Foto: CC BY 4:0/theContrapart
Tekst: Rune Ollestad/BEIJING
Dato: 24.06.25
-”Da jeg nylig besøkte den forbudte by i Beijing hadde jeg vannblemmer under alle tærne lenge før jeg kom frem til inngangen" sukker redaktør Enerstvedt. Han mener det er noe feil med systemet når myndighetene må torturere de tilreisende før de skal se på hele herligheten.
Finnes virkemidler
-"Jeg er klar over at høyere priser vil være både urettferdig og usolidarisk" sier den frittalende redaktøren, men legger til at han dessverre tor at dette er den eneste veien å gå dersom man vil ha orden i kaoset. Alternativet er i følge redaktøren å ha månedlange ventelister og slippe inn færre mennesker. Da kan man oppretteholde et rimelig prisnivå men sile vekk alle de som ikke er interessert nok til å forberede turen god tid i forveien.
Kø over alt
Motpartenes redaktør er en bereist herre. Ved siste opptelling landet han på 129 land. Han har blant annet besøkt Den kinesiske mur, Peterskirken, Machu Picchu og de karibiske øyer. Han her tråkket av seg turnsko i Caracas, Bangkok, New York og San Fransisco også. I tillegg har det gått med en del sandaler i Algerie, Angola, Sør Afrika og en rekke afrikanske land. Over alt var det kø.
Feil kø
"Problemet for nær sagt alle fantastiske steder der du står i verdensarv og historie er at det eneste du ser er ryggen til personen foran deg, og det eneste du føler, er gnagsår og irritasjon. Man må nærmest være toppidrettsutøver for å ikke ta skade av de lange køene. I Kina nylig skulle Enerstvedt besøke den forbudte by, eller keiserpalasset. Med stoisk ro stilte han seg opp i en tettpakket kø som varte i to timer. Da han endelig kom frem viste det seg at at han hadde stått i feil kø. Han hadde havnet i Nasjonalmuseet som bare ligger et par stenkast unna den forbudte by.
Skrikende unger
-"Det var min egen skyld at jeg ikke fulgte bedre med" innrømmer Enerstvedt, som måtte gå to kilometer til fots før han fant en ny kø som varte to timer. -"Selv om jeg hadde både rikelig med vann og hadde husket solkrem, så var det rett før jeg besvimte av solstikk. I køen observerte han gråtende barn og familier som kranglet. Det var rett og slett umenneskelige forhold.
Toppen
Overturisme har fått stadig økende fokus de seneste årene. Først var det naturskjønne rekreasjonssteder som Kanariøyene eller Thailandske strender som fikk føle turistenes nådeløs fremferd. Så kom turen til byene der myndighetne etterhvert måtte nekte skip anløp og stoppe byggingen av flere hoteller. Nå har turen kommet til mer perifere høykulturelle severdigheter. Nå vurderer man å stenge steder som Machu Pichu i Peru, men kanskje kan lange ventelister eller økte priser også føre til en bedring? Siste ord er ikke sagt i denne saken heller.
Muren er lang
Når man først er inne på Kina er det en rekke steder der man har bommet totalt på hvor langt folk skal tvinges til å gå. Ved den kinesiske murs mest populære inngang må man for eksempel gå lange strekninger før man kommer til gondoler, heiser og andre framkomstmidler som tar deg opp på muren. Muren i seg selv er jo også en endeløs landevei, og det er ikke få mennesker som har følt fortvilelsen ta overhånd når de oppdager at det var som en olympisk øvelse å komme fram til start.
Som sinte maur
Enerstvedt mener mange av verdens mest ikoniske attraksjoner er blitt offer for sin egen berømmelse. I følge UNWTO (Verdens turismeorganisasjon) var det over 1,5 milliarder internasjonale turistankomster i 2023. Bare Den forbudte by alene mottar over 16 millioner besøkende i året. Sosiolog og turismeforsker ved Universitetet i Oslo, Elisabeth Myklebust, har tidligere uttalt at forklarer "en global middelklasse som har råd til å reise, og et ønske om å krysse av kjente steder på bucketlisten er årsaken til elendigheten. Dessverre øker denne middelklassen, spesielt fordi folk i fokerike land som India og Kina har fått bedre råd.
Trusler hjelper ikke
I Roma slynger køene seg som slanger rundt Peterskirken allerede før soloppgang, og i Peru må besøkende til Machu Picchu kjøpe inngangsbilletter på spesifikke tidspunkter og følge nøye regulerte ruter. I tillegg til det personlige ubehaget, får masseturismen konsekvenser for miljø og kultur. Slitasje på bygninger, forsøpling, og press på lokal infrastruktur er noen av utfordringene. Machu Picchu er et godt eksempel – UNESCO har ved flere anledninger advart Peruanske myndigheter mot overturisme, og har truet med å fjerne stedet fra verdensarvlisten dersom tiltak ikke gjennomføres.
Hovedsiden