Foto: Xinhua/theContrapart
Tekst: Rune Ollestad
Dato: 21.09.25
Kina har brukt enorme summer på å utvikle fjell-landet Liangshan. Måten de har gjort dette på kan godt sammenlignes med norsk distriktspolitikk. Her har staten sørget for industriell utvikling, med fremvoksende industriparker. Landbruket med fokus på frukt og grønnsaksproduksjon har fått ultaramoderne maskiner. Også helsevesen, skolevesen og generell it-infrastruktur med høyhastighets-internett er løftet opp på norsk nivå. Selv om regionen er tynt befolket og vanskelig tilgjengelig, har myndighetene valgt å satse skikkelig - som i Norge.
Dyr distriktspolitikk
Det er ikke mer lønnsomt for kineserne å transformere fjellområder enn det er for Norge å lage Atlanterhavsveien til Molde eller andre prestisjeprosjekter. Likevel gjør de det. Og akkurat som i Norge vil man at alle skal ha lynraskt internett over alt. I Kina tror man at vekst og velferd henger sammen med at hele befolkningen drar i takt og er moderne. Det er også den offisielle norske linjen. Den største forskjellen er at utvikligen i Kina går veldig mye fortere, fordi man i Norge først skal krangle om alt først.
Yi-folket
Liangshan Yi er et fjellland i sør i Sichuan-provinsen i Kina med stor grad av selvstyre. Det er hjemsted for den største befolkningen av Yi-folket i landet og er kjent for sitt unike kulturlandskap og dramatiske natur. Yi-folket kan spore sine røtter tilbake til det gamle Qiang-folket i det sørøstlige Tibet. Lingshan har til tross for kommunisme og sentralstyre gjennomgått en dramatisk transformasjon. Gjennom massive statlige investeringer i nye veier og broer har man knyttet tidligere isolerte landsbyer til omverdenen. Man har satt Liangshan på kartet. Men det har kostet. Som i Norge er fryktelig kostbart å bygge veier i fjell og fjorder.
Som Norge
Selv om vi sier at det er lite befolket område er dette en sannhet med modifikasjoner. Kanskje det er det for Kina med sine 1500 millioner mennesker, men det bor faktisk like mange mennesker der som det gjør i Norge, hvilket vi si fem millioner sjeler. Yi-folket utgjør den største etniske gruppen. De har beholdt en stor grad av selvstendighet. Det er mer makt og lokaldemokrati på landsbygda i Kina enn det mange tror. Selvstyret gjør at man i stor grad har klart å ta vare på språk og gamle kulturelle røtter. På grunn av en del fellesnevnere har motparten tatt seg den frihet å sammenligne litt med norske samer. Arrester oss gjerne for dette.
Yi-folket har mye til felles med norske samer, men de har ikke reinsdyr. De er også mange flere enn samene. Hele fem millioner sjeler bor i den vakre fjellheimen som nå har blitt like moderne som grisgrendte strøk i Norge.
Toppen
Tradisjoner
Kun på få områder må alle gjøre som sentralmakten i Beijing sier. Men graden av selvstyre har ført til at mange tradisjoner overlever, kanskje i større grad enn for norske samer, som ikke alltid har hatt et godt forhold til myndighetene. Yi-språket tilhører den tibeto-burmanske språkfamilien. De utviklet et eget piktografisk skriftsystem for over tusen år siden. Dette har senere blitt standardisert til en moderne stavelsesskrift som er i offisiell bruk den dag i dag. I Norge ble samene nektet sitt eget språk. Yi-folket fikk også under kommunismen bevare sine kulturelle røtter og sitt språk, men måtte lære moderne kinesisk.
Forfedre
Til og med den religiøse troen blomstrer som om det aldri skulle ha vært en ateistisk kommunist fra Beijing på besøk. Dette er en av flere årsaker til at vi sammenligner med samer i denne artikkelen. Yi folket har nemlig i likhet med samer en animistisk tro, med en sterk vekt på natur og forfedredyrkelse. Forfedrene ble høyt respektert og sett på som veiledere og beskyttere fra åndeverdenen. Man trodde de kunne påvirke de levendes liv, og kontakten med dem var viktig.
Ild
Akkurat som samene tror Yi-folket at alt i naturen, være seg dyr, planter, steiner og fjell, har en sjel eller ånd. Forholdet til naturen er helt sentralt. Spesielle landskapsformasjoner, som uvanlige steiner eller klipper, blir ansett som hellige steder der man ofrer for å sikre jakt og fiskelykke. Både Yi-folket og samefolket anser ilden som hellig og tror den har en rensende funksjon.
Brutale Norge
Ser man på både klær og kultur er det mange fellestrekk mellom samer og folket i de kinesiske fjellene. Men Liangshi-folket har vært mye heldigere enn de norske samer. I Norge ble samer ble utsatt for en brutal assimileringspolitikk av norske myndigheter. Det inkluderte forbud mot språk og barn ble tatt fra foreldrene og plassert på internatskoler. Det skjedde ikke i Kina. De kommunistiske myndighetene har latt folket beholde kulturen, men ikke uten visse betingelser. De må unngå diskriminering av kjønn og religion i arbeidslivet og ved opptak til skoler. En rimelig pris å betale.
Turist-Eldorado
Liangshan" betyr "De kjølige fjellene". Området var tidligere kjent for sine isolerte "klippelandsbyer" som historisk har ligget på utilgjengelige fjellhyller. Hovedelven som renner gjennom prefekturet heter Anning, og er en sideelv til den mektige Yangtze-elven. Klimaet i Liangshan er subtropisk, men moderert av høyden. Vintrene er milde og relativt tørre, mens somrene er varme og fuktige med mesteparten av nedbøren konsentrert mellom juni og september. Kina åpner seg mer og mer mot verden. Infrastrukturen blir bedre og for turister åpner det seg derfor en helt ny verden, med spektakulære destinasjoner og utrolig natur og arkitektur. Det er bare å kaste seg på knallerten og komme seg avsted.
Hovedsiden