Sammenlignes med land i Afrika

Valgsystemet får massiv kritikk

Valgforskere sammenligner systemet med det man finner i land som Kamerun. Folk kan bare stemme på to personer som er forhåndsgodkjent av viktige lobbyister for næringslivet. Nye partier er i realiteten sjanseløse. Det er mindre forskjell på Harris og Trump enn det mange tror.

Foto: Pixabay/motparten
Tekst: Johan Enerstvedt
Dato: 20.10.24

En “valgintegritetsindeks” produsert av Harvard University og University of Sydney plasserer USA på lik linje med land som Kamerun. Partienes praktiske politikk er nærmere hverandre enn Høyre og Arbeiderpartiet i Norge. Amerikanske presidentvalg er en farse og et spill for galleriet. Det er ikke demokratisk. Utenlandske observatører slår igjen fast at politiske partier i USA ikke har muligheten til å oppnå reell makt, på grunn av et udemokratisk og gammeldags system.

Som Kamerun

I ekspertundersøkelsen The Perceptions of Electoral Integrity, (PEI 7.0) kommer USA katastrofalt dårlig ut. I stedet for å bli rangert med Norge og andre store vestlige demokratier, - befinner USA seg sammen med land som Kosovo og Romania. Seniordirektør Sarah Repucci ved Freedom House, en tenketank i Washington DC, mener det er demoraliserende for mange amerikanere å se at det systemet der de skal stemme blir sammenlignet med Kamerun i Afrika – et regime som amerikanere helst ikke vil bli sammenlignet med.

Ikke ekte valg

Gang på gang får det amerikanske folket bare to personer å velge mellom, fra to partier, som til tross for at de prøver å dokumentere forskjeller, er mindre forskjellige enn Arbeiderpartiet og Høyre i Norge. Både innad i USA og utenfor landets grenser snakkes det nå oftere om at valgsytemet er lite demokratisk og dessuten veldig gammeldags.

Umulig

Det har aldri skjedd i USAs historie at et mindre parti har vunnet fram, eller fått muligheten til å påvirke politikken. Nye partier har har ikke en gang kommet til et punkt der de har hatt en reell sjanse. Til det har organisasjonene til både det demokratiske og det republikanske partiet alt for store økonomiske og menneskelige ressurser, - samtidig som et gammeldags valgsystem sørger for at det er umulig for nye partier å oppnå noe som helst.

Gammeldags

Topartisystemet i USA er nesten like gammelt som landet selv. I mer enn to hundre år har hver eneste amerikanske president tilhørt en av de to store politiske grupperingene i landet. Det amerikanske Representantenes hus er det nedre kammeret i USAs kongress, med Senatet som det øvre kammeret. Huset møtes i sørfløyen av United States Capitol. Huset er designet som et topartisystem, med et flertallsparti i regjering og et minoritetsparti i opposisjon.

Først - størst

Mange mennesker sier at de ville stemt på et uavhengig parti eller en uavhengige kandidat, hvis disse partiene hadde noen reell sjanse til å vinne. Det har de ikke, og det er flere grunner til dette. Hovedårsaken er stemmesystemet "først størst" som brukes i USA. Det betyr at det er det partiet som får flest stemmer, enten det er flertall eller ikke, som er det partiet som vinner muligheten. Denne valgordningen gir en enorm fordel til det toparti-systemet som vi ser i dag.

Tvang

Systemet tillater bare ét parti å vinne, og det holder å ha bare én stemme mer enn nummer to på listen. Dette hindrer mindre partier i å delta i valg. Når tre eller flere partier er i et kappløp i et slikt system, har de en klar fordel av å slå seg sammen. Dette foregår altså før velgerne noen gang får avgitt en stemme til en presidentkandidat, og deler raskt ned en lang liste med potensielle partier i to blokker som konkurrerer med hverandre valg etter valg.

Redde

Folk kvier seg for avgi stemme til et mindre parti som velger å delta i valget alene. Selv om mange liker et mindre partis politiske forslag best, stemmer de ikke på det, i frykt for å «kaste bort» stemmen sin på et parti som ikke har noen sjanse til å vinne valget uansett. Folk tvinges til å stemme på den store partikandidaten som er mest akseptabel for dem. I realiteten er det ikke noe ekte demokrati, fordi det bare er en teoretisk mulighet for andre partier å oppnå makt. Da er det bare et spill for galleriet.

