Foto: Pixabay/motparten
Tekst: Johan Enerstvedt
Dato: 29.10.24
Det hjelper lite å være kvinne i politikken. Det skal mye til før amerikanerne må venne seg til å høre "Madame President" i nyhetskanalene. Likevel aner man at noe er i ferd med å skje. Kjønn kan for første gang bli helt avgjørende i det amerikanske presidentvalget, men da må kvinnene mobiliseres.
Trodde feil
John Della Volpe, direktør for meningsmåling ved Harvard Institute of Politics, har uttalt mange av gruppene med menn man trodde ville endre oppfatning, ikke har gjort det. Heller ikke unge nye velgere av hannkjønn tenderer til å gi Kamala en fordel. Slik er det også i Skandinavia, der unge sterke kvinner har fått oppmerksomhet i sosiale medier på grunn av utseendet. Det har ikke hjulpet dem i valgkampen. Der har kvinnene måttet kjempe med de samme skitne virkemidlene og retorikken som mannlige politikere tidligere har hatt monopol på.
Ingen effekt
En undersøkelse utført av nyhetskanalen CBS viser at det er Trump-flertall blant mannfolk i alle aldersklasser. Moderne tider med LGBTQ og Mee Too har ikke hatt forventet effekt. I stedet for å stille flere spørsmål om rettferdighet for kvinner i arbeidslivet, har det blitt for mye av det gode for mange menn. Spesielt blant yngre menn, der mange i USA ser på det som har skjedd de siste ti årene som noe negativt. Mange konservative amerikanere tviholder dessuten på tradisjonelle kjønnsroller.
Hjalp ikke
På mange måter har den amerikanske valgkampen synligjort en tendens man også ser i Skandinavia. Da den finske politikeren "Sanna Marin," ble Finlands statsminister i 2019 fikk hun fikk stor internasjonalt oppmerksomhet, både for sin unge alder (34) og for sitt utseendet. Hun ble ofte fotografert på dansegulvet og bilder av henne florerte i sosiale medier. Folk visste at hun var en god politiker med progressiv politikk og utradisjonell stil. Derfor kom det som en stor overraskelse på mange at heller ikke hun klarte å få et overveldende flertall blant unge mannlige velgere. Tvert imot måtte Sanna Marin også sette sin lit til eget kjønn.
Ulike interesser
Blant kvinner ble Sanna Marin sett på som en rollemodell. Hun var et symbol på moderne lederskap og hadde en inkluderende profil, der hun fokuserte mye på likestilling og sosiale rettigheter. Dette er saker som ofte engasjerer kvinnelige velgere. Blant finske menn var oppfatningene mer delte. Hun fikk til og med kritikk fra konservative mannlige velgere, for å ha overdrevent mange bilder av seg selv i festlige sammenhenger på sosiale medier. Kanskje er det like greit at mannfolkene sutrer, så kan de i det minste ikke beskylde henne for å ha kommet seg fram på grunn av andre ting enn politikk.
Norge som USA
Heller ikke i de andre skandinaviske landene kommer unge, vakre fremadstormende kvinner til dekket bord. De må kjempe for hver eneste politiske meter med de samme skitne triksene som alle andre politikere. Emilie Enger Mehl, Norges justis- og beredskapsminister fra Senterpartiet er intet unntak. I likhet med Marin har hun fått mye oppmerksomhet både for sin ungdom og sitt utseende. Til tross for at hun også deltok i "Kompani Lauritzen” er det ingenting som tyder på at det får innvirkning på stemmesedlene fra mannlige velgere. Det er heller ingenting som tyder på det motsatte.
Oversikt
Svensk unntak
Det eneste unntaket i Skandinavia er svenske Ebba Busch. Flere meningsmålinger har vist at hun har større popularitet blant mannlige velgere enn kvinnelige. Kanskje er det fordi hun har fokusert på mange av de sakene som Trump fokuserer på, nemlig mer konservative verdier med fokus på lov og orden. Kvinnelige prioriterer oftere sosialpolitiske saker, og har derfor funnet andre kandidater de mener er bedre enn Busch.
Dansk kvinne klarte uavgjort
Den danske politikeren Pernille Skipper har også et flertall kvinnelige velgere. Hun er både ung, pen, smart og folketingsmedlem for Enhedslisten, men har måttet kjempe med nebb og klør for å overleve. En dansk kvinnelig politiker som imidlertid har klart å få like stor oppslutning blant begge kjønn er danske Mette Frederiksen. I en undersøkelse utført av Danmarks Statistik og YouGov viser jevn fordeling mellom kjønnene, med ett unntak. Under koronapandemien appellerte hennes lederskap veldig sterkt til kvinnelige velgere. Hun prioriterte familie og velferd på en rettferdig måte som ikke var for kynisk.
Kvinner støtter kvinner
Det normale i Skandinavia er likevel akkurat det samme som vi ser i amerikansk politikk med Kamala Harris. Et godt eksempel på dette er svenske Magdalena Andersson. Hun ble Sveriges første kvinnelige statsminister mye takket være kvinnelige velgere som ga henne massiv støtte. Meningsmålinger som ble utført jevnlig under hele hennes statsministerperiode viste at hun hadde en overlegen støtte fra kvinner mellom tretti og femti år. Skal Kamala Harris ha noen som helst sjanse til å bli USAs neste president bør hun fokusere på akkurat denne aldersgruppen kvinner. Kommer de seg opp av sofaen er mye gjort.
Mye sexisme
Det hjelper lite at hun nylig uttalte til CNN at hun er den beste personen til jobben uavhengig av rase og kjønn. I USA er det enormt mye sexisme som avskrekker en hel masse mannfolk fra å stemme på en kvinne som president. Det er ingen i Harris-kampanjen som fokuserer på dette, kanskje fordi de er smertelig klar over at det er slik, og er redde for å gjøre vondt verre hvis de tar opp temaet.
Bitre menn
Ifølge American Enterprise Institute kan kvinnene komme til å få en betydelig innvirkning på valgresultatet. Kjønn vil helt sikkert bety mer for valg i framtiden. Årsaken er at kvinnene i følge instituttet er bedre utdannet enn menn og jobber i tjenesteytende næringer som er i vekst. Dessuten tjener kvinnene i økende grad mere penger enn menn. Kanskje av slike årsaker kommer det også nedslående nyheter. Andelen unge menn som sier at USA har gått alt for lang i å lage likestilling mellom kjønnene har doblet seg. Det er med andre ord mange bitre menn som også går til urnene.
Frykter late mannfolk
Hvor store forskjellene er for mellom mannlige og kvinnelige stemmeberettigede kommer godt til syne i en undersøkelse utført av avisen New York Times. Trump har 14 prosent flere mannlige stemmer. Blant kvinner ville Kamala Harris vunnet med 12 prosent. Det spiller derfor en enorm rolle hva slags kjønn som går til urnene på valgdagen. Blir det for mange late mannfolk taler dette til Kamala Harris sin fordel. For en ting er hva man sier i en meningsmåling, men det er noe helt annet å komme seg opp om morgenen på en fridag for å gå til urnene. Det kjønnet som som vil mest går sannsynlgvis av med seieren i det kommende valget.
Hovedsiden