Foto: pixabay/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 08.06.25
Kina skal bygge verdens største vannkraftprosjekt i Tibet, noe som fører til frykt for “vannbomber” og miljøødeleggelser. Det kinesiske prosjektet alene koster 1370 milliarder kroner. Det er med andre ord verdens største infrastrukturprosjekt og vil kunne gjøre skade som en atombombe.
Verdens dypeste
Verdens dypeste canyon heter Yarlung Tsangpo Grand Canyon. Økologer protesterer mot prosjektet i Kina og sier at dalen er et av de mest verdifulle områdene for biologisk mangfold på planeten jorden. Blant annet finner man Asias høyeste og eldste trær her. Verdens største ansamling av store kattedyr finner du også her. I tillegg kommer sjeldne busker, planter, insekter og alt annet en økolog kan drømme om å studere. Derfor er det uheldig at India og Kina har bestemt seg for å gjøre områdene om til gedigne vannbomber.
Ingen hører på kattene
Kina har allerede annonsert at de skal bygge verdens største vannkraftprosjekt i Tibet nær India. Da indiske politikere fikk høre om planene hoppet de nærmest i taket av raseri. De begynte derfor straks å lage planer for en minst like stor vannbombe på den andre siden av fjelltoppen. Glemt var både ville katter og flotte blomster. Nå er begge de gigantiske landene med over tre milliarder innbyggere til sammen, på full fart til å lage hver sin utrolige vannbombe.
Redd redaktør
Motpartens redaktør var nylig i Arizona og så Grand Canyon med egne øyne. Han ble slått av det gedigne og utrolige synet. Kløften i USA var mye større enn han hadde trodd i sine villeste fantasier. Hvis du så tenker deg amerikanske Grand Canyon ganger tre, så får du den kinesiske versjonen i Tibet. -”Det var et spektakulært syn”, utbryter Jesper Enerstvedt. Han mener man snakker episke dimensjoner på den kinesiske dammen. “Jeg har høydeskrekk også”, så jeg skal i hvert fall ikke dit”, forteller redaktøren.
Sees fra verdensrommet
Kineserne vil bokstavelig talt barrikadere Yarlung Tsangpo. Det blir en demning av så ufattelige dimensjoner at selv en svaksynt vil kunne studere den fra verdensrommet. Inderne kaller den ikke for Yarlung Tsangpo. Ikke tibetanerne heller. De sier som inderne Brahmaputra. I denne konflikten er det ingen som har spurt tibetanerne om hva de mener. Her har verdens to største nasjoner bare kjørt på med hvert sitt gigantomaniske prosjekt.
Toppen
Episke dimensjoner
For de som likte sammenligningen med Grand Canyon i USA, så kan vi opplyse at den nye demningen vil generere tre ganger så mye strøm som den nåværende verdensrekordholderen som også er kinesisk. Den såkalte Tre Kløfter-dammen ved Yangtze-elven skal plutselig bli regnet som en lillebror. Kinesiske myndigheter sier at Tibet-dammen vil ha en kapasitet på 60 000 megawatt. Det er for eksempel 30 ganger så mye som den verdenskjente Hoover-dammen på grensen mellom Nevada og Arizona.
Vann - kilde til krig
Det er ikke første gang man krangler om vann på jordkloden. Og India er ikke noe unntak fra regelen. Tvert imot. På grunn av krigen som plutselig blusset opp med Pakistan forrige måned, suspenderte India en traktat som har vært gjeldende i 65 år for å dele vannet i gigantelven Indus med Pakistan. På en annen kant av landet holder Ganges-vanntraktaten mellom India og Bangladesh på å lage en annen krig. Selv om disse konfliktene er store, er de små i forhold til den nye som er i ferd med å utspille seg i Tibet.
Miljøbevegelsen trist
Ifølge en artikkel i The Times uttrykker indiske parlamentarikere bekymring for at Kina kan bruke vann som et geopolitisk våpen, og at demningen kan gi Kina muligheten til å kontrollere vannstrømmen til India, noe som potensielt kan føre til katastrofale oversvømmelser eller tørke i nedstrømsområdene. Miljøforkjempere og eksperter advarer også om at byggingen av demningen kan ha alvorlige konsekvenser for økosystemet i Yarlung Tsangpo Grand Canyon, som er kjent for sitt unike biologiske mangfold og sjeldne arter.
Storm i vente
Professor Tashi Tsering, en ekspert på vannforvaltning ved Tibet Justice Center, uttaler at "dette prosjektet representerer en alvorlig trussel mot både miljøet og de sosiale strukturene i regionen. Det er viktig at internasjonale aktører engasjerer seg for å sikre bærekraftig utvikling." På den indiske siden har miljøaktivist Dr. Vandana Shiva uttrykt bekymring for at Indias egne planer om å bygge en stor demning på Siang-elven, en av Brahmaputras hovedtilførsler, kan forverre situasjonen. Hun sier: "Å svare på Kinas demning med en egen megademning er ikke løsningen. Vi må fokusere på samarbeid og bærekraftig vannforvaltning
Hovedsiden