Duvergers lov

I statsvitenskap blir dette faktum omtalt som "Duvergers lov". Det skal litt til å lage lover i faget statsvitenskap, en ikke eksakt vitenskap, - fordi mennesker er så surrete at det ikke er mulig å generalisere om noe som helst.

Oversikt

Lik mulighet

Amerikanere og folk som er tilhengere av det amerikanske systemet hevder hardnakket at det politiske systemet gir alle en lik mulighet, men som vist har det altså bare handlet om de to maktblokkene med økomomiske muskler, helt siden ordningen ble innført for over to hundre år siden.

Udemokratisk

Duvergers lov har altså vist seg å holde mål. Kanskje er løsningen for USA å innse at systemet er for gammeldags og for lite demokratisk. Det finnes en rekke alternativer, som er vel utprøvet. En mengde land som Norge, Sverige, Danmark, Brasil, Tyskland og Tyrkia har flerpartisystemer gjennom proporsjonal representasjon. Mange mener USA burde gå over til et slikt system der partier tildeles makt – i henhold til andelen stemmer de får ved valg.

Spill for galleriet

I det nåværende amerikanske systemet, vil et parti med tyve prosent av stemmene i kampen for Representantenes hus, tape hvert eneste valg, og ende opp med å ikke ha noen representasjon i kongressen. Men et lignende system som vi har i Norge ville den samme stemmeandelen gitt partiet tyve prosent av setene i "huset", og dermed utgjøre en viktig maktfaktor.

Som Kina og Russland

Den eneste muligheten mennesker som ikke går i takt har til å få makt i USA er at de en periode skjuler hva de egentlig mener inne i det demokratiske eller republikanske partiet. Omtrent som i Putins Russland eller Xi Jinpings Kina, der kandidater må stake ut ny politisk kurs og lage eventuelle reformer innad i kommunistpartiet. Dette gjorde i sin tid Mikhail Gorbatsjov i Sovjetunionen. I USA skjer akkurat det samme. Amerikanske Alexandria Ocasio-Cortez, som identifiserer seg som en demokratisk sosialist, sitter nå i Kongressen som demokrat. Hun legger ikke skjul på at hun og Joe Biden aldri ville representert det samme partiet i noe demokratisk land.

USA henger ikke med

Internasjonale sammenligninger viser hvordan stemmerestriksjoner er en kvise på Amerikas rompe. Kritikken hagler fra valgeksperter i alle demokratiske land på jordkloden. Den er nærmest unison. USA må skjerpe deg hvis de skal henge med i demokratisk utvikling. I Australia er det obligatorisk å stemme. I Sverige blir alle velgere automatisk registrert. Begge nasjoner rangerer høyt på "valgintegritetsindeksen" fra Harvard University og University of Sydney. USA er ikke en gang på den øverste halvdel av listen.

Tog uten bremser

I dag vet de store økonomiske lokomotivene i USA at de kan sikre sine egne interesser ved å støtte den ene eller den andre blokken mot at de får gjennomslag for det de vil oppnå. Det stilles altså vilkår for støtten. År etter år sørger derfor store økonomiske krefter og organisasjoner for at USA ikke evner å forandre kurs i viktige spørsmål om både innenriks og utenrikspolitiske saker. Alt er kjøpt og betalt på forhånd. Det spiller derfor mindre rolle hvem som tl syvende og sist blir valgt som president. Det er mer en illusjon enn virkelighet.

Halvhjertet

Flere valgkretser i USA har vedtatt endringer i valgreglene. Alaska og Maine prøver nå ut såkalte rangerte valg til føderale og statlige avstemninger, der velgerne som i Norge får en ordnet rangering av kandidatene, der de i stedet for å bare stemme på én velger flere. Også New York tester systemet i noen av sine lokalvalg.

Bra for Norge

Moderne europeisk presse har forstått at det er viktig å skrive om mangler ved de amerikanske valgene fordi konsekvensene av et USA på ville veier er så dyptgripende for alle på jorden, og kanskje spesielt for land som Norge, som både kulturelt, økonomisk og militært har sterke bindinger til USA. Et mer demokratisk USA vil gavne Norge - og ikke minst NATO.

Endring ovenfra

For de millioner av amerikanere som ikke liker verken Biden eller Trump ser det helsvart ut. Mye tyder på at den eneste realistiske måten å endre systemet på er å overbevise, eller i verste fall tvinge de politikerne som allerede har makten – som altså representerer de to etablerte partiene – til å endre reglene for hvordan man velger partier og kandidater.

Det vil si å slippe motparten til.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal