sikkerhet. I tillegg kommer selvsagt det økonomiske aspekt som lisenspenger, skatter og avgifter.

Finnes ikke i KIna

I Afrika har Starlink lettere kunnet ta seg til rette uten at land og myndigheter har klart å skattlegge, regulere eller sensurere. Fordi de enkelte afrikanske landene ikke er like mektige og ressurssterke som land i Vesten og i Asia har Starlink enklere kunnet etablere seg, uten at landene har klart å påføre selskapet regulerende og skattemessige tiltak. For eksempel har Starlink ikke fått tillatelse til å operere i Kina, noe som betyr at dekningen der er ikke-eksisterende. Det samme gjelder for Russland.

Satser hardt på Afrika

På Starlinks nettsted finner vi linker til nettsider for Angola, Burundi, Gambia, Guyana, Kenya, La Rèunion, Mosambique, Mayotte, Namibia, Rwanda, Senegal, Tanzania, Tchad, Togo, Nigeria, Kenya, Mozambique, Rwanda, Malawi, Zambia, Benin, Eswatini, Sierra Leone, Sør-Sudan, Madagaskar, Botswana og Ghana.

Installasjonsvideo for Starlink

Videoen du kan se under er hentet fra Starlinks nettsted. Den harmonerer lite med at Elon Musk og Starlink sier at de kommer som velgjørere som skal sørge for at alle i Afrika får internett. Produktet egner seg bare for velstående som allerede har en eller annen form for internett. De fleste på landsbygda har ikke mobiltelefon eller et kredittkort å betale med. Heller ikke råd til installasjonspakken og månedsgebyret på over fem hundre kroner. Starlink i Afrika passer best til å konkurrere ut eksisterende afrikanske internetttilbydere. De fleste afrikanske land vil ikke lenger bli i stand til å drive effektiv skattlegging, sensur av uønsket materiale, eller annen form for kontroll og regulering. Det vil være en katastrofe for Afrika som kjemper for egen makt og selvråderett.